Wenche har hatt juletreet oppe i flere uker: – Jeg pleier å si at jeg har tatt julen tilbake

Hos Wenche Ulven Børsum og familien i Drammen har jula startet for lengst. Lenge før andre i det hele tatt har begynt å tenke på jul, lenge før vi vet hvor vi skal feire julaften, før alle julebord, før gavekjøp, og lenge før julestjerner og lys i vinduene.

Julestemning i november

Julestemningen slår inn i dét Dagsavisen tråkker over dørterskelen i det hyggelige julehuset i Drammen. Julemusikken strømmer ut fra høyttalerne, stearinlysene blafrer og mandarinfatene bugner. Her ER det jo jul!

Inne i stua glitrer juletreet med stjernen i toppen, og nissene har for lengst slått seg til ro. De står og sitter rundt omkring, på fjerde uka, akkurat som de pleier. Hos oss andre blir de satt på plass lille julaften. Men hos Wenche ble nissene og den andre julepynten tatt opp fra eskene på loftet rett etter at de siste gresskarene forsvant, og den siste ungeflokken gikk av sted med fornøyde smil og godterier, på Halloween 31. oktober.

– Folk får si hva de vil – jeg ikke vil ikke stresse, ler Wenche, som legger til at hele familien er enige om tidlig juleoppstart, og Wenche presiserer at hun selvsagt respekterer andres valg om litt mer tradisjonell pynte-syklus.

– Jeg har et mål hvert år om at all pynting til jul skal stå ferdig 9. november – til bursdagen min, forteller Wenche.

Da får hun vel god tid på å handle julegaver i ukene fram til jul da, spør vi.

– Det var jeg ferdig med i oktober, det, svarer Wenche.

Selvsagt er hun det. For i ukene før jul, i adventstiden, mens andre vasker og baker og stresser rundt, da vil Wenche bare kose seg.

[ Da «H7» ble malt på vegger, strikket som vottemønster og tisset i snøen ]

UtvidAutomatisk avspilling

Bilde 1 av 7

Julenissene er på plass for lengst (Elisabeth Helgeland Wold)

Travel barndomsjul

– Jeg vokste opp med en litt stressende førjulstid, pappa var gartner og foreldrene mine hadde blomsterbutikk og gartneri, så de var veldig travle, forteller Wenche.

Hun presiserer at de hadde det veldig hyggelig, men det var hektisk. Til og med lille julaften på kvelden og julaften formiddag måtte foreldrene kjøre ut blomster, minnes hun.

– Det ble pyntet til jul lille julaften, etter jeg hadde lagt meg.

Da skjønner vi jo hvorfor julen starter tidlig for Wenche, og derfor bestemte hun seg for at sånn ville ikke hun ha det når hun selv ble voksen.

– Jeg pleier å si at jeg har tatt julen tilbake, smiler Wenche. Og alle som kjenner henne vet at hun pynter tidlig, og at julen er det hyggeligste hun vet.

Før Wenche og ektemann Helge fikk barn, sto det klart for dem at julen skulle være stressfri.

– Vi skulle ha så god tid på pynting at når advent kom, skulle bare kosen stå igjen. Da er huset for lengst ferdig pyntet, og vi får tid til å hygge oss med peiskos, litt baking kanskje, og til å gå turer og til juleverksted – det ER så koselig!

Nå er tvillingdøtrene 22 år og har arvet opphavets begeistring for julen og for å være tidlig ute.

– Begge har for lengst pyntet på hyblene sine, forteller mamma Wenche.

[ Bragernes kirke gjennom 150 år: Fra konservativ og lukket, til åpen og inkluderende ]

Tradisjonell og ny pynt

I fjor fikk juletreet masse ekstra fargerik pynt, som ballonger og flagg i anledning Wenches 50-års dag. Og det sto selvfølgelig ferdigpyntet 9. november.

Men nå er treet tilbake til «normalen». Wenche har hatt nesten den samme pynten alltid, men hun ønsker seg én ny julekule hvert år, en klassisk en, som hun sier, som kan vare lenge.

Om det er hvitt på bakken eller ikke, spiller ikke så stor rolle med hensyn til julestemningen for Wenche.

– Her oppe hvor vi bor, blir det glatt og trasig på vinteren, så det er helt greit at det ikke er vinter enda. Men akkurat på julaften er det hyggelig at det er hvitt og fint, konstaterer Wenche.

Julen hos familien Ulven Børsum står i hele november og i hele desember, men rett over nyttår er det slutt.

– I min oppvekst var det motsatt, der ble det pyntet sent, men til gjengjeld sto juletreet helt til 15. januar, for da har søsteren min bursdag. Det er jo altfor lenge, ler Wenche.

[ Byhistorie: Gode (og ikke så gode) minner fra Park ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen