På tirsdagens formannskapsmøte i Drammen skal politikerne vedta samarbeidsavtaler med mange av grunneierne rundt den gamle sykehustomta. Dermed begynner man arbeidet med hvordan det gamle sykehusområdet skal bli når det nye sykehuset på Brakerøya står ferdig i 2024/2025.
Vil beholde høyblokka
Avtalene sier at man skal legge til grunn en rapport som ble laget i fjor, som så på forskjellige muligheter for utvikling av sykehusområdet.
Den tok for seg mange alternativer for utbygging i området. Alle alternativene hadde noe til felles: området skal primært bestå av boliger, sterkt fokus på grønt byliv og åpning av bekken som i dag ligger under bakken, mindre bilbaserte løsninger og å beholde og integrere høyblokka som i dag tilhører sykehuset.
Det er grupper av forskjellige arkitekt- og konsulentfirmaer som har kommet med ideer til mulige prosjekter i den såkalte mulighetsstudien. Forslagene er kun innspill til kommunen, ikke konkurrerende prosjekter der det ene skal vedtas og det andre vrakes - men i vedtaket til formannskapet tirsdag ligger det an til at man skal legge disse innspillene og rapporten til grunn.
:quality(70):focal(324x231:334x241)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UB3ZVVZLYZO2UZNQP6NELAUMAM.png)
Slik ser Norconsult og Nordic Office of Architecture for seg at et av boligområdene kan se ut. Foto: Norconsult / Nordic Office of Architecture
Solcellepaneler og bilfrie gater
Alle forslagene går inn for bilfrie gater i større eller mindre grad - noen kun mellom kvartalene, med bilvei rundt og i boligområdene, mens andre går inn for mer omfattende bilfrie områder. Flere av arkitekt- og ingeniørfirmaene går inn for bruk av solceller til lokal energiproduksjon - for eksempel på hustak.
I rapporten er det vurderinger fra en komité bestående av folk både fra arkitektmiljøet, Drammen kommune, Vestre Viken HF og konsulentfirmaer. De er positive til at energi bør produseres lokalt, men fastslår ikke at det bør bygges solcellepaneler.
De går også inn for at flere gater bør være bilfrie - altså tilpasset gående, syklende og eventuelt kollektivtrafikk - og at det bør bygges såkalte «mobilitetshubs» nær knutepunkter for kollektivtrafikk. Mobilitetshubs kan enkelt forklares som en slags parkeringshus - tanken er at folk som har bil skal parkere i disse, og at det også skal være sykkelparkering, blant annet. De ser også for seg at det skal være matbutikker eller annet i bygget sånn at folk ikke trenger å kjøre et annet sted for å handle.
Målet er lavere bilavhengighet. De anbefaler mer bruk av gangvei mellom boligområdene og aktivitetsområdene, kombinert med en såkalt grønn aktivitetsloop (se lengre nedi saka) sånn at barn i større grad kan gå til fritidsaktiviteter heller enn å bli kjørt - for eksempel.
Samtidig åpner såkalte mobilitetshubs for at boligprosjekter kan planlegges med færre parkeringsplasser. Det har også vært diskutert å gjøre noe lignende f. eks. i Konnerud sentrum-planene.
:quality(70):focal(340x182:350x192)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/YRLMNUCXUFUEFWYSS7H527KIQQ.png)
Fragment, Vill Urbanisme, Vill Energi, Økologi Og Bærekraft, Trøbbelskytter, Nabolagshager,og Hoi! ser for seg noe slikt i sitt prosjekt, som har hvoedfokus på gjenbruk og bærekraft. Illustrasjonen er laget av de nevnte selskapene.
12-14 etasjer
Alle prosjektene går inn for å bevare høyblokka på sykehustomta. Komiteen tar ikke direkte stilling til dette, men skriver at hvis høyblokka blir videreført bør det bygges utearealer og også være andre fellesarealer i tilknytning til bygget. De ser til og med for seg at det kan bli en turistattraksjon:
«Toppetasjen og eventuell takterrasse bør vurderes for offentlig tilgjengelige funksjoner, og dette har et potensiale for å bli en attraksjon på Bragernes.»
Bortsett fra dette anbefaler komiteen ikke flere høyhus. De vil at området skal stå i stil til bebyggelsen rundt, og ha en naturlig overgang til det engelske kvartal - det attraktive villastrøket med gamle trehus som ligger svært nærme dagens sykehus. Flere av teamene foreslår at området rundt kvartalet bør være småhus- eller rekkehusbasert. Husene i det engelske kvartal blir altså ikke direkte berørt og det er ikke grunneierne her kommunen skal inngå avtaler med.
Men enkelte av prosjektforslagene går også inn for flere høyhus enn komiteen som har vurdert forslagene ønsker. Fire firmaer, blant annet Cowi, som har utarbeidet det ene forslaget, mener tomta der sykehuset er i dag kan gjøres om til høye boligblokker:
«Området Sykehuset skal bestå av fem boligtårn, med høyder på 12-14 etasjer. Teamet påpeker at en beliggenhet inntil åsen under Spiralen gir mulighet til større høyder på bebyggelsen. To av disse tårnene er en ombygging av eksisterende høyblokk.»
Ellers legger de fleste planene til grunn at byggene ikke bør overstige 3-4 etasjer.
:quality(70):focal(431x344:441x354)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/OZ7SAQPVZKMB2JUWZDLSGWST5I.png)
Selskapene Arkitema, Dronninga landskap, Civitas og Cowi fokuserte på hvordan området kunne bidra til å komplettere Drammen sentrum. Bildet er hentet fra deres prosjektforslag. Illustrasjon: Arkitema, Dronninga landskap, Civitas og Cowi
Skole og parker
Vurderingskomiteen er begeistra for en løsning fra firmaene Norconsult og Nordic som handler om en såkalt aktivitetsloop.
I korte trekk vil de ta utgangspunkt i eksisterende grøntområder, og utvide disse med nye grønt- og aktivitetsområder, koblet til gangveier. Det betyr at man kan ha et sammenhengende område, for eksempel mellom boligområdene, med parker, rekreasjonsområder og lignende - og med gang- og sykkelvei, men ikke bilvei.
Samtidig går flere av prosjektene inn for at privat hageareal kan erstattes med fellesareal, som parker og grøntområder, felles bakgårder og lignende.
Komiteen tar i seg selv ikke stilling til om det bør etableres ny skole, men skriver at «mot nord i studieområdet er det vist flere gode løsninger for plassering av skole og utvidelse av skolekapasitet i et trafikksikkert og attraktivt bymiljø, eventuelt også sammen med flerbrukshaller.»
Drammen kommune regner med at planarbeidet vil koste 6-8 millioner og at områdereguleringsplanen kan være ferdig i løpet av 2022. De forskjellige grunneierne får ansvaret for detaljprosjektering.
:quality(70):focal(343x245:353x255)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/BTEVI5ZJ3EGXIET56WLTTN2YII.png)
Powerhouse company, Skajaa Arkitektkontor, Bollinger+Grohmann, Multiconsult og Urgent.Agency har laget denne oversiktsillutrasjonen. Der ser du blant annet det engelske kvartalet til venstre i bildet.