Skal utdanne færre økonomer og flere barnevernspedagoger

– Det er behov for økte bevilgninger til barnevern, og vi har bedt om det. Utdanningene innen økonomi og ledelse, som ble styrket i det reviderte statsbudsjettet for 2020, nå blir omprioritert til noe annet. Det betyr at studiekapasiteten i viktige fag blir redusert, og det er veldig vanskelig å drive utvikling når forutsigbarheten er så liten, sier han.

Ved USN betyr det at reduksjon i kapasiteten innenfor blant annet studieprogram i bærekraftslede og innovasjon og entreprenørskap. Derfor håper Aasen at den nye regjeringen prioriterer å opprettholde bevilgningene til disse studiene, når de får anledning til å gjøre endringer i den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett.

Aasen vet ikke enda hvilke studiesteder som vil bli hardest rammet, dersom kuttene blir stående, men sier alle unntatt Rauland, Notodden og Porsgrunn har økonomi- og administrasjonsfag. Universitetsledelsen er imidlertid i gang med å vurdere hvor det smerter minst å kutte.

[ Hengt ut som gjerningsmann: – Jeg våknet opp og hadde fått meldinger fra folk som spurte, er det virkelig deg? ]

Flere kutt

Aasen mener også at det er et stort problem for hele utdanningssektoren i Norge at de har vært tvunget til å kutte utgiftene med en halv prosent årlig, siden 2017, gjennom den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). I statsbudsjett-utkastet til den gamle regjeringen legges det opp til ytterligere 0,5 prosent kutt.

– Totalt dreier det seg om kutt på mellom 60 og 70 millioner siden ABE-reformen ble innført, bare for USN. I utgangspunktet prøvde vi å ta det meste av kuttene ved å effektivisere administrasjonen, men på et tidspunkt var det ikke mulig lenger. Dermed måtte vi kutte i bevilgningene til fakultetene, som går direkte til primærvirksomheten, sier han.

[ Fikk besøk av den siktede: – Han virket ikke frisk ]

– Kan ikke snu på noen uker

Even Amandus Røed, som er nyinnvalgt på Stortinget for Ap, sier at den nye regjeringen vil bruke mer penger enn den forrige på utdanning.

– Vi kommer til å prioritere mer kunnskap og flere studieplasser over hele landet, sier han.

Samtidig understreker han at det er ganske begrenset hva regjeringen kan rekke å endre i årets statsbudsjett, når de skal legge fram sitt forslag innen november.

– Dette budsjettet har den forrige regjeringen brukt et år på å lage, og så skal vi bruke noen uker på å gjøre endringer, sier han, men gjør det klart at regjeringspartiene særlig er motstandere av de flate kuttene som blir gjort gjennom ABE-reformen.

– De flate ostehøvelkuttene er et høyreprosjekt, og vi har sagt vi mener det er en ineffektiv måte å drive effektivisering på, fordi de rammer blindt. Ap er aldri imot å gjøre ting bedre enn i dag, men jeg tror ikke det å si at alle får så og så mye mindre vil gi en god effektiviseringsgevinst.

[ Dette kan Ap og Sp gjøre med statsbudsjettet ]

Studentleder: – Veldig populære studier

Victor G. Simonsen, studenttillitsvalgt ved USN, er også skuffet over kuttene.

– Jeg opplever det sånn at studiene som får færre plasser er veldig populære. Jeg unner barnevern disse plassene, men det hadde vært bedre om andre ikke fikk kutt, sier han.

Han frykter også at ABE-kuttene kan føre til færre studieprogram på sikt, hvis ikke den nye regjeringen snur utviklingen.

Professor: – Lite som kan flyttes på

Tirsdag skrev Dagsavisen om hva regjeringen kan gjøre for å sette sitt preg på statsbudsjettet.

Da sa Jo Thori Lind, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) at den nye regjeringens handlingsrom til å gjøre endringer i statsbudsjettet er ganske begrenset.

– Det er fryktelig lite som kan flyttes på. Veldig mye av pengene skal gå til ting som ligger fast, som pensjoner, skoler, sykehus og så videre, der man ikke bare kan skru på tallene. Så uansett er det ikke så mye handlingsrom. Men det er enda mindre når noen andre har lagt alt på plass. Budsjettarbeid er en ganske kompleks jobb, og det er ikke gjort i en fei å endre på så veldig mye, sa Lind da.