Nyheter

Husker du Torvhallen og alle kjellerbutikkene?

Damen i ostedisken lot meg smake - hun strakte armen over glassmonteret og jeg fikk forsyne meg rett fra av ostehøvelen. Norvegiaen smakte himmelsk!

Drammen sentrum anno 1960, -70 og -80-årene: Butikkene utgjorde et stort mangfold, og alle dro til byen for å handle.

Folk kom langveis fra til Drammen – vi hadde jo Torvhallen og Londonerbasaren. To ganske så eksotiske innslag i et ellers traust bybilde. Ikke for det, det tusset av butikker, små spesialbutikker og et par store varehus, som Harald Lyche, Emil Jensen og Glasmagasinet.

Det er likevel noen butikker jeg kanskje husker mer fra enn andre. Og som var ekstra spennende, og som dessverre er borte - for lengst.

Torvhallen husker jeg spesielt godt, et kontinetalt innslag på Bragernes torg. Det var liksom både ute og inne på en gang. Det var jo ingen dører å gå inn, men åpent for ferdsel som en slags handlegate, med butikker bak store glassvinduer.

Butikkene inne i Torvhallen hadde tunge glassdører som hadde en slags kost på undersiden, så det ikke skulle trekke og bli kaldt for dem som sto i butikken. Det må ha vært en sensasjon da den nye Torvhallen sto ferdig i 1965. Sikkert også noe av grunnen til at min far har knipset bildene i denne reportasjen.

Forgjengeren til den moderne Torvhallen hadde vært provisoriske brakker som var satt opp etter bybrannen i 1866, og som altså ble stående i nesten 100 år. Den nye, spektakulære og moderne Torvhallen ble tegnet av Nilsen og Grenager, som også har tegnet en rekke andre bygninger i Drammen. Torvhallen fyller hele strekningen mellom Øvre Torggate og Hauges gate.

En vinterdag på hjørnet Bragernes torg og Øvre Torggate på 60-tallet. Foto: A.A. Helgeland

LES OGSÅ: Øystein lyser opp i vintermørket

Noen av butikkene i Torv­hallen lå liksom inne i selve hallen, mens andre butikker hadde inngang ut mot torget. Noen av butikkene jeg husker godt var Optiker Gjessing og urmaker Gill, og at man kunne gå inn til Domus via Torv­hallen. Domus hadde også inngang fra Hauges gate.

I Torvhallen var det utstillingsvinduer innfelt i murveggene, som lyste om kvelden. Det fantes også herreekvipering, barberer, kiosk, bakeriutsalg og parfymeri i Torvhallen. Og øverst på hjørnet lå Thielemanns delikatesse, med snackbaren «Tille» ved siden av.

Jeg tror aldri jeg var der inne i unge år, det var liksom stedet for dem som var mye eldre enn meg, de tøffe guttene med langt hår og olajakker. De spiste rifla pommes frittes med ketsjup av små, hvite pappesker. Da jeg var på mine byturer med mormor var det til konditoriet på Bøhm vi gikk, ikke på gatekjøkken, selv om jeg gjerne hadde hatt lyst til å smake på de rare potetgreiene med ketsjup – det luktet kjempegodt når man gikk forbi.

De gamle brakkene som utgjorde Torvhallen fra rett etter bybrannen i 1866, og sto i nesten 100 år. Foto: Drammen Byarkiv

LES OGSÅ: Ut på tur – (nesten) aldri sur

Kjellerbutikker var det mange av i «gamle» Drammen». Gla´mat for eksempel, var en daglivarebutikk som lå i kjelleren på Drammens Glasmagasin i Nedre Storgate.

Kjellerbutikkene var helt vanlig, hvor man gikk ned en trapp fra gateplan, og inn, eller som Gla´mat, i en etasje under et varemagasin. Litt sånn som matbutikken i underetasjen på Magasin du Nord i København, men kanskje uten den helt store glamfaktoren som finnes der.

Jo, Gla´mat hadde et slags delikatesse-image. Man dro ikke dit for å gjøre storinnkjøp, liksom. Men småhandel kunne forsvares, og hvis det var noe spesielt man skulle ha, som for eksempel ost.

Jeg er sikker på at det er mange drammensere med meg som husker ostedisken på Gla´ mat for mer enn bare osten. En av damene bak disken gjorde i alle fall inntrykk på Elisabeth 10 år. Ansiktet var kritt hvitt, og hun hadde øyenbryn av det helt spesielle slaget, det så ut som de var tegnet på med sort Penol 100.

Det hendte jeg ble med mormor til Gla´ mat, «de er så hyggelige, og jeg får bestandig så god hjelp», sa mormor bestandig. Og da hun ble gammel, og tingene stokket seg litt, gav hun pungen til damen i kassen, som tok ut rett beløp. Snakk om service, og om tillitt.

Mekka var en av de andre butikkene som lå i en kjeller. Der sto også osten i fokus som et kjært og godt minne for undertegnede, og sikkert flere med meg.

Den kjempeblide og dyktige damen bak disken skar villig opp noen osteskiver så det holdt til brødskiva som jeg skulle ha i matpausen på jobben som lå rett over gata. Jeg fikk også smake, hun strakte armen over glassmonteret og jeg fikk forsyne meg rett fra av ostehøvelen – Norvegiaen smakte himmelsk.

Det gikk forresten en litt stygg sladrehistorie om en av byens kjellerbutikker; at hvis eier tok ungdommer i å stjele fra butikken, ble de tatt med inn på bakrommet og barbert på hodet.

Jeg tviler på at historien var sann, men det skal sies at piggsveis defintivt ikke var moderne på 70-tallet, så derfor, hvis vi så noen med barbert hode, så tenkte vi nok vårt.

Emil Jensen hadde også en matbutikk i kjelleren. Mitt største minne derfra, i alle fall det beste, var da jeg kom til kassen med min handlekurv som besto av en sixpack med grønne Aass. Damen spurte om legitimasjon, og smilende kunne jeg vise frem bankkortet – jeg var 28!

LES OGSÅ: «Vi var redde for Sovjet og løse hunder. Vi var i alle fall IKKE redde for USA»