Vurderer å utsette søknad om bønnerop etter negative reaksjoner: – Enorm dekning for en banal sak som to minutters bønnerop

Etter at det ble kjent at Drammen moské på Fjell ønsker å kalle inn til fredagsbønn med bønnerop, har det haglet inn med kommentarer på sosiale medier.

Høyres Fredrik Haaning sier til Drammens Tidende at mange har mistet saken av syne i debatten.

– Dette er jo en viktig og kanskje vanskelig prinsipiell debatt som må tas på en skikkelig måte. Men nå kommer det opp så mye grums. Det er synd. Vi må ha respekt for hverandres syn og føre en edruelig debatt. Ikke som nå hvor diskusjonen går langt utover det saken faktisk dreier seg om, mener Haaning.

Tidligere varaordfører, Yousuf Gilani, mener også at det har skapt rabalder i sosiale medier.

– Når du leser kommentarfeltene og alt raseriet som dukker opp, så er jeg redd for at å innføre bønnerop vil være å helle bensin på bålet. Det skremmer meg når jeg ser debatten. Hvis muslimer og menigheter skal vise det gode ansiktet til religionen, så bør man fokusere på andre ting enn dette, sier Gilani.

[ Frp-talsmann: Blåser i om bønnerop-forbud bryter menneskerettighetene ]

Skremmer bort arbeidsgruppen

Nå mener styreleder i moskeen, Sajid Mukhtar, at debatten har blitt så usaklig at det kommer til å skremme bort potensielle kandidater til arbeidsgruppen som skulle utrede å sende inn en søknad til Drammen kommune.

– Derfor vurderer jeg nå å utsette det til debattklimaet har roet seg og fornuften kommer til syne, sier han og legger til:

– Det har vært enorm dekning for en banal sak som to minutters bønnerop. Jeg trodde ikke det skulle være så betent. Jeg hadde en anelse om at muslimer kvier seg for å delta i den offentlige debatten, og nå er det bekreftet. Vi bør tenke gjennom noe hundre ganger før vi ytrer våre ønsker, sier han.

Tidligere er moskeer i Norge blitt møtt med protester når de har forsøkt å innføre offentlige bønnerop. Det skjedde både i 2000 da moskeen World Islamic Mission i Oslo fikk tillatelse til å praktisere bønnerop fra sine minareter, og siden i 2015. Da fikk også den muslimske foreningen i Sandnessjøen ja fra kommunen. I dag er det ingen av disse som benytter seg av tillatelsen, skrev Vårt Land.

– Mitt inntrykk er at muslimer ikke er velkomne hvis de ønsker å praktisere sin tro offentlig. De må være inne i et hus eller i en moské. Det snakkes om å forby en ting grunnloven klart støtter, det virker som om grunnloven ikke gjelder oss. Det er skremmende å se så mye hat og grums mot Islam og muslimer, sier han.

[ KrF refser Frps forbud mot bønnerop ]

Skuffet over politikere og andre moskeer

Styrelederen vil gjerne svare på spørsmålene som politikerne har om eventuelle bønnerop, før de danner seg en mening, og inviterer dem derfor til moskeen.

– Jeg er spesielt skuffet over politikerne, selv de kan ikke føre en saklig debatt. Nesten ingen har vist oss noen form for støtte. Norge har faktisk religionsfrihet og ytringsfrihet. Alle kommer med sine metoder for hvordan bønnerop kan forbys eller ikke er velkommen, forteller han.

Dagsavisen Fremtiden har tatt en ringerunde til de forskjellige muslimske trossamfunnene i Drammen, for å høre om de også ønsker å søke om å få praktisere bønnerop, men de fleste ønsker ikke å kommentere saken.

En av dem som likevel velger å si noe er leder i Det Tyrkiske Trossamfunn i Drammen og Omegn, Mustafa Gezen.

– Vi har ikke hatt bønnerop som tema verken i vår generalforsamling eller i styret tidligere. Vi følger med diskusjonen som foregår i media og sosial medier. Vi vil ikke kommentere noe mer utover dette siden det ikke er en aktuell problemstilling for oss på nåværende tidspunkt, skriver han i e-post til Dagsavisen Fremtiden.

– Det er jo påfallende at ingen moskeer har kommentert saken, sier styreleder i Drammen moské, Sajid Mukhtar.

– Mest sannsynlig er de også redde for hetsen og hatet de kommer til å få.

[ –Helgheim bør ta sin hatt og gå ]

Får støtte fra nabo

Derimot har moskeen fått støtte fra sin nærmeste nabo, Fjell kirke.

– Vi i den norske kirken får jo lov til å ringe med kirkeklokkene hver søndag klokken 11, hvorfor skal det da være annerledes for muslimene på Fjell? Det er mange muslimer i vårt nærmiljø, og det er viktig at også deres tro blir tatt på alvor. Selv om kirkeklokkene har en lang tradisjon i Norge, så ser samfunnet ut annerledes nå. Vi må være et livssynsåpent samfunn, sier Eilin Ekeland, menighetsrådsleder i Fjell Kirke.

SVs Tony Burner har også skrevet en kommentar i Drammens Tidende, der han påpeker at religionsfrihet og religionsutøvelse tilsynelatende er bra så lenge det ikke gjelder muslimer. Det er inntrykket man kan sitte igjen med etter å ha fulgt den noe intense debatten.

– Vi setter stor pris på støtten fra Fjell kirke som er vår nærmeste nabo og til de få politikere som har støttet oss. De tør å stå fram i det betente debattklima selv om de må regne med at de også vil få mange negative kommentarer, sier Mukhtar og legger til:

– I nødens stund lærer man sine venner å kjenne.

[ Forskere advarer mot å la terror dominere undervisning om islam ]