Vi har hørt om sagnet som forteller om plasseringen, om fargerike prester og gamle organister, om spennende funn og dramatiske restaureringer opp gjennom historien. I år feires 800-års jubileet til Drammens eldste bygning – Skoger gamle kirke.
Bøker og artikler er skrevet, av historikere og av historielag, og gjennom alle disse hundreårene har tusenvis av mennesker trått over den gamle dørstokken inn til middelalderkirken ved Hanaval. Til barnedåper, til konfirmasjoner, vielser og gravferder.
Juni 1976: Vi gikk i fjerde klasse på Bragernes, og da det sto O-fag på timeplanen kunne det hende litt av hvert. Som at hele klassen gikk en tur på torget for å kjøpe grønnsaker, for så å lage suppe på skolekjøkkenet, enda det var to år til vi egentlig skulle ha heimkunnskap. Eller vi gikk på skogturer med spennende fortellinger om gamle dager, eller om noe helt annet. O-fag var desidert en favoritt, og denne dagen var ikke en hvilken som helst O-fagstime – vi skulle på ekskursjon til Skoger gamle kirke. Stemningen var munter, da 25 elever og én lærer rullet av gårde nedover Dronninggata i en turbuss. Dette var min første tur til Skoger gamle kirke, og jeg ble umiddelbart fascinert. Den store bussen svingte utover de smale veiene i lysegrønt, åpent landskap. Vi gikk de siste meterne, og da den gamle steinkirken åpenbarte seg bak noen gamle asker, ble jeg bergtatt. Og har vært det siden.
Les flere byhistorier: «Gave til Drammen kommune fra Peter Y. Berg jr. 1972» var det første mange av oss lærte å lese (+)
Vi fikk omvisning i den gamle middelalderkirken, levende fortalt av en engasjert guide. Og så spennende det var å høre om sagnet, om hvordan kirken kom til å ligge akkurat der. Det var nesten ubegripelig, tenk at deler av denne kirken er så mange hundre år, husker jeg at jeg tenkte. Vi hadde en bok hjemme, "Drammen – byen ved elven", hvor jeg hadde sett bilde av den gamle kirken, og nå fikk vi se den i levende live. Dagen ble fin og spennende, og vi avsluttet kirkebesøket med nistepakke og saft på knausen rett ved. Interessen for gamle bygninger og kirker startet – der og da.
Middelalderkirkene ble bygget bare et par hundre år etter at Norge hadde blitt kristnet. I begynnelsen var det den romersk-katolske liturgien som fikk plass inne i kirkene – i noen få hundre år til reformasjonen gjorde sitt inntog. Men de gamle kirke-aktene slapp ikke helt taket, og strengere tiltak måtte iverksettes. På begynnelsen av 1600-tallet ble det derfor forbud mot annen liturgi enn den protestantiske.
På 1700-tallet opplevde folk i Norge kirketvang. Og det kunne være en selsom affære. Fattige og rike, alle måtte møte til gudstjeneste hver søndag. Hadde du ikke hest og trille, så måtte du gå. Hadde du ikke sko på beina, så fikk du gå barbeint. Kirkene var ofte så trekkfulle og kalde, at man kunne risikere å bli dødssyk. Vi har til og med hørt om fattigfolk som har frosset i hjel under gudstjenesten.
Les flere byhistorier: Spiralen – en verdenssensasjon i Drammen
Etter hvert forsto man at nye og bedre kirker måtte bygges, som også hadde plass nok. Mange av de gamle kirkene ble revet, både stavkirker og steinkirker fra middelalder. Den nye kirken skulle ha den gamle kirkens gode beliggenhet, og de trengte ofte å anvende materialer og deler fra den gamle kirken, til den nye. Kulturhistorie og vern av gamle skatter tenkte man ikke på den gangen, da Norge var på det fattigste. Men noen steder ble de gamle kirkene beholdt, selv om det ble bygget en ny. Slik var det også i Skoger, da den nye kirken kom på 1880-tallet. Det var snakk om utbygging av Skoger gamle, men heldigvis ble det ikke noe av.
Den første restaureringen av kirken fant sted i 1620-årene, da også altertavlen, prekestolen og galleriene kom til. Kirken ble ombygget etter brann som følge av lynnedslag i 1748, og er senere restaurert og vedlikeholdt flere ganger. Klatt på klatt-prinsippet gjelder for nesten alle gamle kirkebygninger – også Skoger gamle. Sakristiet er bygget til og tårnet, et såkalt tårnrytter, kom også til lenge etter at kirken så dagens lys.
Kirken er typisk middelalderkirke, den ligger øst/vest plassert i terrenget. Presten skulle alltid se mot øst når han sto foran alteret, siden Kristus skulle stå opp i øst. Og vinduene er plassert på sørveggen, etter tradisjonell kirkebygging, slik at mest mulig lys kommer inn i rommet.
I våre dager åpnes Skoger gamle kirke om sommeren, og vielser er de eneste kirkelige handlinger som finner sted der nå. Men kirken er et levende kulturminne, med ildsjeler som jobber for at den 800 år gamle bygningen fra middelalderen fremdeles lever, og fylles med foredrag, omvisninger og konserter.
Les flere byhistorier: Den 200 år gamle kjærlighetshistorien til Ingeborg og Oluf tok en tragisk vending
Gammel musikk gjør seg ekstra godt inne i den lille kirken, med vakker klang i de en og en halv meter tykke murveggene. En augustkveld for et par år siden var magisk i så måte. Solstrålene som slapp inn vinduene på sørveggen var gyllenvarmt, og lyste kirken opp betraktelig mer enn den ville gjort før restaureringen i 1820-årene. Opprinnelig var vinduene nemlig langt mindre enn de er nå – det skulle ikke ødsles med dyrt blyglass i middelalderen. Vanligvis er man jo mest pro det autentiske, eller opprinnelige. Men akkurat når det gjelder vinduene i Skoger gamle kirke, synes jeg 1800-talls varianten står seg godt. Dessuten er også alle restaureringene en del av kirkens sjel og historie.
I Skoger gamle kirke har jeg overvært flere bryllup, og jeg må innrømme at jeg selv også gjerne skulle gått de få skrittene opp til alteret akkurat der. Og selv etter at jeg har sett de store katedralene rundt i Europa, står den lille steinkirken i Skoger øverst på lista over favorittene; Min første kirkekjærlighet.
