Nyheter

Mener skolene ikke har nok kunnskap om rasisme

Barn og unge opplever mest diskriminering og rasisme på skolen, ifølge undersøkelse. Vi vet for lite om betydningen av hudfarge i skolen, mener forskere.

«Jeg ble mobbet på barneskolen for å være mørk. Ble kalt forskjellige navn, som «bæsj», «brunost», «neger», forteller en 18 år gammel jente fra Asker i undersøkelsen til Antirasistisk senter: «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» fra 2017.

I skjemaet krysset hun av for at hun opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig forskjellsbehandling ukentlig gjennom hele barne-, ungdomsskolen og videregående skole.

«(…) På barneskolen var det et stort skille mellom etnisk og ikke-etnisk norske. På ungdomsskolen (nå) er det mye skjellsord og fordommer. For det meste på kødd, men det blir fort litt mye eller sannhet, på en måte.», skrev en 15 år gammel jente fra Oslo.

– Skolen var helt klart det stedet der flest barn og unge hadde opplevelser med rasisme, forklarer leder for Antirasistisk senter Rune Berglund Steen.

(Saken fortsetter under bildet)

Leder i Antirasistisk senter Rune Berglund Steen reagerer på at mange norske skoler ikke er beredt nok til å håndtere rasisme og diskriminering.

Leder i Antirasistisk senter Rune Berglund Steen reagerer på at mange norske skoler ikke er beredt nok til å håndtere rasisme og diskriminering. Foto: Mimsy Møller. 

I rapporten skriver de at ungdommene har fortalt at de har opplevd å bli kalt alt fra «brunost», «neger» eller «jævla svarting» og «ape». Andre eksempler på skjellsord eller negativ ordbruk utvalget har opplevd er: «Jævla jøde», «sånne som deg»,  «jævla pakkis», «jævla terrorist» og «muslimjævel».

Les mer: Abdi ble stoppet av politet: – Det var ingen forklaring, de bare slang meg inn i nærmeste vegg

Lærerne bortforklarte

Om lag én av fire opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si to-tre ganger hver måned eller oftere, på barneskolen og ungdomsskolen.

Berglund Steen mener at de mange opplevelsene på skolen har sammenheng med at det er den arenaen barn og unge tilbringer mest tid på. Undersøkelsen deres bestod av 505 skjemaer og 25 dybdeintervjuer, så han håper noen vil gjøre en større undersøkelse for å gi et bredere bilde av situasjonen.

– Jeg håper ikke dette er representativt for hele Norge, men det gir grunnlag for å si at altfor mange skoler ikke er beredt til å håndtere rasisme.

Han forteller at flere hadde opplevd at lærerne enten ikke reagerte eller bortforklarte og bagatelliserte det som var blitt sagt. 

– Disse opplevelsene preger skolehverdagen til alt for mange barn og unge. For noen ender det med å prege hele identiteten, og blir noe de bærer med seg resten av livet, sier han. 

Les også: Fikk beskjed om å gå ut av køen fordi det var for mange innvandrere inne (+)

Usikkerhet rundt rasisme

– Vi har sett alt fra klart rasistiske uttrykk fra elvene, til subtile blikk, eller at elever opplever at lærerne reagerer med kjeft raskere når det er synlige minoriteter som bråker, enn omvendt, sier prosjektleder Peder Nustad i Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger) ved HL-senteret.

Dembra har siden 2013 jobbet med å støtte skoler og lærerutdanninger i arbeidet med å forebygge hat, rasisme og diskriminering.

– Læreren må være oppmerksom på at hudfarge påvirker oss, ikke helt ulikt kjønn. Fargeblindhet kan være et mål, men for å nå det målet er det viktig å anerkjenne at de av oss med mørkere hudfarge blir møtt annerledes i dag, sier Peder Nustad.

Nustad trekker fram at det finnes mye forskning på hvordan jenter og gutter behandles ulikt i skolen, men at forskningen på betydningen av hudfarge og utseende ikke er like utbredt i Norge. 

– Arbeidet med skolemiljø er skjerpet de siste årene, men usikkerheten knyttet til hvordan man jobber med rasisme henger etter, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Prosjektleder for Dembra ved HL-senteret, Peder Nustad. Mellom 20 og 25 skoler deltar hvert år. Foto: Universitetet i Oslo. 

Nustad er positiv til de nye lærerplanene som kommer til høsten. Han håper de åpner opp for at flere lærere kan bruke muligheten til å få mer kompetanse rundt rasisme og diskriminering. Generelt har han et positivt inntrykk av lærerne i den norske skolen.

Les mer: Elever skal trene på demokrati i enda flere fag

Holder ikke å slå ned på ordbruk

– På en skole så vi at barna begynte å si «beger» etter at læreren hadde slått ned på bruken av «neger», sier Nustad.

Han viser til forskning fra Bergen som viste at når unge gutter kaller hverandre «homo», er det for å korrigere oppførsel og minne om hva som er den maskuline måten og oppføre seg på.

Når man vet dette, kan man heller ta tak i samtalen rundt hvilke forventninger det finnes til kjønnsroller. Arbeidet ligger i å forebygge slike holdninger i stedet for å bare slå ned på ordbruken, understreker Nustad.

– Det er alltid dumt å slå ned på ordbruken til elever på en latterliggjørende måte, sier Claudia Lenz, professor ved høyskolen MF for teologi, religion og samfunn, og prosjektleder for Dembra på lærerutdanningen.

Istedet må eleven få muligheten til å reflektere eller forstå betydningen bak og virkningen av ordene.

– Når det kommer til hverdagsrasisme, trenger lærerne kompetanse for å forstå at bak noen former for trakassering så ligger det noe systematisk knyttet til hudfarge, sier Claudia Lenz.

Lenz mener at både skolen og lærerutdanningen er gode på å undervise om de positive sidene ved demokratiet og menneskeverd. Problemet oppstår når utfordringer som rasisme og diskriminering blir utelatt.

– Vi må løfte det frem som et eksplisitt fokus. Det er mekanismer innen rasisme og diskriminering som trenger å pakkes ut og løftes opp. Vi må ikke usynliggjøre de utfordringene som finnes, sier Lenz.

Les også: – Natteravner og politi er ikke nok (+)

– Ubehagelig å ikke vite 

Lærerstudenter som er i kontakt med Dembra-programmet forklarer at de ønsker mer kunnskap om hvordan de skal håndtere rasisme i skolen. I fjor kritiserte flere lærerstudenter fraværet av dette i Utdanningsnytt.

Lenz forteller at studentene ser utfordringer i skolen som de ikke har fått verktøy til å håndtere på studiet. De ønsker å utvikle en profesjonskompetanse, det skjer ikke bare gjennom én forelesning.

De opplever det som krevende og ubehagelig når de ikke vet hvordan de skal håndtere gruppebaserte krenkelser. De føler seg utrygge, og er redd for å gjøre feil, eller mot sin vilje stigmatisere elver, sier Lenz.

(Saken fortsetter under bildet)

###

               Claudia Lenz, professor og prosjektleder for Dembra på lærerutdanningen. Foto: MF. 

En av metodene Dembra bruker er Forumteater, et rollespill der studentene skal spille ut scener, for å forstå hvordan situasjonene burde håndteres.

– Da utvikler du med alle sansene dine en helhetlig forståelse for hvordan dette burde løses, sier Lenz.

Hun påpeker at et slikt utforskende arbeid burde fortsette når man er ansatt i skolen også. På studiet og blant kolleger har man muligheten til å prøve og feile, og sammen komme frem til løsninger.

– Lærerne kan være en del av løsningen men også problemet, sier hun.

Hun understreker at alle bærer med seg fordommer ubevisst, og at det er viktig at man får reflektert over egen rolle og holdninger før man kommer ut i jobb.

Mangler tid og ressurser

– Mange skoler har berørt arbeidet med rasisme og diskriminering på et tidspunkt, men ikke prioritert det systematisk, sier Claudia Lenz.

Som regel mangler det ikke på vilje til å ta tak i problemene, men tid til å prioritere det i tilstrekkelig grad, i følge Lenz.

– Dette må bakes inn i hele skolesystemet, det er ikke enten eller.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier undervisning om rasisme og diskriminering er noe av det viktigste de gjør i skolen. Hun legger til at Dembra-satsingen har vært vellykket og er glad for den utvides til barneskolen, og forlenges med to nye år for lærerutdanningen.

---

Dembra

  • * Dembra står for Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger og ble startet opp i 2013
  • Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme.
  • * Mellom 20 og 25 skoler deltar hvert år, og 2018 kom Dembra for lærerutdanningen. Til høsten skal 5 utdanningsinstitusjoner delta
  • * Dembra gjennomføres av gjennomføres av HL-senteret på Østlandet, Raftostiftelsen på Vestlandet, ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter på Sørlandet, Nansen Fredssenter i Innlandet og Falstadsenteret i Midt-Norge.
  • * Til høsten skal også barneskoler tilknyttes. Tidligere har det bare vært ungdomsskolen og videregående.

---

Mer fra Dagsavisen