Det var helt tilfeldig at Heidi Lillegård merket en stor kul på brystet.

Hun hadde vært flinkere til å sjekke seg før, men en dag da hun kjørte til jobb hørte hun på et radioprogram der de oppfordret alle til å sjekke seg.

Samme kveld fant hun stor kul i brystet.

Hun vegret seg for å gå til legen, men en sterk oppfordring av en kollega gjorde at hun bestilte en time. Etter noen dager kom beskjeden. Hun hadde brystkreft.

– Jeg er en positiv person, men da de sa at kulen ikke ser pen ut, da ble det veldig tungt, forteller hun.

Etter å ha kommet seg over sjokket, bestemte hun seg for at diagnosen ikke skulle definere henne. Hun skulle slåss mot kreften med en positiv innstilling og mer trening i hverdagen.

Lillegård forteller at hun før diagnosen ikke var den mest aktive.

– Familielivet tok mye plass og treningen ble nedprioritert hver gang, forteller hun.

Da hun i januar var ferdig med alle behandlingene sine, begynte hun å trene på treningssenteret «Pusterommet» på Drammen sykehus.

– Det å komme i gang med å trene og bruke kroppen hjalp meg til å takle de psykiske og fysiske utfordringen som kommer med kreftbehandlingen. Ikke minst betyr det mye å være med de som har gått gjennom det samme som meg, forteller Lillegård.

Nå håper hun at dette vil bli et fast tilbud til alle som kjemper mot kreft.

[ Nå trengs et krafttak mot kreft ]

Trening mot kreft

Det er stiftelsen Aktiv mot kreft som har etablert treningsrom «Pusterom» på Drammen sykehus. Et Pusterom er et treningsrom hvor kreftpasienter kan trene både før, under og etter behandling med kyndig veiledning fra de ansatte som har spesialkompetanse innen trening og kreft. Stiftelsen Aktiv mot kreft arbeider for å få fysisk aktivitet inn i kreftbehandlingen.

Stiftelsen ble etablert i 2007 av den norske friidrettsutøveren Grete Waitz som var Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider, og Helle Aanesen. Siden oppstarten har Aktiv mot kreft etablert 16 Pusterom på sykehus over hele landet. Pusterommet på Drammen sykehus ble åpnet i 2017.

[ Ingen skal møte kreft og korona alene ]

Bør innføres som behandling

– Vi ønsker at Pusterommene skal bli en standard del av kreftbehandlingstilbudet. Det er jo en tøff behandling som kreftpasientene går gjennom, og trening bidrar til at man står bedre rustet for behandlingen, motvirker bivirkninger, senskader, følgesykdommer og reduserer risiko for tilbakefall, sier Thilda Staubo, prosjektleder i Aktiv mot kreft.

Oslo Economics har på oppdrag fra Aktiv mot kreft utarbeidet en rapport som ser på de samfunnsmessige effektene av at kreftpasienter trener.

Der står det blant annet at trening for kreftpasienter og kreftoverlevende kan gi bedre effekt av kreftbehandlingen, reduserte bivirkninger og føre til at yrkesaktive kan komme tidligere tilbake i arbeid. Dersom 1 av 3 kreftrammede benytter et slikt tilbud anslår rapporten at samfunnsverdien er 170 millioner kroner per år.

– Vi er opptatt av at den tilpassete treningen begynner så raskt som mulig i behandlingsforløpet. Det handler om å forberede seg til det man skal gjennom. Veldig enkelt kan man sammenlikne det med idrettsutøvere som deltar i konkurranser. Ingen stiller til start uten å trene og forberede seg. Derfor er det viktig at pasienter blir henvist til Pusterommet så fort som mulig etter satt diagnose, sier hun.

Jobben stiftelsen har gjort har også blitt nevnt i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet, der det trekkes frem at fysisk aktivitet bør løftes inn i behandlingsforløpet.

– I handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029 står det at fysisk aktivitet skal integreres i relevante pakkeforløp og faglige retningslinjer. Det synes vi er veldig positivt, men opplever også at det er langt fra ord til handling. Dette gapet jobber vi for å tette, forklarer hun.

[ Stortingspolitiker fikk påvist kreft: – Jeg burde ha sjekket meg tidligere ]

Ikke for sent

I Drammen har 245 personer benyttet seg av tilbudet i 2020.

– Mange av dem som trener hos oss forteller at de får en lettere reise både psykisk og fysisk, også med tanke på reduserte bivirkninger og ikke minst en lettere tilbakeføring til jobb, forteller Martine Munthe-Kaas, som er fysioterapeut og Aktiv instruktør i på Pusterommet Drammen sykehus.

Lillegård reagerer på at det ikke finnes nok informasjon om Pusterommet. Hun fikk vite om tilbudet da hun begynte på cellegiftbehandling av sin lege.

– Du må nesten lese deg opp til tilbudet selv, og det er veldig dumt for mange kreftpasienter som trenger en push og ikke minst motivasjon under behandling og etter behandlingene, forteller Lillegård.

Aktiv instruktør Munthe- Kaas er klar over at informasjon om tilbudet ofte gis tilfeldig, men at de helt siden åpningen av tilbudet i 2017 har jobbet aktivt med å gjøre tilbudet kjent blant aktuelle samarbeidspartnere på sykehuset. Aktiv mot kreft jobber for å få tilbudet inn i behandlingsforløpet for kreft.

---

Slik sjekker du brystene selv:

1. Still deg foran speilet i bar overkropp

Stå rett og la armene henge slapt ned. Se nøye på brystene. Har de forandret form siden sist du undersøkte dem? Se etter hevelser, søkk i huden og andre hudforandringer. Peker brystvorten slik som vanlig? Kommer det væske fra brystvorten?

2. Strekk armene i været

Se etter de samme tingene som ovenfor. Har brystene samme form også når du hever armene over hodet? Hvis du har store bryster bør du gjøre resten av undersøkelsen liggende. Da blir det lettere å kjenne etter små klumper.

3. Kjenn på brystene etter klumper

Løft høyre arm over hodet og føl med lette trykk med venstre hånd rundt hele høyre bryst. Bruk strak hånd med flate fingre til å kjenne etter. Det er ofte lettere å kjenne når du er såpet inn eller har tatt på bodylotion.

4. Undersøk hvert bryst «time for time»

Begynn på toppen (klokken 12) og kjenn etter fra kanten av brystet og inn mot brystvorten. Ta for deg «time for time» etter klokka, rundt hele brystet. Gjenta på det andre brystet.

5. Ikke glem armhulene

Let etter kuler i armhulene. Gå systematisk gjennom begge armhulene slik du gjennomgikk brystene. Bruk venstre hånd på høyre armhule, og omvendt.

6. Endringer i brystene trenger ikke bety at du har kreft

Men gå til legen hvis du oppdager forandringer som ikke er normale for deg. Da øker du sjansen for å oppdage brystkreft tidlig. Det er uansett lurt å se og kjenne på brystene annenhver måned.

Kilde: Kreftforeningen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen