Nyheter

Restene av praktgården fra 1657 graves snart ned igjen

Under et tynt lag med jord oppdaget anleggsarbeiderne i Øvre Storgate i Drammen det som viste seg å være ruinene av Mecklenburggården - bygd i 1657. Herfra styrte landets stattholder Norge i 1678 og 1679.

– Det var overraskende å finne så gode rester så høyt oppe i jordlaget. Vi har funnet murer fra to tønnehvelv, som det opprinnelig skal ha vært tre av, og nå har vi også også avdekket en ny mur. Vi regner med at dette er gårdens yttermur, forteller arkeolog i Viken fylkeskommune Inger Karlberg.

Det var hun som skjønte at det faktisk var restene etter den storslåtte Mechlenburggården fra 1657 de hadde oppdaget. Ifølge skriftlige kilder var bygget, i sørvestre ende av dagens Drammen park på Bragernes, i sin tid blant byens største og mest påkostede - både utvendig og innvendig. Karlberg forteller at de visste at gården var oppført i hollandsk teglstein, hadde to fløyer, 14 rom i førsteetasje, et tilbaketrukket inngangsparti, tre hvelvkjellere og en festsal på sju X 18 meter.

###

Arkeolog Inger Karlberg synes det er veldig interessant å grave fram de fysiske sporene etter menneskene som har virket i, bebodd og besøkt den storslåtte Mechlenburggården på Bragernes. Her viser hun en av de mange krittpipene de har funnet i ruinene. Foto: Privat

Les også: Fasadeplater løsnet på skole i Drammen

Glimt av fordums storhet

Det var NRK Buskerud som først omtalte mandagens spesielle funn, rett ved Ypsilon på Bragernessiden, der det gjøres gravearbeider for legging av nye rør - i forbindelse med byggingen av ny gang- og sykkelvei i Øvre Storgate. Gravemaskinføreren stanset gravingen da de kom borti noe hardt - og etter å ha tatt spadene fatt avdekket karene fra Kåre Mortensen Buskerud, tømmerstokker nede i den gamle elvegrunnen.

Til Drammens Tidende fortalte formann Snorre Halvorsen at det var da de tok kontakt med fylkeskommunen. Etter bare 15 minutter var arkeolog Karlberg på plass, og utpå ettermiddagen - etter mer graving - var restene av de to kjellervelvene avdekket. Graving vestover i grøfta avslørte flere bygningsrester av gul og rød hollandsk teglstein.

Karlberg forteller at de også fant en mengde krittpiper, som nok stammer fra Jacob Bojs krittpipefabrikk som skal ha ligget bare 50 - 60 meter fra funnstedet. Hennes teori er at krittpipene kan ha blitt lagret for videresalg i gården, som på denne tiden tilhørte Smith-familien. Kanskje kom de fra Elias Smiths tid - som etablerte det eksklusive Hotel d'Angleterre her i 1820-årene. Mechlenburggården var i bruk gjennom litt over 200 år, men både den og krittpipefabrikken gikk med i den store bybrannen i 1866.

Ifølge arkeologen lå bygningsrestene såpass høyt i grunnen fordi kjellerhvelvene lå høyt oppe. På grunn av grunnvannet kunne man uansett ikke ha gravd særlig mye dypere, og dette førte til at førsteetasjen av bygget var hevet opp fra bakkenivå.

###

Slik tror man at Mechlenburggårdens hovedbygning kan ha sett ut i 1657. Tegningen av Karin Pihl er hentet fra boka Drammen - By i utvikling gjennom 400 år, ved redaktør Jo Sellæg.

Les også: Koronasmitte på tre skoler i Drammen – 98 elever i karantene

Da landet ble styrt fra Drammen

Mannen som fikk oppført den staselige gården var Willum Mechlenburg, som var forretningsmann og krigskommisær for Sør-Norge.

– Han giftet seg med den velhavende Isabella de Bryere fra Antwerpen, og med henne fulgte det nok en god slump med penger. I hennes kretser var det nok mer eller mindre påkrevet med et hjem som kunne serve et formuende klientell, så det ble ikke spart på noe i Mechlenburggården. Bare den hollandske teglsteinen var spesialbestilt importgods. Over den doble inngangsdøra - med marmorkarm - hadde de et eget våpenskjold, sier Karlberg.

Videre forteller hun at stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve var blant Mechlenburgs mange mektige venner, og han overtok huset etter Mechlenburgs død i 1677. I 1678 og 1679 styrte Gyldenløve Norge herfra, på vegne av den danske kongen.

I ruinene på Bragernes har Karlberg også funnet en skilling fra 1820 og fragmenter av steintøy. Både krittpipene og steintøyet bærer preg av å ha blitt utsatt for sterk varme, og det er sannsynligvis grunnen til at de ble etterlatt i brannruinene.

###

Skillingen fra 1820, sammen med en krittpipe deformert av varme - og steintøybiter, som rett og slett ser glaserte ut etter å ha blitt utsatt for bybrannen i 1866. Foto: Viken fylkeskommune

Les også: Begynner å jobbe på Svelvikveien i løpet av høsten

Begraves igjen

Dessverre blir det nok ikke gjennomført noen større utgraving av Mechlenburggården. Mye av ruinene er nok uansett gått tapt i tidligere byggeprosesser og byggearbeidene kan heller ikke settes på vent så lenge, om det ikke skal bli for kostbart.

– Men fylkeskommunen har gitt oss noen dager, så vi får gjort gode observasjoner og tatt nødvendige hensyn. Det tas 3D-foto av funnet og det blir også filmet med drone, slik at vi får laget en 3D-modellering på data. Vi tenker at det kan settes opp et skilt her med informasjon - og en QR-kode - som gjør at du kan se modellen fra flere vinkler på mobilen.

Karlberg innrømmer at det blir trist å grave restene av Mechlenburggården ned igjen, men som arkeolog er hun vant med at ikke alle slags funn kan bli liggende oppe i dagen.

– Om dette skulle bli vist fram hadde man måttet bygge et glassoverbygg, sikre de klimatiske forholdene med riktig fukt og temperatur - og det ville totalt sett ha blitt et veldig dyrt prosjekt. Vi vil uansett bevare restene som best vi kan. Vi jobber med å få lagt den nye vannledningen utenom funnstedet. Tregulvet i bunnen skal igjen dekkes med leire, mens murveggene dekkes med sand og så en duk mot moderne masser som pukk og stein. Det viktigste er å sørge for at ruinene ikke tar skade av å ligge under gang- og sykkelveien, slik at de på et eller annet tidspunkt kan bli til glede for framtidige arkeologer - og generasjoner.

Arkeologen berømmer Drammen kommune vann og avløp og graveentreprenør Kåre Mortensen for innsatsen etter at de først støtte på de over 350 år gamle bygningsrestene. Karlberg har lenge kjempet for bedre vern av etterreformatoriske kulturminner (dvs. fra 1537 og framover, red.anm.), og er glad for at Drammen kommune også har blitt mer bevisst på det som skjuler seg i bygrunnen. Bare i løpet av denne sommeren hart det blitt gjort tre slike registreringer.

Les også: – Tror Røe Isaksen jeg ønsker å være prisgitt Nav?

Mer fra Dagsavisen