Onsdag kom regjeringen med nye tiltak som skal hjelpe nordmenn som sliter med å betale strømregningen. Tiltakene vil gagne de som mottar sosialhjelp og bostøtte.
Regjeringens skal øke bostøtten med 1.500 kroner per måned fra desember til mars, i tillegg kommer 150 kroner per person som bor i boligen. Sosialhjelpsmottakere som ikke får bostøtte, får en egen pott på 100 millioner.
En gladnyhet, skulle man tro, men tiltaket er feilslått, mener Elisabeth Thoresen fra Drammen, leder for den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som har blitt et talerør for mange mottakere av sosiale ytelser.
– Her gjentar regjeringen nødløsningen som de fikk nye kritikk for i november. Den treffer veldig dårlig, slår Thoresen fast.
«Falsk» støtte
I november ga nemlig regjeringen en ekstraordinær utbetaling til de som mottar bostøtte i de delene av landet med høyest strømpriser. Men så kom meldingen fra Nav: tusenlappene de fikk ble tilsvarende trukket fra sosialhjelpen de skulle motta fra Nav i desember.
– For de som mottar sosialhjelp, blir alt som kommer inn på konto, sett på som inntekt. Det betyr at Nav ser den ekstra bostøtten som inntekt, og trekker dette fra sosialhjelpen for neste måned. Folk måtte altså spare den ekstra bostøtten, for å leve av det måneden etter, forklarer Thoresen.
Ordningen fikk mye kritikk. Rødt-representant Mimir Kristjansson sa til E24 at han tviler på at konsekvensen er i tråd med Stortingets intensjon da regjeringens krisepakke ble enstemmig vedtatt. Nå forventer han at regjeringen rydder opp.
– Enten må man legge fram et nytt forslag som sikrer at folk faktisk får beholde disse pengene, eller så får man instruere de aktuelle etatene eller bevilge mer penger til kommunene, sier Kristjansson.
[ Regjeringen vil gi 3.000 kroner i strøm-støtte til studenter ]
Treffer for få
Thoresen mener også regjeringens tiltak treffer for få.
Mange med lavinntekt vil nemlig ikke ha mulighet til å få økt bostøtte. Inntektskravet er nemlig så lavt, at mange med lavinntekt tjener for mye for å ha krav på bostøtte.
Ifølge Husbanken må inntekten for de som bor alene være under 20.771 kroner i måneden for å ha krav på bostøtte. I kommuner med lave boligpriser, er inntektsgrensen enda lavere. Derfor har under 100.000 personer i dag krav på bostøtte.
– Bostøtteordningen i dag er ikke god nok. Minstepensjonister og uføretrygda med minstesats tjener blant annet for mye til å få bostøtte.
Minstesatsen for en enslig uføretrygd er 21.989 kroner før skatt. Dermed mister mange med lavinntekt mulighet til bostøtte.
– Her har regjeringen vært alt for tilbakelente. En ting var kriseløsningen i november, som ikke traff godt, men så viderefører de den fram til mars, når de visste at de høye strømprisene kom til å vedvare.
Thoresen forteller at de hun er i kontakt med, begynner å miste tilliten til staten som skal beskytte dem. På Facebook-gruppene Uføreopprøret og AAP-aksjonen, er frustrasjonen stor.
– Folk har begynt å gi opp. De resignerer, rett og slett.
Lover nye tiltak for «alle»
Thoresen mener regjeringen burde tatt tak i strømprisen på en annen måte.
– Enten ved å åpne opp at flere kan få bostøtte, sette ned strømprisen eller lage en makspris per måned.
Ønsket til Thoresen kan bli oppfylt raskere enn hun hadde sett for seg.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet onsdag milliard-støtte for å dempe husholdningenes strømpris-sjokk. Kilder til VG opplyser at regjeringen jobber med en modell hvor alle strømkunder kan få et betydelig avslag på neste strømregning.
Dette gjøres ifølge VGs kilder gjennom at hvert enkelt strømselskap kan trekke fra et beløp av neste strømregning, og så få dette beløpet refundert fra statskassen senere.
Ifølge Støre er de i sluttfasen med å etablere ordningen som skal treffe alle strømkunder.
– Disse pengene bør kunne være ute rett over nyttår.
