Opplæringsutvalget foreslår at dagens krav om at skolene skal ha rådgivende brukerorganer, som foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og elevråd ikke videreføres i ny opplæringslov.
Som både far til to skolebarn i 6.- og 8. klasse på Skoger skole og Galterud skole, samt medlem i FAU på Galterud skole, er drammenseren Jørn Eriksen bekymret over det nye lovforslaget.
– I eksisterende opplæringslov er det, for oss foreldre, kapittel 11 som er viktigst. Der er elevråd, FAU, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg lovfestet, sier Eriksen og fortsetter:
– I det nye lovforslaget er hele kapittel 11 fjernet.
Les også: Melby: Ytterligere skoleåpning tidligst mandag 11. mai
Kan bli opp til hver enkelte kommune og skole
Ifølge en pressemelding fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen skal det være opp til den enkelte skole hvordan samarbeidet med foreldre skal organiseres dersom lovforslaget blir vedtatt.
I det nye lovforslaget er samarbeid med foreldre omtalt slik: «Skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven. Departementet kan gi forskrift om samarbeid mellom skolen og foreldra».
Opplæringsutvalget foreslår også at dagens bestemmelser om brukerorganer erstattes av en plikt for kommunene til å sørge for at elevene og foreldrene både får være med å planlegge, gjennomføre og vurdere skolevirksomheten, og at foreldrene skal delta i styringen av skolen. Elevene skal etter utvalgets forslag fortsatt ha rett til å velge elevråd.
– Når jeg leser dette føler jeg at man ikke har noen praktisk tilnærming. I andre lov-sammenhenger ønsker man jo å skrive loven så spesifikk som mulig slik at det ikke blir tvil – dette blir veldig diffust og løst formulert for meg, sier Jørn Eriksen og fortsetter:
– Etter min oppfatning burde man også ha en god begrunnelse for å fjerne en slik lov – eller foreslå en konkret erstatning, men dette har visst utvalget hoppet over. Opplæringsloven har vært der i mange år og burde kanskje fornyes eller endres, men da er det også naturlig å komme med forslag til hva som kan forbedres. Dette vil faktisk angå alle foreldre og alle barn i skolen, og da begynner det å bli en svært viktig sak.
Les også: Har vært nominert fem ganger – endelig ble Spellemannprisen hennes (+)
Frykter demokratiet i skolen vil forsvinne
Eriksen forteller videre at han har lest lovutvalgets rapport, hvor han også finner grunn til bekymring.
– Det mest kritiske i denne rapporten er at opplæringsutvalget kun har snakket med ett eller to elevråd, men ingen FAU-er, ingen samarbeidsutvalg og ingen skolemiljøutvalg. De har altså ikke diskutert med de berørte utvalgene, og de kommer som sagt heller ikke med noen konkrete alternative løsninger.
– Hva ser du for seg at konsekvensene vil bli dersom dette lovendringsforslaget blir vedtatt?
– Det jeg er redd for, er at man fjerner demokratiet i skolen. Det kan løses hvis rektor utpeker ombudspersoner – men det fungerer jo veldig sjeldent. I så tilfelle vil ikke den utpekte personen være valgt, og dermed ikke nødvendigvis ha alles interesse i bakhodet. I verste fall kan rektor si «dette har jeg ikke tid til å drive med», sier Eriksen.
Les også: En helt annerledes ramadan: – Skal vi feire id på Teams liksom?
«Hensiktsmessige organiseringsformer kan variere»
Ifølge opplæringsutvalget er derimot hensikten å styrke skoledemokratiets betingelser. Utvalget skriver blant annet at «Det har en verdi i seg selv at elevene er med på diskusjonen om organiseringen av eget demokrati. En lovpålagt fast organisasjonsform kan hindre slike fruktbare diskusjoner om hvordan demokratiet bør utformes. Hva som er hensiktsmessige organiseringsformer, kan også variere fra trinn til trinn, skole til skole og kommune til kommune.»
Når det gjelder foreldremedvirkning mener utvalget blant annet at «en mer overordnet regulering kan bidra til økt bevissthet, og til at det lokalt reflekteres over hvordan en oppgave best kan løses.»
Les også: Øker omsetningen av «sexy sjømat» i koronatiden (+)
Vil sikre fungerende organisering
Jørn Eriksen mener at dagens krav om at skolene skal ha rådgivende brukerorganer burde videreføres for å sikre både demokratiet og fungerende organisering i skolene. Han mener også at det er naturlig at foreldre har en innflytelse på alt som angår skolene.
– FAU fungerer på mange måter som en avlastning for rektor, og flinke rektorer tar til seg tilbakemeldinger fra foreldrerådene og justerer deretter. Hva skal vi gjøre hvis alle rådene blir borte? Vi må ha et alternativ, så man kan lure på om opplæringsutvalget har satt seg inn i hva disse rådene egentlig gjør, sier Eriksen og fortsetter:
– Som om at alt vi foreldre samler inn av midler går til barna. Hvis de trenger for eksempel fotballer eller hoppetau, sender Elevrådet inn søknad til FAU, som FAU eventuelt innvilger. Foreldrerådet organiserer også en masse arrangementer – skoleavslutninger, juleball og 17. mai-feiring for å nevne noe. Hvem skal arrangere alt dette hvis foreldrerådet blir borte?
Les også: Opposisjonen stiller spørsmål ved at regjeringen holdt igjen koronarapport om barn
Skal opp i hovedutvalget
Forslaget til ny opplæringslov er sendt på høring, med høringsfrist 1. juli 2020. Etter at fristen har gått ut, vil departementet vurdere utvalgets forslag og de innspillene som har kommet i høringen.
Kommunalsjef for skole i Drammen kommune, Thomas Larsen Sola, opplyser at de utarbeider et høringsinnspill, som skal opp i hovedutvalget for oppvekst og utdanning neste uke.
– Kommunens synspunkter på denne saken avventes frem til den politiske saken er skrevet, svarte Sola på spørsmålet om hvordan Drammen kommune vil organisere foreldremedvirkningen i skolene dersom lovforslaget blir vedtatt.