Nyheter

Ane fant veien ut av spiseforstyrrelsen: – Jeg så alt jeg kunne gjøre med en frisk kropp

Hva skjer når personer med spiseforstyrrelser vrir fokuset bort fra egen kropp, og over på naturen rundt dem? Det ville Lise Katrine Jepsen Trangsrud finne ut av.

Lenge var hverdagen til Ane Ringstad Næss fylt av av tanker om mat og kropp. Å kontrollere kroppen, ble en måte å kjenne på mestring. Men på et tidspunkt begynte den å kontrollere henne.

– Tanker om mat og kropp var altoppslukende. Det påvirket humør, sanser, behov og følelser i stor grad. Det ble lite plass til selve livet. Det var en grusom tilstand, som jeg ikke ønsker noen, forteller Ane Ringstad Næss.

Da spiseforstyrrelsen tok over, var det på tide å ta kontrollen tilbake. Ane begynte å bruke mer tid på å være til stede i naturen med hele seg. Det kunne være å sitte stille og kjenne på lukter, lyder eller utsikt, men også å bruke kroppen i aktiviteter med ulik intensitet.

Fjelltoppene hun besteg ble stadig høyere, ettersom hun ble friskere. Det ble avgjørende på veien mot å legge spiseforstyrrelsen bak seg. I dag har hun vært frisk i mange år.

– Natur og friluftsliv var sentralt i min tilfriskning. Jeg måtte øve på å kjenne etter hva som var greit for kroppen min, og hva som må vente. Jeg måtte være ærlig og snill mot meg selv.

Samtidig som naturen og friluftsliv hjalp Næss til å bli bedre, ga den henne også motivasjon til å ville bli frisk.

– Jeg så og minnet meg selv på alt jeg kunne gjøre og oppleve med en frisk kropp.

En pause fra kaoset i kroppen

Ane Næss Ringstad er ikke alene i sin erfaring med å bruke naturen for å bli friskere. Hva er det med naturopplevelsen som hjelper personer med spiseforstyrrelser til å bli bedre? Det spørsmålet stilte Lise Katrine Jepsen Trangsrud fra Drammen seg i sin ferske doktorgradsavhandling.

– Vi ser at naturen kan gjøre en forskjell for personer som sliter med spiseforstyrrelser, slår Lise Katrine Jepsen Trangsrud fast.

Sammen med sju kvinner og én mann, gikk Trangsrud turer med hver og en av dem i nærmiljøet deres. Noen av deltakerne i studiet hadde erfaring med friluftsliv, andre ikke.

– Min hovedinteresse gikk på hvilke opplevelser og erfaringer de fikk i naturen, og hvordan de bruker dette i sin hverdag for å få det litt bedre.

Mange vil nok beskrive en tur i fjæra, parken eller skogen som en pause fra hverdagen. Nettopp denne pausen er spesielt viktig for personer som lever med en spiseforstyrrelse.

– Naturopplevelsene blir en viktig pause fra spiseforstyrrelsen, rett og slett, konstaterer Lise.

Lise Katrine Jepsen Trangsrud har tatt doktorgrad

Hverdagsmestring

Ofte når vi snakker om noen som har psykiske helseutfordringer, så tenker folk raskt at dette krever «behandling». Trangsrud var opptatt av å se hvordan hverdagslivet i seg selv kunne bidra til bedring.

– Noen trenger og får behandling av og til, mens andre kanskje mest av alt har behov for noen verktøy til å mestre hverdagen og en metode for hvordan de kan håndtere livet. Jeg var nysgjerrig på å finne ut hva er det med natur og friluftsliv som gjør at de kan klare seg, forteller Lise, som blant annet har bakgrunn som lærer i natur og friluftsliv på folkehøgskole.

Flytter fokuset

– Hvordan er friluftsliv og naturen bra for oss når vi har det vanskelig?

– Man er jo i naturen med hele kroppen sin, og spiseforstyrrelser handler mye om kropp, og mange av dem stenger av kontakten med kroppen sin. Men naturinntrykkene kobler kroppen på igjen, på en annen måte. Jeg så for eksempel at en av de som deltok stadig kjente med hendene, helt ubevisst, på det hun møtte på sin veg, strå som sto i veikanten, for eksempel.

– Kropp er vanskelig for de med spiseforstyrrelser, men hvis man flytter fokus fra tanker og kaos som gjerne handler om dem selv, til sansing ute i naturen, så kan det bidra.

– Vi observerte kroppsspråket og hvordan for eksempel berøring var beroligende. Personer med spiseforstyrrelser forteller ofte om en indre uro, men i naturen ble de roligere. Sanser som lukt og smak ble vesentlige observasjoner. Og utsyn mot fjell og landskap gjorde inntrykk, kunne jeg se. Hvis vi kom til en utsikt eller et vann, stoppet de kanskje og trakk pusten. Noen fikk gode refleksjoner av å se utsikt mot fjellene rundt oss, litt sånn: «Tenk, at de fjellene har vært her bestandig, mens jeg er en liten brikke av dette». Naturen gir et annet perspektiv.

Doktorgrad natur som medisin ved spiseforstyrrelser

Lettere å være seg selv

– Det andre som ble så tydelig på turene våre var at det var lettere å være sammen med andre når man for eksempel går en tur.

For en person med spiseforstyrrelser kan livet ofte være ensomt, og det kan være vanskelig å forholde seg til andre, fokus på kropp og helse tar for mye plass.

– Men da vi var ute og gikk tur, ble naturen som en tredje partner. Fokuset ble rettet mot naturen og omgivelsene, hvis man for eksempel ville ut av en samtale.

Det var også lettere å ta hensyn til å kle seg riktig og å ta med mat når man var ute i naturen, enn det ellers er. Naturen stiller jo det kravet om at man må ha energi for å gå på tur.

– Mange med spiseforstyrrelser synes det er vanskelig å være på steder hvor man blir sett på, men i naturen er det lettere å være seg selv, også når en har dårlige dager.

Viktige funn

Generalsekretær i ROS, Irene Kingswick, mener det er viktig at behandlingsapparatet rundt personer med spiseforstyrrelser er klar over funnene i Trangsruds forskning.

– Det er viktig at behandlingsapparatet og andre som bidrar i tilfriskningsprosessen til mennesker som sliter med eget forhold til kropp, mat og følelser i større grad får øynene opp for betydningen av å koble på naturen, sier Kingswick og legger til:

– Vi håper forskningen til Lise kan bidra til at langt flere behandlingssteder og andre lavterskeltilbud vil tilrettelegge for natur og friluftsliv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen