Nyheter

Får beholde turbanen på: – Jeg takker regjeringen fra bunnen av mitt hjerte

Amrit Paul Singh (H) har de siste seks årene kjempet for å slippe å ta av seg turbanen på passkontoret.

Amrit Paul Singh (H) skapte overskrifter over hele verden da han ble valgt inn til kommunestyret i Drammen. På veien gikk han forbi 34 kandidater, og ble med det kandidaten som klatret mest av alle ved forrige valg.

Det som imidlertid fikk verdenspressen til å sperre opp øynene, var at Singh ble Norges første sikh med turban i et kommunestyre.

En sikh er en etterfølger av sikhisme, en religon som stammer fra Punjab i India. Det er turbanen som ofte kjennetegner en sikh. Det er i dag obligatorisk for mannlige sikher å bære turban, og frivillig for kvinner. Turbanen er i dag et symbol på sikhismens sentrale verdier som solidaritet, rettferdighet og likeverd.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), justisminister Monica Mæland (H) og kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) presenterte nyheten i sikhenes tempel i Oslo i går.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), justisminister Monica Mæland (H) og kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) presenterte nyheten i sikhenes tempel i Oslo i går. Foto: Privat

Inngrep i religionsutøvelsen

I 2014 kom forskriften som krevde at ørene må være synlige ved passfoto. Med dette stilte regjeringen et krav til at blant annet sikhene måtte ta av seg turbanen. Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) kan religiøse hodeplagg være på så lenge haken, ørene, pannen og begge kinnene er synlige.

Forskrift om å vise ørene på passfoto ga både muslimer, sikher og kristne nonner religiøse kvaler.

Amrit Paul Singh forteller at det å skulle ta av turbanen oppleves som et inngrep i hans religionsutøvelse. Håret til mannlige sikher skal nemlig alltid være dekket.

– Jeg har brukt turban hele livet mitt. Det er slik folk kjenner meg, og den betyr mye for meg. Den skaper ingen ulempe for andre, og jeg mener at i et land med så stor religionsfrihet, bør jeg få lov til å praktisere min religion.

I tillegg til det åndelige aspektet ved å bære turban, er det også noen praktiske utfordringer involvert.

– Det er ikke som en lue, som man bare kan løfte av og på. Turbanen knyttes på en spesiell måte, så det vil være en praktisk ulempe å ta den av på passkontoret.

Les også: – Partiet Sentrum står foran flere år med store voksesmerter

– Viktig for identifiseringen

Da den nye passforskriften var ute på høring i fjor sommer, skrev Politidirektoratet i sitt svar til Justisdepartementet at sikkerhetshensyn må veie tyngst. De pekte på at en persons ører er like unike som fingeravtrykk, og kan kontrolleres manuelt for å hindre misbruk av for eksempel stjålne dokumenter.

– Synlige ører er viktig for identifisering, og ingenting trumfer sikkerhet, sa statssekretær Thor Kleppen Sættem til NRK i februar.

Les også: Nye taxiregler gjør sjåførene forbanna: – Å kjøre drosje er ikke bare å følge en GPS

Endrer forskriften

Torsdag ble det klart at den norske regjeringen endrer forskriften, slik ørene ikke må være synlige på passbilder. 

– Politidirektoratet har bekreftet at de mener passene blir sikre nok med kravene slik vi nå utformer dem, uten synlige ører, sier justisminister Monica Mæland til NRK.

Forslaget til ny passforskrift, som ble sendt ut på høring i fjor sommer, førte til et helt uvanlig engasjement. Både sikher og muslimer protesterte mot at kravet skulle videreføres. Nå har de fått lønn for strevet.

– Jeg takker den norske regjeringen fra bunnen av mitt hjerte. Det har vært en lang kamp hit, men at vi har blitt lyttet til av regjeringen, betyr kjempemye, sier Singh.

Mer fra Dagsavisen