Nyheter

Kjøtt, abort og minoritetsbakgrunn trigger nett-trollene mest: – Det går jo inn på meg når jeg blir kalt en møkk-flekk og islamist

I en fersk rapport fra Amnesty opplyser én av fire stortingskandidater at de har opplevd netthets. I Buskerud valgkrets gjør tonen i kommentarfeltet at representanter kvier seg for å delta i debatten.

Oslo  20181001.
Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg la frem hele utvalgets innstilling på en pressekonferanse i APs lokaler mandag. Masud Gharahkhani  har vært leder for utvalget.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I forrige uke fortalte ungdomspolitikerne Rutkay Sabri (AUF) og Martin Jonsterhaug (FpU) om en økende mengde hets, press og trusler etter skoledebatter. Belastningen gjelder ikke bare de yngste politikerne. Den erfarne stortingspolitikeren Jon Helgheim (FrP) fra drammendistriktet sa til Dagsavisen Fremtiden at han står med «hets, hat og stygge meldinger opp til øra».

I en ny rapport fra Amnestys om stortingskandidaters erfaring med netthets, har førstekandidater i alle de største partiene i landet blitt spurt om å delta. 600 har svart på undersøkelsen, og én av fire av de spurte svarer at de har opplevd netthets.

Dagsavisen Fremtiden har kontaktet førstekandidatene i Buskerud valgkrets. Der svarer seks av de ni førstekandidatene at de har fått stygge kommentarer på nett.

Av de spurte i undersøkelsen er det de med minoritetsbakgrunn som opplever å få aller mest hets rettet mot seg som person. Det kjenner Masud Gharahkhani, Arbeiderpartiets førstekandidat i Buskerud, seg igjen i.

– At jeg har den bakgrunnen jeg har forsterker dessverre hetsen jeg mottar. Det går jo inn på meg når jeg blir kalt en møkk-flekk, islamist, onkel Tom eller anklages for å trekke stigen opp etter meg, sier han.

– Men jeg har lært meg å aldri glemme det store bildet. For meg har det hjulpet å huske på at det er mange folk som setter pris på at det finnes tydelige stemmer som meg i offentligheten, fortsetter Gharahkhani.

Morten Wold, Stortingsrepresentant for FrP,  2. visepresident i Stortinget, 
Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen
og Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling.

Kritiserer utseendet

En annen trend som blir tydelig i undersøkelsen, er at sakene som omhandler klima, miljø og innvandring er de som provoserer flest. MDG og FrP er partiene som klart opplever mest hets. Her går det dog mer på sak enn på person.

Jeg spør partienes kandidater i Buskerud om de har opplevd hets.

– Ja, alle politikere har vel det … sier Morten Wold, i en litt spørrende tone. Han sitter på Tinget for FrP i dag, er medlem i utenriks- og forsvarskomiteen og er førstekandidaten fra Buskerud til kommende valg.

– Det starter ofte med politikk, men hvis man innleder en diskusjon, går jo folk tomme for argumenter, og da hender det tonen endrer seg. Det kan gå på hvor du er fra, hvordan du ser ut, hvordan du snakker, fortsetter han.

Morten Wold forteller at hetsen kan gjøre at han holder seg unna visse debatter.

– Det er sjeldent jeg går inn og aktivt deltar i kommentarfeltene på nettavisene. Hvis tonen er grei og saklig så svarer jeg så godt jeg kan. Men når folk debatterer … eller sjikanerer kan man heller si, er det lite formålstjenlig å delta videre, sier han.

På hans personlige profil opplever han spesielt at debatten kan spore av.

– Man kan blokkere og slette og skjule, men jeg prøver jo som best det er å la ting bli liggende. Men hvis det kommer direkte rasisme og angrep på folks legning og etnisitet da må man prøve å moderere, forklarer Wold.

Jeg vet enkelte medlemmer i MDG opplever netthets i så stor grad at de ikke orker delta i debatten. Det ser jeg på med stort alvor, for det er en direkte trussel mot demokratiet

—  Margit Fausko (MDG)

Kjøtt vekker sinne

MDGs førstekandidat i Buskerud, Margit Fausko, er ikke fjern for netthets. Etter en artikkel i Drammens Tidende tok det fyr i kommentarfeltet. Da Fausko kom med uttalelser om at folk kanskje måtte selge bilen og kutte drastisk ned på kjøttinntaket, haglet personangrepene på nett. Hun ble galt gal, dum og anbefalt medisinering.

Heldigvis er ikke dette dagligdags for politikeren.

– Jeg får hets iblant, men ikke så mye, heldigvis, sier Margit Fausko. Hun forteller at det er det hun opplever som relativt ukontroversielle kommentarer om kjøtt fort vekker sinne i folk.

– Jeg kan uttale at vi trenger bedre dyrevelferd og høyere lønn til bonden, og derfor må kjøtt bli dyrere. Og så leser folk bare «dyrere kjøtt». I den debatten har jeg fått kommentarer på utseendet, som for eksempel «hun har nok spist for lite kjøtt, det er derfor hun ser ut som hun gjør». Det syns jeg er utrivelig, sier Fausko.

Spesielt i kommentarfeltene skrives det mye stygt.

– Det er mye usakligheter og vrangforestillinger om hva jeg mener. Våre standpunkter blir vridd på i kommentarfeltene i helt urimelig grad, for å latterliggjøre oss, og spre en motvilje mot vår politikk, sier Fausko, litt oppgitt.

– Gjør det at du kvier deg for å diskutere visse temaer?

– Nei. Men det kan få meg til å ta mindre del i kommentarfeltdebatten, fordi det er så enormt energikrevende. Jeg ønsker jo å være en konstruktiv stemme i de kommentarfeltene som ofte er altfor polarisert og lite saklige. Men på grunn av tonen i debatten må jeg vekte i større grad enn før om jeg skal ta meg tid til den debatten, forklarer hun.

–Du spiser nok for lite kjøtt, det er derfor du ser ut som du gjør, har Margit Fausko fått slengt etter seg, i debatten om kjøttproduksjon. Margit er  førstekandidat for MDG i Buskerud.

Trusler mot barna

Men det er ikke bare partiene på ytterkantene som opplever hets. Også i KrF har førstekandidat i Buskerud, Kjell Erland, opplevd mye hets.

– Den meste går på person. Og på familie. Jeg er jo kristen, og det går i type … «kristentulling». Folk som sier at kristendom ikke har noe å gjøre i politikken. Også har jeg fått trusler mot barna mine, men da sa jeg ifra, sier Erland.

– Jeg har ikke noe problem med det når det bare rammer meg, men når det går utover andre … Det er bare ikke greit, fortsetter han med alvorlig mine.

Også for Erland er det noen saker som skaper mer bråk enn andre.

– Det er jo selvfølgelig abortspørsmålet. Vi blir alltid misforstått i det spørsmålet, folk tror at vi ikke ser kvinnen. Men vi har fokus på kvinnen, vi har bare i tillegg et fokus på at barnet skal ha et rettsvern. I den saken får du mye forhåndsmeninger uten at folk har tenkt over hva det egentlig dreier seg om.

Kjell Erland Grønbeck (KrF).

Mangler rutiner innad i partiet

I Amnestys undersøkelse kommer det fram at flere politikere opplever at de ikke har et system innad i partiet som følger opp netthetsen.

Morten Wold er usikker på hvordan oppfølgingen av netthets er i FrP, men sier at de som føler seg utsatt kan bli bistått av kommunikasjonsavdelingen i partiet.

– Men jeg tror folk håndterer det meste selv, etter beste evne. Så sant man ikke utsettes for noe som er veldig grovt, da kan man jo både rapportere til for eksempel Facebook, eller gå til politiet, sier han.

Både Gharahkani og Fausko opplever god oppfølging av netthets i partiene sine.

– Partiet mitt har klare rutiner for hets. Det er viktig, sier Gharahkani.

– Oppfølginga er god og trygg, og vi har også et samarbeid med politiet. Så jeg føler at vi toppkandidater har et godt sikkerhetsnett rundt oss, sier Fausko.

Men hun er bekymret for grasrotmedlemmer, som ikke kjenner til tilbudet.

– Jeg vet enkelte medlemmer i MDG opplever netthets i så stor grad at de ikke orker delta i debatten. Det ser jeg på med stort alvor, for det er en direkte trussel mot demokratiet.