Dagsavisen Fremtiden skrev tirsdag om en mulig økonomisk krise for krisesenteret i Drammensregionen, som følge av færre samarbeidskommuner. Selv om det å beholde krisesenteret lokalt i Drammen vil gi økte utgifter, ønsker både rådmannen og avdelingsleder at tilbudet skal bli værende.
Det var et enstemmig hovedutvalg for helse, sosial og omsorg enig i.
– Det eneste fornuftige å gjøre i denne saken er å støtte rådmannens forslag. Jeg synes det vil være en stor falliterklæring hvis Drammen, som en så stor kommune, skal begynne å sende noen av våre mest sårbare innbyggere til Kongsberg eller Ringerike. Det ønsker ikke Frp at vi gjør, så jeg synes rådmannen har landet fornuftig og bra i denne saken, sier Frps Tanja Vatnås.
Les også: Krisesenteret i økonomisk krise – kan bli flyttet ut av kommunen (+)
Bekymret for krisetilbudet hos menn
Alle andre i utvalget støttet henne i det, og dermed ble rådmannens forslag om å beholde tilbudet i kommunen enstemmig vedtatt. Samtidig ble det også vedtatt at rådmannen får lov til å se på alternativer til samlokalisering, og her var det flere som var opptatt av å sikre likeverdige tjenester.
– Det som bekymrer meg er at menn i krisesenteret får et dårligere tilbud enn det kvinner gjør, og at da barna som er med pappa får dårligere tilbud enn de barnene som er med mamma. Det synes ikke jeg er greit, og sånn bør vi ikke ha det. Derfor ønsker Frp å be rådmannen om å innføre noen strakstiltak i påvente av en samlokalisering, slik at tilbudet til mennene og deres barn ikke forblir like dårlig til tilbudet blir lokalisert, sa Vatnås som deretter la fram et tilleggsforslag om akkurat det.
Til forskjell fra hos kvinnene, er det ikke stedlig bemanning i den mannlige boenheten. Det gjør også at muligheten for at de barna som er der kan leke med andre barn blir mindre, samt at tilgangen til personalet er dårligere.
Omsorgsdirektør i Drammen kommune, Hege Rokke, fortalte de folkevalgte at hovedutvalget ikke kan vedta en oppbemanning av denne tjenesten. Det må i så fall tas gjennom tertialrapporten.
Les også: – Hvis det hadde vært så enkelt at du kan tenke deg frisk, så ville ikke ME eksistert
– Fortsatt et tabubelagt område for menn
Også Catarina Chruchow i Nei til Bomring var opptatt av skjevheten i brukertilbudet. I tillegg mener hun at bygget, som er det samme som ble tatt i bruk i 1992 da flere frivillige kvinneforeninger startet opp tilbudet til kvinner, er modent for en oppgradering.
– For menn er det en langt høyere terskel for å søke hjelp, da dette fortsatt er et veldig tabubelagt område for menn. Derfor er det også færre menn enn kvinner som benytter seg av tilbudet, men å lese at mennene ikke får et like godt tilbud som kvinnene er likevel bare trist. Derfor er det viktig at vi får samlokalisert tjenestetilbudet, slik at vi også kan få gitt et likeverdig tilbud, sier Cruchow.
MDGs Gro Nebell Aronsen er bekymret for samlokaliseringen, men har tiltro til at rådmannen klarer å gjennomføre det på en måte som klarer å holde kjønnene såpass adskilt at det ikke fører til et dårligere tilbud.
– Hvis man bygger et nytt bygg krever det investeringskostnader, og hvis Lier trekker seg ut vil det bli en enda vanskeligere situasjon. Jeg håper derfor at vi kan få litt mer informasjon om når dette kan regnes å bli et kostnadsbesparende tiltak, lurte Nebell Aronsen også på.
Ser på alternativer for samlokalisering
Les også: «Det er ikke foreldre med vrangforestillinger mot vaksiner vi skal beskytte, men barna»