Nyheter

Ivar (44) måtte stålsette seg på å selv ta imot sønnen – jordmødrene var for opptatte

Da samboeren hadde hatt 25 minutter med pressrier, spurte Ivar Lien om han burde forberede seg på å ta imot sønnen selv. «Det skal du ikke se bort ifra» var svaret fra jordmora som var på vei ut døra.

Vannet gikk brått, 22 dager før termin. Etter to dager til observasjon på Drammen sykehus, ble fødselen til Bodil Gilje (38) satt i gang 6. september.

Før fødselen var Giljes eneste bekymring om samboer Ivar Lien (44) skulle få lov til å være med inn på fødestua. Den bekymringen viste seg å være unødvendig. Ikke bare ble han med, men han måtte tidvis ta over rollen som jordmor.

3,5 timer etter at fødselen ble satt i gang, var Gilje og Liens førstefødte ute i denne verden. Men to av disse timene måtte paret tilbringe alene.

Lien forteller at det ikke manglet på jordmødre som var innom dem i løpet av den aktive fødselen. Faktisk var de i kontakt med alle de fire jordmødrene som var på vakt. Men alle måtte løpe videre til mer prekære situasjoner. Ifølge sykehuset var sju kvinner i aktiv fødsel samtidig med Gilje.

Etter 25 minutter med pressrier og uten jordmor til stede, begynte paret å bli bekymret.

– Da jordmoren var på vei ut døra spurte jeg om situasjonen var slik at jeg måtte ta imot lille Birk selv. Da svarte jordmora: «Ja, det skal du ikke se bort ifra», før hun gikk ut av døra, forteller Ivar Lien.

Ifølge paret var ikke jordmødrene til stede nok til å se hvor fort fødselen gikk. Det var paret selv som til stadighet måtte gjøre jordmødrene oppmerksomme på hva som foregikk. Paret forteller at når jordmødrene endelig kom innom, var de mer opptatt av å fortelle hvorfor de ikke var til stede, enn å fokusere på dem.

– Jeg hadde ikke ofret en tanke på at jeg ikke skulle få én til én oppfølging av en jordmor, forteller Gilje, mens hun triller på lille Birk, som har rukket å bli to måneder.

Ivar Lien (44) og Bodil Gilje (38)

Måtte stålsette seg

Mot slutten av fødselen var det heldigvis vaktskifte, og flere jordmødre kom for å hjelpe til.

– Hadde Birk blitt født to timer tidligere, kunne det ha vært Ivar som måtte ha tatt imot Birk, sier Gilje.

Samboeren jobber som lærer ved Drammen videregående skole, og følte at han måtte ta over en jobb han ikke var kvalifisert til. Birk ble født med navlestrengen rundt halsen, og det ble en akutt situasjon som måtte løses.

– Jeg var redd for at både samboeren min og sønnen vår kunne bli skadet, fordi vi var så mye alene, forteller Lien.

Ba om å sende klage

Bodil Gilje var på barselavdelingen i en uke etter fødselen. Flere av jordmødrene gikk med dårlig samvittighet for at de ikke hadde gitt henne tilstrekkelig oppfølging, og kom innom for å beklage.

Drammen sykehus bekrefter at de mottok flere avviksmeldinger fra jordmødre som var på vakt 6. september. Ifølge Gilje oppfordret jordmødrene henne også til å sende inn en klage på manglende oppfølging.

– Jeg bebreider ikke de som var på jobb – de gjorde så godt de kunne, understreker Gilje.

Det er viktig for paret å være tydelige på at det er ikke jordmødrene de kritiserer, men systemet.

– Denne fødselen gikk bra, til tross for måten Drammen sykehus er organisert på, ikke på grunn av. I ettertid fortalte jordmødrene meg om at de flere ganger har varslet ledelsen om et stort arbeidspress, uten at det har skjedd noe. Det er alvorlig at sykehuset ikke har tar de ansatte på alvor når de sier ifra, sier Lien.

Avdelingssjef Marieke Claessen ved avdeling for Gynekologi og fødselshjelp hos Drammen sykehus bekrefter at de får mange avviksmeldinger om høyt arbeidspress fra sine ansatte.

– Skal ikke skje

Marieke Claessen, avdelingssjef for gynekologi og fødselshjelp hos Drammen sykehus, erkjenner at de ikke var tilstrekkelig til stede under Giljes fødsel.

– Her måtte vi dessverre nedprioritere, fordi det var andre pasienter som trengte mer oppfølging. Dette er noe som ikke skal skje, og det er derfor vi jobber kontinuerlig med våre vaktplaner, sier hun og legger til at dette medfører at deres ansatte må ta noen ekstra vakter, som igjen blir utfordrende over tid.

Hun bekrefter at de får mange avviksmeldinger om høyt arbeidspress fra de ansatte, og spesielt problemer med å rekke god nok én til én-oppfølging.

– Har dere nok jordmødre ved Drammen sykehus?

– Vi har den bemanningen vi trenger for å dekke gjeldende vaktplan, selv om dette medfører overtid for våre ansatte ved akutt sykefravær, sier avdelingssjef Claessen.

På bakgrunn av avviksmeldingene, økt arbeidsbelastning samt økt kompleksitet i svangerskapsomsorgen har sykehuset likevel satt i gang et arbeid for å undersøke om bemanningsplanene bør endres, og dermed rekruttere flere jordmødre.

– Her ser vi på om det er andre ansatte, som for eksempel barnesykepleiere, som kan ta over noen av oppgavene til jordmødrene, for å lette belastningen deres.

Dette skjer foreløpig kun ved Drammen sykehus, men ifølge Claessen skal hele Vestre Viken helseforetak skal bli en del av denne kartleggingen.

Nye krav til jordmødre

I dag jobber cirka 58 jordmødre ved Drammen sykehus, fordelt på 49 årsverk. Siden i vår har fem jordmødre sluttet i jobben, opplyser Claessen.

To av dem gikk ut i pensjon, mens tre gikk til en annen jobb.

Sykehuset har fylt to av de ledige stillingene, men søker fremdeles etter flere jordmødre. De skal også øke bemanningen med ytterligere to jordmødre, som følge av Stortingets omfattende endring av bioteknologiloven i fjor.

Der ble det bestemt at tidlig ultralyd og NIPT-test skal bli tilgjengelig for alle gravide. Ved en slik test gjøres det en analyse av fosterets DNA i en blodprøve fra mor. Det skal også tilbys tidlig ultralyd for alle gravide i 2022 i uke 12–13 av svangerskapet.

– Utfordringen her er at vi har fått nye oppgaver, men samtidig har det ikke kommet flere utdanningsstillinger, sier hun.

I tillegg til flere statlige krav til oppfølgingen av gravide, forteller Claessen at de får inn flere gravide med diabetes, for høy BMI og flere minoritetskvinner som ofte har økt behov for mer omsorg og oppfølging.

Konkurrerer om jordmødrene

Allerede i 2019 konkluderte Riksrevisjonen med at jordmormangelen går utover pasientsikkerheten i fødselsomsorgen. Ifølge Jordmorforbundet mangler det i dag 250 jordmødre på norske fødeavdelinger, mens mankoen i Kommune-Norge har bikket 1000.

Leder Hanne Charlotte Schjeldrup i Jordmorforbundet fortalte i september Dagbladet om økende sykefravær, økende antall jordmødre som slutter og jordmødre som gir tilbakemeldinger om mye overtid og utmattende vakter. Etter et krisemøte med jordmødre og tillitsvalgte konkluderte de med at situasjonen er veldig alvorlig ved flere fødeavdelinger i Norge.

Avdelingssjefen ved sykehuset i Drammen må også konkurrere om jordmødrene som finnes, men lave lønningen gjør jobben krevende.

– Realiteten er at vi tilbyr nesten 100.000 mindre i lønn enn andre sykehus i landet. Dette arbeides det med i foretaksledelsen nå, og jeg håper at vi klarer å tiltrekke oss gode søkere, sier hun.

Kathy Lie (SV)

Skal påvirke regjeringen i riktig retning

– Dette er jo helt forskrekkelig, sier stortingsrepresentant for SV, Kathy Lie. Hun er selv utdannet sykepleier og arbeidet som spesialsykepleier ved Drammen sykehus fram til hun ble heltidspolitiker i 2019.

Ifølge henne er det nødvendig å se på mulighetene for videreutdanning av sykepleiere med lønn, for å øke antall jordmødre.

– Mange sykepleiere som vurderer videreutdanning er etablert med familie og økonomiske forpliktelser, og har ikke råd til ulønnede studier. SV har ønsket en modell med flere utdanningsstillinger, som i ettertid gir arbeidsplikt i en periode. For lav grunnbemanning er i seg selv et hinder mot å beholde de jordmødrene vi har. Hvis hver arbeidsdag er så krevende at hverdagen ikke henger sammen, velger mange noe annet, slår hun fast.

SV har i sitt alternative statsbudsjett satt av 520 millioner som en start på tiltak for å øke grunnbemanningen. Samt 480 millioner for å styrke sykehusøkonomien.

– Det er viktig slik at de dyktige jordmødrene settes i stand til å gjøre en god jobb for alle fødende. Til syvende og sist er det regjeringen som har ansvar for dette. Vi i SV skal gjøre det vi kan for å påvirke dem i riktig retning, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen