Nyheter

I dag opprettes Drammen kulturråd: – Kultur har vært nedprioritert i Drammen i 15 år

Over 200 privatpersoner og kulturaktører har allerede meldt seg inn i Drammen kulturråd - som offisielt stiftes på torsdag. De håper å bli en maktfaktor.

Det er rundt et år siden kommunestyret vedtok at de ville opprette et kulturråd i Drammen - for å tale kulturens sak, være en lobbyorganisasjon og koordinere kultur-Drammen slik idrettsrådet gjør. 10. desember skal det stiftes rent offisielt. Og det var på tide, mener Kai Gustavsen, som har sittet i interimstyret som er ferdige med jobben sin i kveld, 10. desember, når det er generalforsamling.

– Det er ingen som engasjerer seg i kulturmidlene i kommunen. Derfor trenger kulturlivet en lobbyorganisasjon som har mulighet til å hjelpe politikere til å prioritere dette, sier han.

– Det er helt klart at Drammen som Norges femte største by har behov for et kulturråd.

LES OGSÅ: Bløyta som skal samle kultur-Drammen

200 medlemmer

Selv om rådet ikke stiftes før torsdag har det allerede bikka 200 medlemmer. Rundt halvparten er privatpersoner, og rundt halvparten er kulturaktører og -organisasjoner, forteller Gustavsen.

– At det er så mange med allerede dokumenterer at kulturlivet ønsker et kulturråd. Jeg håper politikerne og adminstrasjonen tar godt imot det nye kulturrådet når de kommer opp og stor. Jeg tror de har behov for oss, og vi har behov for dem, sier Gustavsen.

Han og interimstyret (som utenom Kai består av Kikki Hovland, Jon Steen og Thea Glimsdal Temte) har kommet med forslag til styret - og de vil ha Magnar Bergo som leder. Han er en kjent kar i kulturlivet og nærmiljøet, har blant annet vært styreleder i Nasjonal Jazzscene samt sittet på Stortinget. Bergo ønsker ikke å kommentere noe som har med kulturrådet å gjøre før etter møtet torsdag.

Store forventninger

Og det er allerede store forventninger til rådet. Mange av de største aktørene i byen er med, slik som Brageteateret. Teaterets sjef Nils Petter Mørland mener det var naturlig å bli med i en slik sammenslutning. Han er spent på hva som vil bli rådets mål og mandat. Men er overbevist om at det trengs:

– Kultur har en tendens til å bli en salderingspost, både økonomisk og generelt i samfunnet. Men om man ser på kultur under ett, ser man hvor stor del det utgjør av dagliglivet og økonomien. Hvor stor plass det tar i livene til folk. Alle tiltak som gjør at den stemmen får en større gjennomslagskraft er av det gode, sier han.

Nils Petter Mørland er svært positiv til at det opprettes kulturråd i Drammen. Foto: Brageteateret

Håpet er at rådet kan bidra til at kulturen i Drammen snakker med én felles stemme i flere viktige saker. Og samtidig kan få en arena for å dele erfaringer.

– Vi vil bidra med det vi kan. Vi har et fylkesnedslagsfelt, og det tenker vi er et interessant perspektiv for Drammens del. Drammen er en av de større byene i Viken, og bør se sin posisjon som kulturkommune inn i et fylkesperspektiv. Vi vil gjerne løfte fram det, sier Mørland.

Også teaterets styreleder, Jo Vestly, har meldt seg inn - som privatperson.

– Fra min side handler det om at jeg ser nytten av et slikt forum. Det har vært etterspurt lenge. Jeg håper de får det til skikkelig bra, sier han.

Vil bli en maktfaktor

Og Gustavsen mener rådet har alle forutsetninger for å bli en maktfaktor, hvis de jobber godt..

– Det jeg håper kulturrådet vil oppnå er at når vi gjør opp status etter 3-4 år så har kultur fått en mye større plass i kommunebudsjettet, og også tilgang til større statlige midler enn nå. Rådet må være er en lobbyorganisasjon for kulturlivet. Vi vil være med og prioritere hva politikerne bør satse på, både når det gjelder drift og investeringer, sier han.

Gustavsen har noen tanker allerede, men understreker at det er hans personlige tanker, ikke rådets:

– Jeg mener for eksempel at man bør prioritere Drammen Scener. De er totalt underfinansiert, som betyr at de i stor grad må vente på leietakere som har råd til å leie. Det er de største, kommersielle aktørene som kommer inn. Og vi har en veldig god kammermusikk/klassisk-festival i Drammen, men de er også drevet nesten utelukkende på trass. Johan Halvorsen-festivalen har vist seg levedyktige i mange år, så de burde få støtte slik at de kan satse mer profesjonelt, sier Gustavsen, og legger til:

– Et annet eksempel er øvingslokaler, der Drammen henger langt bak. Det er også få stimuleringsordninger i Drammen sammenlignet med andre kommuner.

LES OGSÅ: Gir 50.000 til julefeiring i annerledesåret

Samling i bånn

Både Mørland og Gustavsen peker på at kulturen ikke har samme samarbeidstradisjon som idretten tradisjonelt har hatt. I kulturen har det i større grad vært samarbeid internt i sektorer. Det kunne være noe som ville gjort jobben for rådet vanskeligere, men Gustavsen tror dette året kan ha endret det:

– Det er et prosjekt som var dømt til å mislykkes, men så kom pandemien og viste hvor viktig det er å stå sammen. Så nå har jeg virkelig tro på at det kan lykkes, sier han.

Koronapandemien har fått store konsekvenser for mange kulturaktører. Gustavsen mener likevel det er noe annet som er mer utfordrende:

– At kommunen sliter økonomisk er en større utfordring enn pandemien. Men det betyr ikke at kultur, som har vært underprioritert i Drammen i 15 år, fortsatt bør nedprioriteres, sier han.

Han er mildt sagt kritisk til kommunens prioriteringer:

– Drammen ble kåret til årets kulturkommune. Det var for de fleste i kulturlivet helt uforståelig. Det er bra ting som skjer i kommunen, men at det skjer noe betyr ikke at det er et godt kulturliv. For eksempel er det mange som ønsker at Union Scene i enda større grad benyttes til kulturell virksomhet. Da må det kommunale bidraget gi rom for det, sier han.

– Alt kan dessverre ikke løses ved egeninntekter, selv om de er dyktige på konferanse og eventer.

LES OGSÅ: Sjokkert over millionkutt for kulturen

– Kan ikke overse oss

Han mener kulturfeltet har vært neglisjert i mange år, spesielt under det forrige politiske styret i Drammen.

– Jeg vil påstå at grunnen til at Drammen henger så mye etter er arven som kom via Høyre og Frp. De hadde mange andre ting de prioriterte. Jeg hadde et håp om at et skifte skulle gi litt bedre vilkår, sier han. Foreløpig ser det ikke slik ut, om man ser på rådmannens foreslåtte budsjett. Men kulturrådet er et steg på veien, tror han.

– Jeg tror mange har resignert litt med tanke på kommunens kulturpolitikk. Men hvis rådet jobber godt nå, kan man få litt tro på utvikling i sektoren igjen.

Men det forutsetter godt arbeid opp mot både politikerne og rådmannen.

– Vi har hatt veldig god dialog både med politikere og administrasjon. Det er slik jeg ser det ønsket fra deres side at vi kommer opp og står. Nå som det er 200 medlemmer, og rundt 100 av dem er organisasjoner – kor, korps, teatre og museer i Drammen, så kan de ikke se bort fra rådet. Det er allerede en maktfaktor, sier han.

LES OGSÅ: Advokatklage, hets og kok i sosiale medier: nå får de endelig tilskuddet tilbake