Nyheter

Vil kreve ordentlig lønn for å få servere alkohol: – Hyrer inn folk for en slikk og ingenting

Gruppeleder Jørgen Harboe Wilhelmsen i Rødt vil at de nye skjenkereglene i Drammen skal inneholde et krav om minimum minstelønn for å få skjenkebevilling.

I september skal nye skjenkeregler for Drammen behandles i kommunestyret.

I den anledning har Rødts eneste representant i kommunestyret, Jørgen Harboe Wilhelmsen, sendt inn et forslag han mener vil sikre arbeidstakere i utelivsbransjen bedre arbeidsvilkår.

– Vi vil spisse kravene til å få skjenkeløyve. Skjenkereglene er allerede koblet til vandel og løyve, men det er ingenting som sier noe om hvordan de skal behandle sine ansatte. Jeg mener minstelønn også bør være på den lista.

Selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det innført minstelønn i enkelte bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.

For serveringsbransjen er minstelønnssatsen for arbeidstakere over 20 år, og etter fire måneders praksis for arbeidstakere over 18 år 167,90 kroner.

Rødts gruppeleder Jørgen Harboe Wilhelmsen.
Rødts gruppeleder Jørgen Harboe Wilhelmsen. Foto: Arkivfoto / Kenneth Lia Solberg

Manglende tillit til Arbeidstilsynet

Det er Arbeidstilsynet som skal sikre at forskriften om minimum minstelønn overholdes. Dette gjøres gjennom tilsyn på arbeidsplassen.

Men gruppeleder Harboe Wilhelmsen tror ikke Arbeidstilsynets pålegg er nok insenstiv for at arbeidsgivere oppfyller kravet om minstelønn.

– Blir du tatt i å lønne dine ansatte under det som er forskriftens minimum, får du et pålegg om å rette opp. Gjør du ingen endring, får du enda et pålegg. Det er ingen krav om å tilbakebetale de ansatte. Vi mener det skal svi mer når de blir tatt for å ikke følge forskriften. Da er å miste skjenkeløyven en ganske god motivasjon.

Harboe Wilhelmsen mener bransjen ikke er i stand til å følge de etiske reglene på egenhånd.

– De hyrer inn folk for en slikk og ingenting, konstaterer han.

– Ikke kapasitet til å følge opp

Foruten hotellene, er det ikke et eneste utested i Drammen med tariffavtale, opplyser leder i Fellesforbundet i Drammen, John Erik Molin. 

Han støtter forslaget til Rødt, og viser til at lignende krav i skjenkereglene allerede finnes i andre kommuner, som Bergen, Sarpsborg, Trondheim, Stavanger og Nittedal.

Verken Harboe Wilhelmsen eller lederen av Fellesforbundet i Drammen mener Arbeidstilsynet er i stand til å følge opp brudd på minstelønnkravet.

– Om de er aldri så mye ute, vil de ikke ha kapasitet til å følge opp. Da vet utestedene at de bare kan skure og gå videre. Det blir en instans på papiret, og ikke i praksis. Det har dessverre blitt en del av vår oppgave å presse arbeidsgiveren, sier Molin.

Avdelingsleder John Erik Molin for Fellesforbundet i Drammen.

John Eik Molin, leder i Fellesforbundet Drammen. Foto: Privat

Et bransjeproblem

En av de som kjenner utelivsbransjen godt, er Gard Hofsvang, som også er aktiv i Drammen Ap. Han har jobbet på utesteder i både Drammensdistriktet og Oslo, og jobber fremdeles på en pub i Mjøndalen.

Han presiserer at han kun har gode erfaringer med sin nåværende arbeidsgiver, men mener bransjen er preget av manglende arbeidskontrakter, manglende overtidsbetaling og brudd på kravet om minstelønn.

– Dag to etter at jeg hadde begynt i bransjen, kom jeg i prat med en kollega som var utenlandsk arbeidstaker. Han var student i Oslo, og fortalte at han hadde jobba åtte dager i strekk, med ti-timers vakter, uten overtidsbetalt eller betalte pauser. Da fagorganiserte jeg meg.

Men det er ikke bare i Oslo man har brudd på arbeidsmiljøloven.

– Jeg vet om utesteder i Drammen der de betaler under minstelønnssatsen, sier Hofsvang.

Spesielt utsatt bransje

Han mener årsaken til at ansatte i utelivsbransjen er spesielt utsatt er todelt. Det er mange unge og utenlandske ansatte, og mange ansatte som har korte ansettelsesforhold.

– Det handler primært om at det er mange studenter i bransjen, med et stort behov for inntekt, og lite kunnskap om rettighetene sine. I tillegg er det mange som kun jobber et år før de går over til en ny arbeidsplass. Da rekker man ikke å bli kjent med arbeidsgiver eller hvilke arbeidsvilkår andre har. 

I ønsket om å skjerpe arbeidsforholdene i Drammen, står Rødt ikke alene. Arbeiderpartiet i Drammen mener minstelønssatsene ikke bare bør knyttes opp mot skjenkebevilling, men heller til serveringsbevilling.

Nettopp dette forslaget vedtok Ap å gå videre med på årsmøtet i februar. Det ble så oversendt kommunestyregruppa for videre behandling. Aps gruppeleder, Eivind Knudsen sier at intensjonen om å få dette inn i kommunens krav til bransjen er den samme i dag som for et halvt år siden.

– Betyr dette at Rødt kan forvente posisjonens støtte til forslaget sitt?

– Det betyr i hvert fall at vi i flertallet og Rødt er enige om at vi ønsker seriøse aktører i vår kommune. Det er ikke sikkert det blir helt slik Rødt har utforma forslaget, men intensjonen er veldig i tråd med det vi ønsker for arbeidelivet i Drammen.

###

Aps gruppeleder, Eivind Knudsen. Arkivfoto

30% betaler ikke minimum minstelønn

Per Olav Hernes i Arbeidstilsynet er enig med Fellesforbundet, Harboe Wilhelsen og Hofsvang i at overnattings- og serveringsbransjen er en av de mest risikoutsatte næringene for brudd på arbeidsmiljøloven.

– Omtrent 30% i serveringsbransjen betaler ikke minimum minstelønn. Det er også årsaken til at Arbeidstilsynet har prioritert disse bransjene de siste fem årene, sier han.

Han forklarer at de gjennomfører tilsyn på arbeidsplasser hvor de av erfaring og kunnskap antar det er størst utfordringer og sannsynlighet for brudd på regelverket.

– Vi mottar også mange tips som igjen fører til at vi går på tilsyn. Mange av tilsynene våre er uanmeldte, og mange av de med fokus på lønns- og arbeidsvilkår som arbeidstid og lønn.

Hernes i Arbeidstilsynet bekrefter at Arbeidstilsynet ikke kan stille krav om å tilbakebetale minstelønn til arbeidstakere.

– Da må den ansatte stille et krav til arbeidsgiver om dette. For eksempel via fagforening, Forliksrådet eller advokat.

De kan dog gi virksomheten pålegg, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller anmelde forholdet til politiet dersom de ser brudd på krav om minstelønn.

– Dersom dere gir pålegg om å rette brudd på minstelønnssatsen, og dette ikke følges opp, hva gjør dere da?

– Arbeidstilsynet vil vurdere overtredelsesgebyr ved tilsyn der vi ikke ser bedring, når lovbrudd utgjør en stor risikofaktor eller ved utfordringer i bransjen som det er viktig å bedre.

Mer fra Dagsavisen