Skuffet over hvor lite som settes av til å løse jordmorkrisa: – Må gi mer penger

Underbemanning som fører til høyt arbeidspress for jordmødrene, er en situasjon vi deler med vårt naboland, Sverige.

Men mens Sverige setter av over 550 millioner kroner fordelt på tre år, som skal gå til å styrke deres fødselsomsorg, har man i Norge satt av 75 millioner, som går spesifikt til rekrutteringstiltak for jordmødre og spesialsykepleiere, og til å styrke fødeavdelingen på Kristiansund sykehus.

– Nå må de gi mer penger til alle sykehusene, slik at man kan tilby et forsvarlig og likt tilbud til alle i Norge, sier leder for Den norske jordmorforening, Kari Aarø.

25 millioner er satt av i statsbudsjettet for å styrke fødetilbudet ved Kristiansund sykehus. Fødeavdelingen ved sykehus ble stengt etter at det manglet fagfolk. Med de 25 millioner kronene skal avdelingen gjenopprettes. I tillegg blir det satt av 50 millioner i rekrutteringstiltak.

Ifølge Aarø er dette positivt, men ikke på noe som helst måte nok.

– Sammenlignet med vårt naboland, blir de 25 millioner kroner til Kristiansund fødeavdeling og 50 millioner i rekrutteringstiltak for lite, mener hun.

For høyt arbeidspress

For noen dager siden skrev Dagsavisen om Ivar Lien (44) fra Sande som måtte forberede seg på å ta over jobben til jordmoren, da samboer Bodil Gilje skulle føde.

Lignende tilfeller har leder for Den norske jordmorforening, Kari Aarø, hørt om for ofte.

– Flere av pasientene som vi har fått tilbakemelding fra klager over deres opplevelse i barselomsorgen. Noen har fått beskjed om å ringe ammehjelpen når de har vært på barselavdelingen. Andre har fått beskjed om å ringe familien sin for å be om hjelp, siden ingen av jordmødrene kunne stille opp, selv om dette er jordmødrene sin jobb, sier hun.

Dette er blant annet noen av konsekvensene man ser som følge av jordmormangelen.

– Det er stor mangel på jordmødre, spesielt inne på helseforetakene, sier Kari Aarø.

De ansatte ved sykehusene har lenge varslet en jordmorkrise, og opplever at stadig flere gravide går til private aktører.

Årsakene til at jordmødre slutter er blant annet krevende arbeidsforhold, og de som jobber med ultralyd er blant dem som går til det private som betaler bedre enn det offentlige.

Aarø forteller at det i dag jobber rundt 3.500 jordmødre i Norge, dette er tallet som dekker aller de som jobber som ledere og rådgivere også.

Ifølge henne trengs det rundt 500 flere jordmødre til, for å gi gravide omsorgen man er pliktet til.

– Men hvor ligger hovedproblemet, er det for få som utdannes eller er problemet at jordmødrene bytter jobb?

– Det utdannes for få, men dette er noe som krever tid, og ja flere bytter jobb på grunn av økt arbeidspress. Så her må man ta tak i begge problemstillingene. Situasjonen slik som den er nå, krever strakstiltak, sier hun.

Ifølge henne er det flere jordmødre som jobber deltid på grunn av økt arbeidspress. Første prioritering må være å få de til å jobbe hundre prosent og å få folk til å stå lengre i jobb.

[ Jordmor i 41 år: – En enorm glede å sende hjem en frisk mor og et friskt barn ]

Helseforetakene må styrkes

– Her må arbeidsplassene gjøre seg mer attraktive ved å tilby bedre lønn og ikke minst mulighet til faglig påfyll, sier hun.

Marieke Claessen, avdelingssjef for gynekologi og fødselshjelp hos Drammen sykehus, har tidligere fortalt Dagsavisen at realiteten er at de tilbyr nesten 100.000 mindre i lønn enn andre sykehus i landet. Noe som gjør at andre sykehus blir mer attraktive for jordmødre.

– Situasjonen har vært slik lenge at helseforetakene klager på at de ikke for nok økonomi til å tilby gode lønnsvilkår, mens regjeringen svarer tilbake at de må løse sine utfordringer innenfor de økonomiske rammene de har gitt, sier leder av jordmorforeningen, Kari Aarø.

Ifølge henne har forrige regjering styrket kommunene med penger til å løse jordmorkrisen, men samtidig har ikke helseforetakene fått noe hjelp.

[ «Jordmor på jorda»: En tippoldemor med mot ]

Har satt av 75 millioner

– Dette er en krise som har blitt varslet lenge. Er det noe denne regjeringen kommer til å prioritere?

– Dette er en sak regjeringen har prioritert gjennom vårt tillegg til budsjettet. Det er satt av totalt 50 millioner kroner til rekrutteringstiltak for jordmødre og spesialsykepleiere. Vi er opptatt av at vi nå må få opp flere utdanningsstillinger for å dekke behovet. På litt lenger sikt vil vi sette i gang en helsepersonellkommisjon som skal se på hvordan vi kan løse utfordringer knyttet til rekruttering og bemanning, sier stortingsrepresentant Even Røed, som er medlem av helse- og omsorgskomiteen.

– Det ble satt av 25 millioner i statsbudsjett til fødeavdelingen på Kristiansund sykehus. Hvorfor prioriterer man ikke andre fødeavdelinger på lik linje ellers i landet også?

– Vi har økt basistilskuddet til sykehusene. Dette gir sykehusene rom for å prioritere utdanning og rekruttering, i tillegg til de nevnte 50 millionene i rekrutteringstiltak. Dette er tiltak som treffer alle. Situasjonen på sykehuset i Kristiansund er spesielt prekær. Derfor mener vi det er riktig å prioritere det særskilt, sier han.

I tillegg til dette, styrker regjeringen også sykehusene med 700 millioner, noe som også gir økt handlingsrom til å blant annet rekruttere.

– Jeg mener at dette er en start, så vil vi fortsette å jobbe med rekrutterings og bemanningsutfordringene framover. Dette innebærer en satsing på utdanningsstillinger og en helsepersonellkommisjon, sier Røed.

[ Jordmor om bemanningen på fødeavdelingene på Østlandet: – Tidvis uforsvarlig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen