Nyheter

Utstillingen fikk Jasmina (35) til å kaste opp: – Som et monster som beveger seg gjennom rommet

Da utstillingen til Pia Antonsen Rognes var ferdig montert, måtte kurator Jasmina Kemura løpe til toalettet for å kaste opp. Hver dag kommer Drammens 5. klassinger for å besøke utstillingen.

En tung eim siver ut døra fra Buskerud kunstsenter. Gulvet er dekket av svarte gummimatter, og gjennom lokalet bukter et esende, boblende, monster seg gjennom mørket. Det føles trangt - nesten klaustrofobisk.

I den borterste enden blir mørket til lokkende rosa lys, og det svarte, syntetiske materialet til rosa velur som ber om å bli berørt.

Kunstutstillingen "I dine armer", som er å se på Papirbredden til 7. februar, minner lite om klassikerne vi kjenner fra kunsthistorien.

Det er rett og slett litt ubehagelig å se på formene som henger ned fra taket, og som minner om forvridde kropper.

Utstillingsansvarlig Jasmina Kemura får daglig kjenne på ubehaget ved den spesielle installasjonen.

–  Den er som et monster som beveger seg gjennom rommet.  Det - kombinert med den sterke gummilukta - takla jeg dårlig, så noen timer etter at utstillingen var ferdig montert, måtte jeg kaste opp.

Les også: Bragernes kirke får innvendig makeover - for første gang på 67 år

Den indre kroppen

Kunstner Rognes forteller at den sterke lukta var et bevisst virkemiddel i opplevelsen av utstillingen.

– Installasjonen skal være et utrykk for en indre konflikt - mørket vi har inni oss. En slags forvrengt menneskelighet. Jeg tenkte, hva skjer om vi setter en fysisk form på den selvdestruktive indre konflikten vi som mennesker kan kjenne på?

Installasjonen har samtidig en tosidighet - der man har lyst til å klemme det inviterende, myke stoffet innerst i rommet, men også gå ut av lokalet.

Trondheim-baserte Pia Antonsen Rognes står bak utstillingen «I dine armer». Her innhyllet i lyset fra rosa lysrør. Foto: Buskerud kunstsenter

I arbeidet med utstillingen har Rognes utforsket grenselandet mellom det som er trygt og farlig, lek og alvor, nytelse og skade, begjær og avsky.

– Jeg jobber mye med å finne elementer som er tiltrekkende og motbydelig samtidig. Det er kjernen i utstillingen. Det er menneskelig å trekkes mot mørket. Som på nattklubber, der man kan leke, bli lekt med og objektivert, og som i ly av sine mørke lokaler også assosieres med tap av selvkontroll i møte med rus, vold og seksualisert adferd.

Sin første erfaring med å trekkes mot det mørke, husker Antonsen Rognes fra da hun var barn.

– Jeg hadde en liten robothund. En dag flådde jeg pelsen på den, og gjorde den om til et robotmonster, med tenner og blod. Da skjønte jeg hvor nære tingene som er hyggelige og fine, er til det som er ubehagelig. Det er grenselandet mellom det som er trygt og farlig jeg arbeider i.

Les også: Debuterer som MGP-artist: – Teksten traff meg noe voldsomt

Besøk av alle 5. klassingene

En kunstutstilling som kan gi en slik kroppslig reaksjon, og som skal skape følelser av avsky og begjær høres kanskje ut som burde ha en aldersgrense, men daglig kommer Drammens 5. klassinger inn dørene, som en del av Den kulturelle skolesekken, en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen og i videregående opplæring år møte profesjonell kunst og kultur av alle slag.

– Det er mye følelser i omløp når de skal beskrive det de opplever ved å gå gjennom utstillingen. Det trigger noe i den målgruppa. De er i en alder der de begynner å bli klar over sine egne følelser. Spesielt guttene er aktive deltakere som er ganske overraskende. Kanskje det minner om å bevege seg gjennom et videospill som er litt skummelt?