Nyheter

En helt annerledes ramadan: – Skal vi feire id på Teams liksom?

I en koffert ligger de pakistanske festklærne Nasim Rizvi skulle bruke i fastemåneden ramadan. Der blir de nå liggende på ubestemt tid.

– Jeg synes det er skremmende dette her. Pandemien forandrer jo alt. Datteren min på 14 spurte en dag om jeg trodde hun kunne ha en stor bursdagsfeiring når hun fyller 18. Det håper jeg da virkelig, svarte jeg.

Nasim Rizvi er fembarnsmor, barnemat-gründer, nestleder i Buskerud Innvandrerråd, kompetanserådgiver for studieforbundet AOF - og troende muslim. Nå har både hun og mannen hatt hjemmekontor i halvannen måned. Med fire døtre på 21, 20, 14 og tolv år - samt en gutt på 9 - blir det riktig så folksomt i huset i Mjøndalen.

###

Mamma Nasim synes hun er heldig som har en familie som trives så godt sammen - og har det mye moro. Hun og mannen har fire døtre og en sønn. F.v.: Dua (12), Nasim og Zamin (9).  Foto: Pernille Vestengen.

De er en fin gjeng altså. Vi er heldige her i huset sånn sett, for vi koser oss veldig sammen - og har mye moro. Nå føler jeg også at jeg faktisk har blitt enda bedre kjent med dem enn før, for vi har hatt tid til samtalene man ellers ikke har tid til. Man lærer en god del av denne situasjonen sånn sett altså, om hva som tross alt er det viktigste.

Les også: Lang ventetid på båtplass

Stor endring

En uke inn i fastemåneden ramadan, og til tross for familiekosen, har Rizvi begynt å merke savnet etter et mer sosialt liv. Det er tross alt noe av det ramadan handler om.

Vi pakistanere er nok litt mer sosiale enn gjennomsnittet i Norge, og under ramadan er vi enda mer sosiale enn ellers. Vi faster sammen, lager mat sammen, vi spiser, ber og feirer sammen. Så dét blir nok den aller største forskjellen i år. Jeg har masse pakistanske festklær i en koffert, som var ment til forskjellige anledninger denne våren, men som aldri har blitt brukt. Jeg merker at når jeg gjør klar maten til fasten brytes, det vil si når sola går ned, så gjør jeg det ofte mer lettvint nå - når det bare er oss i familien her.

Før de ber legger Nasim fram familiens bønnetepper, som er vendt mot Kaba. Øverst på hvert teppe ligger en sten til å legge pannen på, laget av presset sand fra Karbala og en islamsk bedekrans.

Før de ber legger Nasim fram familiens bønnetepper, som er vendt mot Kaba. Øverst på hvert teppe ligger en sten til å legge pannen på, laget av presset sand fra Karbala og en islamsk bønnekrans. Foto: Pernille Vestengen

Selve Ramadan, måneden når muslimer ikke tar til seg verken vått eller tørt fra soloppgang til solnedgang, beskriver Rizvi som en slags "time out" fra alt maset hverdagen vanligvis innebærer. En tid for renselse og refleksjon.

Vi stopper litt opp, og kjenner etter hvordan vi egentlig har det, hva våre verdier er og hvordan vi behandler andre. Også fokuserer vi på alle dem som ikke har nok mat, og gir mye til fattige. Vi har noen faste vi pleier å gi til i Pakistan. Før vi ber vasker vi oss - fysisk med vann, men vi skal også rense tankene. Vi skal våre tålmodige og forståelsesfulle, ikke tenke eller si stygge ting om andre og ikke krangle. Dette er kampen man har med seg selv og en veldig bevisstgjørende del av fasten.

– Det finnes selvsagt dem som ikke har satt seg så mye inn i dette, som bare lar være å spise og drikke og legger seg til å sove hele dagen. De fleste er likevel veldig oppmerksomme på oppførselen sin under ramadan. Skulle noen bli veldig grinete og kranglete av ikke å spise er det bedre at de bare dropper fasten. Da kan man heller hjelpe til på andre måter, forklarer Rizvi.

Les også: Covret Beatles med artister fra 18 nasjoner – plutselig var låten på spansk TV

En vanesak

Hun mener reglene ikke er så rigide som mange kanskje tror, og at man slett ikke skal gi andre dårlig samvittighet om de ikke  klarer å følge alt til punkt og prikke.

Det er ikke bare katolikker som bruker rosenkranser. Her viser Nasim Rizvi familiens islamske bønnekranser, i forskjellige utførelser og materialer. Foto: Pernille Vestengen

– Det er nok en del muslimer som er opptatt av sånt uansett, og det er sikkert bare menneskelig, men det er ikke poenget. Dette er en privatsak mellom meg og min gud, ikke mellom meg og andre muslimer. Og reglene er greie de, det er ikke sånn at man på død og liv skal gjennomføre fasten, koste hva det koste vil. For eksempel skal verken syke, gravide, ammende eller små barn faste. Nå skal man også være ekstra påpasselig med tanke på korona-smitte, som kan gi seg mer alvorlige utslag om man i tillegg har andre, kroniske tilstander eller er over 65 år gammel.

Nasim Rizvi sier at for hennes del er gjerne de to-tre første dagene av fasten litt tøffe, men deretter venner man seg fort til det - i den grad at det faktisk føles rart å skulle spise noe på dagtid. Som norsk-pakistaner er hun naturligvis vant med at dagslyset her i nord varer lenge når det går mot sommer - men sier det går helt fint så lenge man passer på å spise og drikke nok om kvelden og i løpet av natten.

Les også: På disse punktene mener MDG havnevedtaket er lovstridig

Positiv konsekvens

Hvordan de skal feire id denne gangen er hun imidlertid ikke helt sikker på. Avslutningen av fasten (id al-fitr) markeres over hele den muslimske verden. Det er vanlig med bønnesamlinger i moskeen, gjestebud og gaveutveksling. Alle pynter seg i festklær og besøker familie og venner. Men hvis smittevernsreglene skal overholdes må mye av dette utgå.

– Skal vi feire id på Teams liksom? Nei da. Jeg har bare ikke planlagt dette så nøye ennå, men vi kommer sikkert til å feire mest mulig som vanlig. Ellers pleier mannen min å dra for å be i moskeen dennen dagen. Nå er vi veldig mye sammen med søsteren min og hennes familie da. Vi er egentlig som én stor familie, bare at vi bor i to hus. Hvis det blir fint vær er det mulig vi kan samles ute. Uansett kommer vi til å pynte oss og lage masse god mat, også vippser vi litt penger til alle barna i familien - det er liksom greia nå.

Midt i alle triste korona-nyheter fra hele verden, har Rizvi fått høre om en positiv konsekvens av pandemien - som hun bare må fortelle om.

–  Vi følger med på en pakistansk kanal som har et program basert på innringere, og i det siste har mange av dem vært pakistanske menn. De forteller om hvordan de har måttet bli hjemme fra jobbene sine på grunn av smittefaren - og at dette har gitt dem ny respekt for kvinnens oppgaver. De bidrar i hjemmet på en helt annen måte og har fått et nytt syn på kvinnenes mange gjøremål og utfordringer. Hvis de nå bare snart skjønner at konene og døtrene deres også må få ha egne jobber og karrierer, da begynner det jo virkelig å skje noe.

Les også: «Det finnes dem som har det verre»

Les også: Med hijab og fiskestang

Mer fra Dagsavisen