– Jeg blir fysisk dårlig bare av å snakke om Nav. Det var nesten så jeg vurderte å trekke hele klagen for å slippe denne påkjenningen, men det kunne jeg ikke gjøre. Jeg måtte stå opp for meg selv.
Irene Henriksen bor på Kolsås i Bærum. Tobarnsmoren har hatt en rekke ulike jobber og fungert godt i arbeidslivet – helt til hun møtte veggen i 2017. Hun hadde strukket seg langt i tida før hun ble syk. Gått på jobb selv om hun slet med depresjon, angstplager, panikkanfall, søvnproblemer og utmattelse. Til slutt gikk det ikke lenger, bare det å gå på butikken eller å følge barna i barnehagen var en stor påkjenning. Hun ble 100 prosent sykmeldt.
Henriksen har kjent på mye skamfølelse og hatt problemer med å snakke med andre om hvorfor hun ikke har greid å stå i jobb de siste årene.
– Det er vanskelig å ha en psykisk sykdom som ikke synes. Jeg kan ikke ta en blodprøve som beviser at jeg er syk.
Legen anbefaler AAP
39-åringen vil snakke om hvordan Nav har møtt henne etter at hun ble syk og hvordan avslag på avslag har brutt henne ned både psykisk og fysisk. Hun mener også at det er på høy tid at det settes et kritisk søkelys på den endeløse saksbehandlingstida i klagesaker og hvordan Navs egne overleger overprøver fastlegenes vurderinger.
– Jeg har alltid vært pliktoppfyllende på jobb, aldri vært en unnasluntrer. Når jeg virkelig har trengt Nav, har de ikke vært der for meg i det hele tatt. Jeg har gjort alt jeg kan for å bli frisk, men det å kjempe mot Nav, trykker deg bare ned. Det kjennes så urettferdig.
Irene Henriksen forteller at Nav ikke har gjort noe for å hjelpe henne. Foto: Jens Marius Sæther
Henriksen mistet jobben etter at hun hadde vært sykemeldt i ett år. Da sto hun helt uten inntekt. På dette tidspunktet mente legen hennes at hun var 100 prosent arbeidsufør, men at det var «utsikt til bedring av arbeidsevnen på sikt». Legen anbefalte derfor at hun skulle søke om arbeidsavklaringspenger (AAP).
Denne ytelsen skal sikre at syke mennesker har en inntekt mens de blir avklart mot arbeid eller uføretrygd. For å motta denne folketrygdytelsen må arbeidsevnen være mindre enn 50 prosent.
Les også: Dette vil den nye sjefen gjøre for å få Nav-skuta på rett kjøl (+)
Avslaget kom som et sjokk
15. juni 2018 avslår Nav Bærum søknaden. De mener Henriksen har en arbeidsevne på mer enn 50 prosent. Avslaget kom som et sjokk. Henriksen var helt sikker på at hun fylte vilkårene. Å søke om dagpenger var ikke aktuelt på dette tidspunktet. For å motta dagpenger må du være reell arbeidssøker. Det betyr at du må kunne jobbe minst 50 prosent og være villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge og delta på arbeidsmarkedstiltak.
Henriksen hadde prøvd å jobbe 20 prosent hos sin tidligere arbeidsgiver etter at hun ble sykmeldt, men ble raskt dårligere. At Nav mente hun plutselig hadde en arbeidsevne på mer enn 50 prosent, kunne hun ikke fatte. Hun kontaktet Nav Bærum.
– Jeg var helt knust og ringte saksbehandleren, som mente jeg kunne jobbe. Hun sa at jeg ikke måtte tro at jeg bare kunne gå hjemme selv om jeg fikk AAP. De er så frekke. Jeg vil jo ikke bare gå hjemme, jeg vil tilbake i jobb, men jeg trenger hjelp for å klare det.
Henriksen har gått til psykolog og annen behandling helt siden hun ble sykmeldt i 2017, men plagene har ikke sluppet taket, og legen mener hun trenger en gradvis opptrapping med arbeidsrettede tiltak – når hun er i stand til det.
Hun klaget på vedtaket fra Nav Bærum og viste til hva legen har skrevet. Henriksen la også ved en uttalelse fra psykologen, som understreket at hun trenger tid for å bli frisk.
Nav Bærum bruker fire måneder på å svare på klagen. De finner ikke noe grunnlag for å omgjøre vedtaket og mener Henriksen «burde ha kapasitet til å ta annet arbeid i en tilrettelagt arbeidsplass med muligheter for hjemmekontor.»
Klagesaken sendes videre til Nav Klageinstans. Henriksen engasjerer advokat. Hun skjønner ikke hvorfor Nav ikke vil hjelpe henne og er usikker på hva slags rettigheter hun har.
– Jeg orket ikke å stå i det alene lenger og trengte en person utenfra til å se på det.
Les også: Den lange veien tilbake til livet etter covid-19 (+)
Ny avslag fra Nav
Advokaten viser til at Henriksen har gått i behandling i lang tid, men at hun fortsatt er dårlig. Henriksen er konstant sliten, plaget av svimmelhet, kvalme, hukommelsesvansker og redusert konsentrasjon. Advokaten skriver at sykdomskriteriet må anses å være klart oppfylt. Han stiller også spørsmål ved hvordan Nav har kommet fram til at hun bare kan finne seg en annen jobb gitt hennes sykdomssituasjon.
Nav Klageinstans bruker fem måneder på å behandle klagen. Vi er nå i mars 2019. Klageinstansen opphever vedtaket og sender saken tilbake til Nav Bærum. I konklusjonen står det at det må innhentes ytterligere dokumentasjon.
Nav Bærum bruker nå halvannen måned på å gå gjennom saken på nytt. 23. april kommer avslaget. Nav mener fortsatt at det ikke er medisinsk dokumentert at Henriksen har en arbeidsevne på mindre enn 50 prosent. Det til tross for at Nav nå også har mottatt en ekspertuttalelse fra Bærum DPS (distriktspsykiatrisk senter), der psykologen vurderer arbeidsevnen til under 50 prosent.
– Det de egentlig skriver er at «vi skjønner at du har det ubehagelig, men nå må du ta deg sammen». Det er så nedverdigende, sier Henriksen.
Navs rådgivende overlege
Saken sendes tilbake til Nav Klageinstans, som bruker åtte måneder på å vurdere saken på nytt. En rådgivende overlege i Nav, som aldri har møtt Henriksen, har sett på saken. Legens konklusjon er at det ikke er gitt at Henriksen «med stor sannsynlighet har fått vesentlig nedsatt arbeidsevne til ethvert arbeid». Nav skriver videre at de ikke betviler at Henriksen har helseplager som påvirker arbeidsevnen, men de mener plagene ikke er til hinder for å være i «lettere arbeid». Henriksen gis ikke medhold i klagen.
– Det er så provoserende at en lege som aldri har møtt meg, bare konkluderer med at jeg er frisk nok til å jobbe. I tida jeg har vært syk, har ikke Nav gjort noe for å undersøke hva slags arbeidsevne jeg har eller hva jeg trenger av bistand, sier Henriksen.
I slutten av januar 2020 klager hun på vedtaket. Hun får til svar at saken vil bli behandlet innen 18 uker. Når Dagsavisen møter henne har det gått over åtte måneder uten at hun har hørt noe. Om det blir et nytt negativt svar og saken ender i Trygderetten, må hun belage seg på at det kan gå enda ett år før saken blir endelig avgjort.
– Jeg synes ikke det burde vært lov å bruke så lang tid. Det å gå uten inntekt og miste tryggheten er en stor tilleggsbelastning og stressfaktor som bare gjør meg dårligere. Hvis jeg hadde fått arbeidsavklaringspenger for to år siden og hjelp til å prøve meg i en tilpasset jobb, tror jeg at jeg ville vært bedre i dag.
Les også: Forventet saksbehandlingstid i AAP-klagesaker hos Nav nær doblet siden mars (+)
Redd for å miste huset
39-åringen er svært fortvilet over situasjonen.
– Jeg har snart brukt opp alle sparepengene mine. Vi betaler ikke lenger avdrag på huslånet og må snu på hver eneste krone. Jeg får heller ikke sosialhjelp fordi vi har hus. Skal det være sånn at vi må selge huset fordi jeg ikke får hjelp? Dette er i ferd med å ødelegge livet mitt, og det går også ut over familien og barna.
Henriksen har hele veien vært klar på at hun vil tilbake i arbeid, CV-en er lang og god. Hun greide å finne en 15 prosents stilling mot slutten av 2019. Jobben gjorde at sykdommen forverret seg, men hun valgte å stå i det fordi hun var desperat etter å få en liten inntekt. Men da Norge stengte ned som følge av koronapandemien i mars, ble hun som mange andre permittert.
Hun forteller at Nav anbefalte henne å søke om dagpenger.
26. mai får hun svar på søknaden fra Nav Arbeid og ytelser, som skriver:
«Ifølge mottatt legeerklæring er arbeidsevnen din under 50 prosent. Du har derfor ikke rett til dagpenger.»
Henriksen varsler Nav Bærum om at dette er selvmotsigende fordi Nav ikke godtar legeerklæringen når det gjelder AAP.
Nav Bærum skriver da til henne:
«Du må sammen med din lege finne ut av hva som er den riktige situasjonen din, om du er mer eller mindre enn 50 prosent arbeidsufør.»
– Legen min og jeg er enige, det er jo Nav som må bli enige med seg selv!
Henriksen har kontaktet Nav Bærum gjentatte ganger den siste tida for å få hjelp.
– Det er ikke lett å være den ressurssterke når du selv er så dårlig. Helt siden jeg kontaktet Nav, har jeg følt meg som en pest og plage. Jeg har aldri fått høre et oppløftende ord, ingen har spurt meg: «Hva kan vi hjelpe deg med?»
Dagen etter at Dagsavisen har konfrontert Nav med Henriksens historie, ser hun at det har kommet svar fra klageinstansen på hennes egen Nav-side. Hun får ikke åpnet dokumentet og ringer både Nav og sin advokat for å høre hva som er konklusjonen.
Nå viser det seg at Nav har snudd. I brevet står det at Henriksen får innvilget AAP.
– Jeg er utrolig lettet. Dette har vært en veldig tøff kamp som jeg har brukt alle mine ressurser og krefter på å kjempe. Nå kan jeg endelig se framover og konsentrere meg om å bli frisk.
Nav beklager
Henriksen har opphevet taushetsplikten, og Dagsavisen har stilt Nav en rekke spørsmål om saken.
– Vi beklager at hun har hatt dårlige opplevelser hos Nav Bærum, og vi er også lei oss for påkjenningen denne saken må ha vært for henne, skriver Bjørn Lien, fungerende ytelsesdirektør i Nav, i en e-post til Dagsavisen.
Nav Klageinstans som behandlet anken, gir følgende begrunnelse for hvorfor de nå har omgjort sitt tidligere vedtak og innvilget AAP: «Dette skyldes at vi har mottatt nye medisinske opplysninger i forbindelse med anken.»
Klageinstansen skriver videre at de nye opplysningene sammenholdt med tidligere dokumentasjon i saken, har ført til at de har kommet fram til at det er «tilstrekkelig sannsynliggjort at hennes arbeidsevne er nedsatt med minst halvparten til ethvert yrke på grunn av sykdom».
Henriksen reagerte på at Nav brukte legeerklæringen som begrunnelse for å avslå dagpengesøknaden. Til det viser ytelsesdirektør Lien til folketrygdloven og at det er ulike vilkår for å motta ulike ytelser.
– I noen tilfeller kan det bety at en person faller mellom to stoler, fordi han eller hun ikke oppfyller vilkårene for å kunne motta noen av disse ytelsene.
Han viser til at Henriksen selv oppga at hun ikke kunne jobbe mer enn 12 timer i uka da hun søkte om dagpenger.
– At Nav i vurderingen av AAP-søknaden mener hennes arbeidsevne er bedre enn hva hun selv vurderer, gir henne dessverre ikke rett til dagpenger. For å få dagpenger må den som søker være villig og i stand til å kunne jobbe i minst 50 prosent stilling.
Når det gjelder Henriksens kritikk av at Nav overprøver medisinske vurderinger, skriver Lien at Navs rådgivende overlege og fastlegene har ulike roller.
– Fastlegene og spesialistene er både behandler for pasienten og sakkyndig for Nav. Nav sine rådgivende leger har en annen rolle. De skal være rådgivere for Navs saksbehandlere, som skal avgjøre om den som søker fyller lovens vilkår for å få ytelser fra Nav. Dette er viktig for å sikre likebehandling, skriver han og legger til:
– Uttalelser fra fastleger og spesialister veier alltid tungt, men vi vurderer også andre opplysninger fra blant annet arbeidsgiver og brukeren selv. Deretter gjør vi en samlet vurdering av arbeidsevnen og om den i tilstrekkelig grad samsvarer med vilkårene for en ytelse.
Dagsavisen har også spurt om hvorfor Nav har brukt så lang tid på å behandle klagesaken til Henriksen. Her viser Lien til koronasituasjonen og at det har vært «en helt enorm mengde søknader om dagpenger» og at de ble nødt til å prioritere disse sakene.
– Mange av dem som jobbet med klage- og ankesaker, har siden i våres jobbet med å behandle søknader om dagpenger. Dette har ført til at bunken med klage- og ankesaker dessverre har økt en god del. Nå er de fast ansatte tilbake på jobb igjen hos Nav Klageinstans og vi kommer til å jobbe så hardt vi bare kan for å bli ferdig med klage- og ankesakene så snart vi kan, skriver Lien.
Henriksen skjønner at Nav har vært presset den siste tida.
– Men det er synd at det går ut over dem som er syke og har kjempet i lang tid for sin sak, sier hun.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen