– Det er litt farlig med nye eiere på et sted som Picasso

Hvem: Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning (56)

Hva: Nybakt eier av Café Picasso

Det har gått noen dager siden nyheten om at du har kjøpt Picasso ble kjent. Noen tilbakemeldinger?

– Jeg tror jeg har svart på 400 meldinger på Facebook og takket. Vi har fått så mange heiarop og er veldig glade for det. Man får jo litt prestasjonsangst, men vi skal kline til! Vi håper å åpne 1. juni, men vi venter på organisasjonsnummer og deretter bevilgninger. I mellomtiden oppgraderes bakgården. Vi gleder oss.

Hvorfor ville du kjøpe tilbake Café Picasso, som du også eide noen år på 90-tallet?

– Stedet har jo så mye sjel, men jeg hadde egentlig ingen drøm om å drive en restaurant igjen. Jeg tenkte faktisk litt på det for to år siden, før de andre kjøpte. Jeg sa til Fredrik; «Skal vi ikke spørre om vi skal kjøpe», men det ble med tanken. Jeg sa det til Thomas Melby den gangen, en av dem som kjøpte, og nå sendte han meg en sms og spurte om vi skulle ta en prat. På 90-tallet kjøpte jeg etter en konkurs, og eide i fire år. Hvorfor jeg solgte? Det ble etter hvert mye, med jobb som eiendomsmegler og studier.

Hvem er de to andre, og hvordan fikk du med deg dem?

– Jeg hadde ikke kunnet gjort dette uten daglig leder Camilla Johnsrud og kjøkkensjef Emili Kirkegaard. De var ansatt i det forrige selskapet og blir med videre.

Les også: Plastnegler, øl og løse fugler

Hva skal dere forandre, og hva skal dere beholde?

– Det er litt farlig med nye eiere på et sted som Picasso, man kan lett gjøre små feil som stamgjestene reagerer på. På menyen skal vi beholde noen Picasso-spesialiteter, og så skal vi endre litt. Vi er en bydelskafé som ønsker å tiltrekke oss både gamle og nye kunder. Emili er dansk og ekspert på «smørrebrød», så det skal vi ha, og vi skal fortsette med «afternoon tea» på faste lørdager. Men det er viktig at det som var folks 1990-minner, kanskje ikke er det samme som folks 2020 forventninger. Vi må lytte til kundene våre, men må våge å ta bort ting for å fornye. Altså ja til nostalgi og ja til fornyelse.

Åpningstider?

– Åpningstidene blir faste. Steng aldri døra i nesa på en stamgjest, heter det. Og det skal vi ikke, og ingen skal bli møtt av et 50-årslag. Det skal bli forutsigbart og greit.

Blir du selv å finne på Picasso?

– Gårdeier pusser opp sidebygningen, så jeg flytter min business hit og vil være til stede selv om det ikke blir min arbeidsplass. Jeg er styreleder, men det er Camilla og Emili sine arbeidsplasser.

Men hva er det med Picasso?

– Det er et annet hjem for mange mennesker. Før mobilen ringte vi dit for å få tak i folk. Picasso er en institusjon og kulturen rundt bord 1 er at alle er velkommen til å sette seg. Vil du sitte i fred, velger du et annet bord. Interiøret er fransk, nærmere Paris kommer du ikke i Drammen, og det er urørt siden 1986.

Ditt beste Picasso-minne?

– Det er så mange, men mest stemningen og folka. Da jeg var stamgjest på slutten av 80-tallet skrev jeg husholdningsbudsjett: «1/2 Croque Pronto, 20 Barclay, én mineralvann eller babypils», ganger 360. Jeg regna med å bli invitert bort julaften og sånn, derfor 360.

Hvilken bok har betydd mest?

– «Bjørndaltrilogien» til Trygve Gulbranssen. Litt tung historie om det norske bondelivet på 1700-tallet, jeg leste den før jeg var 20. Og to til: «Uår» av Faldbakken og «Fermats siste sats», sær bok om matematikk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når datter Andrea ler, eller et godt blikk fra Fredrik. Og tur i Finnemarka med bikkjene.

Hva savner du mest nå for tida?

– Jeg har det helt greit, men jeg savner at datteren min kan gå fritt rundt og kose seg med venner. Det er tungt å være russ nå, men de takler det utrolig bra.

Hvem er din barndomshelt?

– Mitt forbilde har i alle fall bestandig vært moren min.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Gjør det veldig sjelden; men går på Alex Sushi for å spise – med bobler. Eller å spise is av pappen til jeg ikke orker mer.

Hva er du mest misfornøyd med ved deg selv?

– At jeg kan være litt rapp i replikken. Jeg mener ikke noe vondt, men har nok såret en del.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For barns rettigheter. Og mot endringer i abortloven.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke lærte mer språk da jeg var ung, at jeg ikke fulgte med i tysktimene og at jeg skulka i fransken.

Hvem ville du vært isolert med?

– Jeg er ganske nysgjerrig på hva som foregår i hodet på Jo Nesbø. Men det funker veldig bra med Andrea og Fredrik. Vi er en veldig OK trio, har vi funnet ut.