Nyheter

Rundløypenes far

Skautravere med ski på beina koser seg i de flotte rundløypene i Drammensmarka i disse vakre vinterdager. Her er det flott natur, lyst og åpent landskap, gjerne snørikt og med vakre solnedganger. Men hvordan startet egentlig det hele?

Av Tom Helgesen

Det er Bjørn Ringstad (64) fra Egge i Lier som med rette kan tituleres «Rundløypenes far».

Den nå pensjonerte skog- og løypesjefen i Drammen kommune har vært både idémakeren og selve drivkraften for at Tverråsrunden, Skimtrunden og Lommetjernsrunden har sett dagens lys i Drammensmarka.

– Grunnen til at jeg ønsket å etablere Tverråsrunden og Skimtrunden, var opplevelser jeg hadde i barndommen da jeg titt og ofte gikk skiturer med foreldrene mine opp på Skimtplatået. Etter å ha slitt seg opp alle bakkene, var det bare å kjøre ned igjen enten mot Tverken eller Eiksetra. I denne åpne furuskogen med små vann og store myrområder er det jo et nydelig skiterreng som alt for få fikk oppleve. Så tanken ved etableringen var å ha et rundealternativ i det vakreste området i Drammensmarka slik at skifolket fikk opphold i dette området lenger enn den tiden det gikk å halse oppover og renne ned igjen, sier Ringstad.

Rast på Tverråsutsikten i Drammensmarka. Foto: Tom Helgesen

Sønnen ble med

64-åringen er en svært habil o-løper og en kløpper med kart. Utrolig nok ser du knapt hvor disse rundløypene ligger om sommeren. Her må man være nede på detaljnivå for å unngå store steiner, bekkehull og de aller bratteste bakkene. Det er mange hensyn å ta nå man skal prøve å gjøre alle til lags.

Etter populariteten til skiløypene å dømme, så må man si at den pensjonerte skog- og løypesjefen har lykkes godt.

– Tidlig på 2000-tallet trasket sønnen min, Anders, og jeg rundt på Tverråsplatået og Vakkertjernsheia i sommerferiene for å finne den beste traseen. Guttungen måtte være med pappa på jobb, fordi han rett og slett var for liten til å være hjemme aleine, forteller Ringstad og humrer.

– Løypa ble lagt uten felling av store trær og uten naturinngrep, unntaket er vel kun noe nødvendig rydding av «bjørkekratt» som ble utført av løypekjørerne i Drammen kommune, sier han.

– Noen var vel sikkert litt kritiske likevel til å etablere maskinpreparerte løyper i en fra før nokså uberørt natur?

– Ja, men heldigvis hadde jeg en fortid når det gjaldt viltregistreringen i Lier og hadde fri tilgang til opplysningene i Drammen. Særlig orrfuglen liker seg i disse traktene, så derfor ble løypa lagt utenom de viktige leveområdene, forteller han. Likevel kom det leserinnlegg i lokalpressen der Tverråsrunden ble kalt «Skammens løype».

Solnedgang fra Tverråsutsikten. Foto: Tom Helgesen

Vil prioritere folkehelsen

I dag er det ingen diskusjon om «Skammens løype», men pensjonist Ringstad har meninger i dagens debatt også.

– I mine siste 20 år i Drammen kommune har det blitt brukt mer penger på etablering av skiløyper knyttet til idretten enn til folkehelsen. Spørsmålet er hva som er viktigst i vårt løypenett: Er det folkehelsen som skal prioriteres, eller skal det legges til rette for fristil/skøyting også i tradisjonelle skiløyper? Ja, jeg bare spør, når dagens bredde ikke tillater en tilfredsstillende løsning for to stilarter. En får ikke større bredde på løypene ved å hogge ned trær, man må også fjerne stubber, steiner, utvide rør og klopper med mer, forklarer han.

Ringstad er krystallklar på at han mener det er viktigst å prioritere folkehelsen i det ordinære løypenettet. Så får heller de som ønsker å skøyte enten gå på de stedene som er tilrettelagt for skiidretten eller oppsøke områder som har stor nok bredde til at det blir preparert for begge stilarter, mener han.

Mor og datter. Tone Berit Mohagen og Maren Mohagen Luchsinger på skitur i Kamstrupløypa  i Drammensmarka. Foto: Tom Helgesen

Drammensmarkas fire flotteste rundløyper

Alle de fire rundene kan man komme til fra Eiksetra i Lier og Landfalltjern i Drammen.

Tverråsrunden er nærmere fem kilometer, og blir nå preparert med to klassiske spor og med skøyting i midten. 

Skimtrunden er snaue fire kilometer, og ble etablert i samme tidsrom som Tverråsrunden. Den går rundt Skimtvann og møter den gamle løypa fra Sauesetra oppe ved Kristoffermyra.

Lommetjernsrunden er bortimot syv kilometer. Den ligger på det åpne furuplatået under Tverråsen, med Marimyrkrysset i gamle Nedre Eiker kommune og Bolstadveien (traktorveien mellom toppen av Aronsløypa og Tverken) som ytterpunkter. Her er den velrenommerte Kamstrupløypa en del av runden, som går fra Bolstadveien og vestover langs Kamstrupløypa. Fra Marimyrkrysset blir det kursendring østover igjen, så kommer du forbi Lommetjern, før du etter hvert får et glimt av Goliaten og den mektige Tverråsen.

De største rundløypene i Drammensmarka: 1. Tverråsrunden. 2. Skimtrunden. 3. Lommetjernsrunden. 4. Storsteinsfjellrunden.

Denne runden ble etablert noen år seinere enn de to andre rundene, og Lommetjernsrunden ligger også en del høydemeter lavere enn Tverråsrunden og Skimtrunden. Terrenget, særlig mellom Marimyr og Goliaten, er i tillegg mer kupert og krevende. Når det vanligvis også faller mindre snø her, blir denne løypa ofte preparert en del seinere i skisesongen.

– Det har vært et ønske om å kjøre opp gamleløypa mellom Tverken og Vrangen med snøskuter. Dagens trasé av Lommetjernsrunden følger den gamle løypa opp til Goliaten, men å kjøre over isen på Goliaten og Tverråsvann mener jeg ikke er forsvarlig. Derfor brekker løypa noe vestover for å komme igjen på Marimyr, sier mannen som alltid får kartet til å stemme med terrenget.

Fra Tverråsutsikten mot Tverråsvann. Foto: Tom Helgesen

Det er også ei rundløype til i tilknytning til Skimtvarden og Skimtrunden som Bjørn Ringstad ikke har konstruert.

Storsteinsfjellrunden med sine 6-7 kilometer ligger i sin helhet i Lier kommune, og ble etablert i 1970-årene. Mannen bak var var antagelig daværende skogsjef Arne Kildebo i Drammen kommune.

Her må det nevnes at nestoren blant løypekjørerne i Lier kommune, Anders Haverstad, stadig har retta opp litt her og fiksa litt der. Derfor er dette også ei veldig populær rundløype med utsikten fra Storsteinsfjell som et høydepunkt, bokstavelig talt. Deler av denne løypa ligger mer skyggefullt til enn de tre ovennevnte, så her er det flere skautravere som liker seg best når sola begynner å få mer tak.

Bjarne Rud nyter naturen på Lommetjernsrunden i Drammensmarka. Foto: Tom Helgesen