Nyheter

– Det tøffeste jeg har opplevd i politikken

Det å bli vraket fra Buskerud Frps stortingsliste var et hardt slag for Frps Jon Helgheim, men han sier den massive støtten han har fått, fra tilhengere i hele landet, har gjort den vanskelige tiden enklere å takle.

Hvem: Jon Helgheim (39)

Hva: Stortingspolitiker og innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Hvorfor: Det stormer alltid friskt rundt Frp-politiker Helgheim. I høst ble han – til manges overraskelse – vraket fra Buskerud Frps stortingsliste, men i disse dager får han først og fremst tyn for sine støtteerklæringer til Donald Trump.

 Etter de siste dagenes begivenheter i Washington, ser jeg mange drøye kommentarer til deg på Twitter. Hva gjør det med deg?

– Det spesielle på Twitter er at det ser ut til å ha blitt en egen sportsgren blant venstreeliten, der det er om å gjøre å være mest mulig frekk og motbydelig. De liker nok å se på seg selv som intellektuelle og akademikere, men dette er rene personangrep, som handler fint lite om politikk. Men jeg ble tidlig immun mot sånt. Jeg har hele tida tenkt at når jeg først sitter på Stortinget, så får jeg jammen meg gjøre mest mulig ut av de også. Jeg er ikke en slik politiker som sitter mest mulig i ro, fordi forutsetningene kan endre seg i framtida.

– Men du har jo kommet med flere innlegg der du har støttet Trump?

– Jo, men det Trump gjorde for et par dager siden har ødelagt hans ettermæle for all fremtid, slik at det heller ikke blir mulig å snakke om eventuelle positive enkeltsaker framover. Nå er det først og fremst pressedekningen – og da aller mest den amerikanske – av Trumps valgkamp jeg har reagert på. Og sånt vil jeg fortsette med å kommentere. Ja, jeg ble positivt overrasket over Trump i 2018, blant annet grunnet den gode økonomiske utviklingen – og ut ifra alle de dystre spådommene om ham. Siden har det jo skjedd veldig mye, og jeg er ingen stor fan. Jeg har også kalt ham en dust og sagt at han ikke oppfører seg som en statsleder. Støtten har for det meste handlet om enkeltsaker – ikke om Trump som person.

– I november ble det nærmest ramaskrik blant dine tilhengere, da du ble vraket fra Buskerud Frps stortingsliste. Siden har godt over 4.000 mennesker skrevet under på at de fortsatt vil ha deg på Tinget. Hvordan føles det?

– Støtten har vært helt overveldende, og det har gjort det tøffeste jeg har opplevd i politikken enklere å håndtere. Så mange dype og intense støtteerklæringer, hvorav noen som nærmest har gått over i sinne og frustrasjon, har gjort meg trygg på at dette ikke hendte fordi partiet egentlig ikke ville ha meg. Meldingene har kommet fra hele landet – og til og med noen fra Sverige, og det har varmet voldsomt. Dette hadde vært så mye tøffere å takle hvis det faktisk var slik at jeg ikke var ønsket. At det var takken liksom, for å ha stilt opp i disse fire årene.

– Hva hendte egentlig med forslaget om å nominere deg på Oslo Frps valgliste?

– Nå har det vært såpass mye bråk i Oslo at hele prosessen er utsatt. Jeg har fått henvendelser fra både Oslo og andre steder, men planlegger ikke noe i den forbindelse. Skulle det komme en formell henvendelse, skal jeg vurdere det seriøst, men jeg forholder meg helt i ro. Dette gir meg jo også tid til å tenke på min egen politiske framtid, som akkurat nå er ganske usikker, men jeg har ikke landa på noe ennå.

Les også: Vraket i Buskerud Frp – nå foreslås Helgheim på Oslo-listen

– Hvem var din barndomshelt?

Det var nok først og fremst Carl I. Hagen, men også Nei til EU-general Anne Enger Lahnstein og enkelte andre partiledere. Jeg ble veldig tidlig opptatt av politikk, men det var helt i det stille. Denne fascinasjonen har alltid ligget der, og var noe jeg gikk og drømte om lenge, selv om jeg ikke var synlig eller aktiv i politikken før jeg var godt oppi 20-årene – etter at jeg helt tilfeldig endte opp i et styremøte i Drammen Frp. I ungdommen trodde jeg ikke det var mulig for meg å bli politiker. Jeg ante heller ikke hva som skulle til, og trodde ikke det kunne være noe for en bygdegutt fra Hokksund.

– Hvordan har du opplevd koronatiden?

– Det kan bli for mye – av både hjemmekontor og hjemmeskole, men det har vært positivt å tilbringe mer tid med familien. Samtidig er det dypt tragisk for alle som permitteres eller nå sitter i usikre jobber. Jeg tenker mye på dem, og ser at det kan slå veldig uheldig ut for barna som mister all sosial omgang, læring og fellesskap. Selv om jeg akkurat nå befinner meg i en ganske usikker situasjon selv, er det veldig mange som har det mye verre. Jeg er så imponert over hvordan folk tross alt takler dette, selv om det må tære på nå.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være i overkant selvkritisk. Etter en debatt for eksempel, som åpenbart gikk veldig bra, kan jeg likevel være veldig misfornøyd med meg selv, fordi det var ett poeng jeg glemte å ta med. Sånt skjer altfor ofte, men jeg øver meg stadig – på å kunne glede meg over ting som går bra.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En som ikke har korona.