Som Dagsavisen Fremtiden har omtalt tidligere nekter Drammen kommune å la ansatte løfte Shamini Thevarajah, selv om hun ikke tåler å bli flyttet med løfteheis. Rådmannen har henvist til arbeidsmiljøloven, hvor det står at ansatte har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø og skal skjermes fra «uheldige fysiske belastninger».
Konsekvensen er at hvis Thevarajahs brukerstyrte personlige assistent (BPA) ikke er tilgjengelig, er hun fullstendig avhengig av venner for å komme seg på toalettet eller opp av sengen. I et møte hos hjemmesykepleien i Drammen foreslo de at, ifølge henne, at hun skulle medisineres for å tåle å være sengeliggende.
– Jeg kan ikke skjønne at de heller vil gjøre meg sengeliggende enn å spørre om noen i hjemmetjenesten vil løfte meg. Det gjør at jeg føler meg totalt verdiløs, sa hun til Dagsavisen Fremtiden.
Thevarajah har nemlig ansatt sin egen assistent, som hun får penger til gjennom den statlige BPA-ordningen. Gjennom denne ordningen kan hun sette egne vilkår, som at assistentene må kunne løfte henne. Hun har vedtak på 168 timer med personlig assistanse per uke, men sier det har vist seg umulig å få ansatt flere egnede assistenter.
BPA-en hennes, Elise Fuglestad, sier det går fint å løfte henne med rett teknikk. Arbeidstilsynet anbefaler at løft over 25 kilo unngås. Thevarajah veier cirka 30 kilo, og dermed ville man vært godt innenfor grensen hvis to personer ble satt til å løfte henne sammen.
[ Shamini må be venner om hjelp for å komme seg på do: – Jeg føler meg totalt verdiløs ]
Har rett til tilrettelegging
Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Vibeke Blaker Strand, sier det ser ut som kommunen bryter med flere lovverk.
– Det virker som kommunen bruker arbeidsmiljøloven som argument for å innskrenke rettigheter som ligger i andre lovverk. Kommunen må følge helselovgivningen, likestillings- og diskrimineringsloven og menneskerettighetene, sier Blaker Strand.
Hun påpeker at etter likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 20 har personer med funksjonsnedsettelse rett til egnet individuell tilrettelegging av varige, kommunale tjenestetilbud, slik at den enkelte sikres et likeverdig tilbud.
– Dette dreier seg jo om varige tjenester i hjemmet, og helt grunnleggende behov. Her er vi helt i kjernen av personlig integritet, og da trer denne typen tilretteleggingsplikter inn for fullt. Man kan ikke tilby medisiner for å komme unna disse tilretteleggingsbehovene- og pliktene.
– Har sett seg blind på arbeidsmiljøloven
Etter Blaker Strands vurdering bryter kommunens praksis også trolig med FNs menneskerettighetskonvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som Norge har plikt til å følge. Hun påpeker at etter grunnloven er Norge pålagt å følge de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg.
Hun viser til at etter artikkel 25 i konvensjonen, skal mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres helsehjelp på en måte som sikrer personens verdighet og selvbestemmelsesrett. Artikkel 28 handler om retten til tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse, og etter bestemmelsen skal kommunen sørge for assistanse som er nødvendig på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Blaker strand påpeker også at Arbeidsmiljøloven ikke er helt kategorisk. Arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig», og det skal legges til rette for å «unngå tunge løft». Men lovteksten setter ingen absolutt grense for hvor tungt en arbeidstaker kan løfte.
– Her ser det ut til at man har sett seg blind på arbeidsmiljøloven, og tolker den på en meget formalistisk måte. Dessuten vil det vel også være en mulighet at flere enn én ansatt i hjemmetjenesten arbeider sammen, sier hun.
Ifølge Arbeidstilsynets vurderingsmodell for tungt arbeid bør man unngå enkeltløft på 25 kilo, men dette er kun omtalt som en anbefaling.
– En misforståelse
Marius Storvik er jurist ved UiT Norges arktiske universitet, mener som Blaker Strand at kommunen krenker Thevarajahs grunnleggende rettigheter, og blant annet bryter med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dessuten viser han til helse- og omsorgstjenesteloven.
– Helse- og omsorgstjenesteloven sier man har krav på nødvendige helse og omsorgstjenester og at de skal være verdige og forsvarlige. Det er ingen ting som tyder på at hun har fått nødvendige tjenester, og at tjenestene er verdige eller forsvarlige. Selv om de får en konflikt med arbeidsmiljøloven har de fortsatt en plikt til å gi forsvarlige helsetjenester, sier han.
Han har dessuten liten forståelse for at kommunen ikke klarer å finne en løsning som innebærer at også arbeidsmiljøloven blir fulgt.
– Kommunen kan selv velge hvordan de skal oppfylle rettighetene hun har. Hvis kommunen ikke kan gjøre det på en annen måte må de sende inn to personer. Hvis de mener den eneste måten er å bryte arbeidsmiljøloven, er det bare de som er lite kreative.
– Kan klage
Storvik vurderer det også sånn at hvis Thevarajah klager til Statsforvalteren, vil hun ha en svært god sak.
– Det hun burde gjøre er å be kommunen om et vedtak på at hun ikke kan tilby disse tjenestene. Da kan hun klage til Statsforvalteren, og sånn dette er framstilt vil det overraske om hun ikke får medhold, sier han.
Ifølge Storvik gir forvaltningsloven Thevarajah rett på et skriftlig vedtak.
– Kommunens beslutning om helse- og omsorgstjenester dreier seg om Shaminis rettigheter, noe som gjør det til et enkeltvedtak. Forvaltningslovens paragraf 23 sier at enkeltvedtak som hovedregel skal være skriftlige, og etter forvaltningslovens paragraf 28 kan vedtaket påklages.
Kommunen: «Forsvarlig og verdig»
Hege Torgersen Rokke, kommunalsjef for hjemmetjenester og institusjoner i Drammen, har fått tilsendt juristenes vurderinger på e-post. I en e-post skriver hun at kommunen har forståelse for at Thevarajah er fortvilet over situasjonen. Hun hevder imidlertid at det i lang tid har vært et mål å finne en løsning i samarbeid med henne, som både ivaretar behovene hun har og hensynet til ansattes helse. Hun understreker også at det er kommunen kan velge å tilpasse tilbudet til den enkelte brukeren på flere ulike måter, og at det daglig er mange brukere som mottar hjelp fra to ansatte i stell og forflytting.
Ifølge e-posten er det gjort en tverrfaglig vurdering av hva som er forsvarlig hjelp.
Videre skriver hun følgende:
«Det er kommunens vurdering at brukeren har fått tilbud om forsvarlig og verdig hjelp ut ifra sitt behov i tråd med lovverket. Det er gitt tilbud om ulike alternative løsninger, men av hensyn til taushetsplikten har vi ikke anledning til å gå nærmere inn på de ulike løsningenes innhold».
Hun hevder også at det finnes andre typer hjelpemidler enn løfteheis som kan benyttes for å sikre forsvarlig hjelp.
