Nyheter

Stadig flere barnehageansatte blir sykemeldt: – De er slitne

Barnehagestyrer Nina Cathrine Dahlen forteller at ekstra oppgaver og redsel for å bli koronasyk tærer på de ansatte. Nav-forsker frykter mange slitne barnehageansatte ender med å bli uføre.

Klokka nærmer seg 15 i Strømsø barnehage. Sola har akkurat smøget seg bak de snøtunge tretoppene, og de første foreldrene er på vei inn porten.

Ute leker barna i grupper, delt av provisoriske gjerder, slik de vi er vant til å se på byggeplassene.

En mor vinker til barnet sitt gjennom vinduet, men må stå ute og vente til en av de ansatte får samlet sammen barnets saker, og tatt på vinterklærene. Vanligvis er dette foreldrenes oppgave, men ikke siden i høst. For å begrense smittespredning ved henting og levering, ligger denne oppgaven nå på de ansatte.

Når man, som Strømsø barnehage, har ekstra oppgaver knyttet til 97 barn, spises tiden av dagen. Dette kommer i tillegg til nye rutiner som hyppig håndvask og renhold, og personalet kan ikke lenger hjelpe hverandre på tvers av avdelinger. De ekstra oppgavene tærer på de ansatte, forklarer barnehagestyrer Nina Cathrine Dahlen.

– De er slitne, og føler seg ubeskytta i møte med alle disse menneskene, som skaper en type angst, fordi man er redd for å bli syk. Både for seg selv, og for å smitte barn i barnehagen. Men selv om de er slitne, så smiler de og står på hele tiden, forteller hun.

Strømsø barnehage

I Strømsø barnehage må barnehageansatte kle på og levere barna, mens foreldrene venter ute av smittevernhensyn. Foto: Emma Huisman Moskvil

Høyt sykefravær enda høyere

Barnehageansatte er allerede den yrkesgruppen med høyest sykefravær. Etter sommeren 2020 viste oversikten over antall sykemeldinger hos Nav en dramatisk økning.

Det legemeldte sykefraværet i barnehagene har steget gjennom året, og økt med 14 prosent.

Nina Cathrine Dahlen er ikke overrasket. Hun leder både Strømsø barnehage og Marienlyst barnehage i Drammen og har totalt 35 ansatte fordelt på de to arbeidsplassene. Hver dag passer disse 118 barn, fordelt på seks kohorter.

Hun tror frykten for å bli syk på jobb, og arbeidsmengden som venter når man kommer tilbake fra en sykemelding, fører til at det tar lengre tid å komme seg tilbake til jobb.

– Vi har fått noen ansatte som møter veggen. Det blir til langtidssykefravær, som det tar tid å komme tilbake fra, forklarer hun.

To ganger har også smitte blant barn og ansatte sendt deler av barnehagen i karantene.

– Hver gang sånne situasjoner dukker opp, skaper det redsel. De ansatte er redde for å bli syke, og for hva det kan bety for ungene sin skyld.

###

Gjerder skiller kohortene ute i Strømsø barnehage. Foto. Emma Huisman Moskvil

Ville velge fritt tidligere

Barnehagene i Drammen var lenge pålagt å holde normale åpningstider, men 2. november fikk de velge å redusere åpningstiden, slik at de kan klare seg med færre ansatte. Dette mener Dahlen burde ha vært et tilbud fra første nedstenging.

– Det er kjempeviktig at vi holder åpent for å ivareta alle barna som trenger et tilbud, men man må også tenke på at de som skal ivareta barna på dagtid, skal holde lengst mulig. Hvis åpningstidene hadde vært redusert fra starten av, slik de ansatte kunne gått i turnus, tror jeg personalet hadde holdt lenger.

Diskusjonen om rødt eller gult tiltaksnivå er det beste for barnehagene, har pågått lenge. Dahlen understreker likevel at de ikke ønsker å gå over til rødt nivå. På gult nivå kan hele avdelinger være sammen, men på rødt må de dele inn i mindre kohorter. Dette mangler mange barnehager areal til, inkludert Strømsø.

– Det kan hende vi må redusere åpningstidene enda mer. Det kommer an på hvor lang tid dette tar, og hvordan viruset utvikler seg. Blir det mer smitte må vi sikre ansatte, barn og foresatte.

###

Ole Magnus Hetland, virksomhetsleder for barnehage i Drammen. Foto: Drammen kommune

Ikke vanlig i kommunene

Virksomhetsleder for barnehage i Drammen kommune, Ole Magnus Hetland, forteller at flere andre kommuner ikke har gitt barnehagestyrerne myndighet til å velge reduserte åpningstider.

På spørsmål om hvorfor barnehagene ikke fikk denne muligheten tidligere, svarer han at det ikke var et tema.

– Da oppblomstringen av viruset kom i høst, ble det tydelig at dette ikke kommer til å gi seg med det første. Vi hadde et møte med alle avdelingslederne i de kommunale barnehagene, som fortalte at de ansatte var slitne. Vi mente avdelingslederne kunne gjøre de beste vurderingene rundt hva som var riktig for sin barnehage.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener flere styrere må gis myndighet til innføre tiltak som redusert åpningstid.

– Mye kan avhjelpes med penger til vikarer, men slett ikke alt. Noen jobber kan ikke løses av vikarer. En barnehageavdeling kan ikke holdes åpen med bare ukvalifiserte vikarer som verken kjenner barna eller barnehagen.

Therese Sundell

Therese Sundell frykter høyt arbeidspress i barnehagene kan gjøre terskelen for å komme tilbake etter sykemelding høyere, og at flere blir uføre. Foto: Privat

Kan miste ansatte

Seniorrådgiver i Nav, Therese Sundell analyserer sykefraværsstatistikk. Hun forklarer at lav terskel for å bli hjemme på grunn av luftveisymptomer er noe av årsaken til høyere andel sykemeldinger.

– I begynnelsen tok det også lengre tid før man fikk svar på koronatesten, og da foretrekker mange sykemelding fra legen.

Nesten halvparten av sykefraværet blant de barnehageansatte er på under to uker, og 1/4 av dette skyldes luftveisymptomer.

Men Sundell er bekymret for hvordan korttidsfraværet påvirker det langvarige sykefraværet.

–  Med et forbudet mot å møte på jobb med luftveisymptomer, øker arbeidspresset på de som er igjen. Økningen i langtidssykefravær kan skyldes at man har risikogrupper som blir sykemeldt, eller er redde for å få korona. Andre vegrer seg for å komme tilbake på jobb, fordi man  ikke orker arbeidspresset.

Med det muterte koronaviruset som en ny trussel og forsinkede vaksiner, frykter hun at mange langtidssyke vil gå over til Arbeidsavklaringspenger, og til slutt falle ut av arbeidslivet.

– Mange skjønner nok at dette kommer til å vare lenge. Vi ser at når sykefraværet øker kraftig, som under finanskrisen og oljekrisen, øker antall tilfeller som går ut sykepengeperioden, over på Aap, og så blir uføre.

Mer fra Dagsavisen