Smittevernlege: Det holder ikke å skylle frukt og grønt i kaldt vann

Snart er det sesong for norske jordbær. Men jordbærbonde Arnstein Pollestad i Dilling er usikker på om det blir noen jordbærsesong i år, blant annet fordi han ikke vet om han kan levere jordbær som er garantert fri for koronasmitte – hvis han i det hele tatt får inn avlingen.

Og hvis han får den inn, er det usikkert om folk vil kjøpe jordbær – av smittefrykt. For å redusere potensiell smitte fra ferske bær, frukt og grønt, anbefaler myndighetene at vi skyller det i kaldt vann.

LES OGSÅ: En sommer uten norske jordbær?

Kaldt vann er ikke nok

Professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen, er tidligere overlege ved Ullevål sykehus og har skrevet flere lærebøker i temaet smittevern på sykehus.

– Mattilsynet og FHI anbefaler å skylle frukt og grønt i kaldt vann. Er det nok?

– Jeg er ikke enig i det. Koronaviruset overlever i både tørt og vått miljø. Det er fastslått. Vi vet at det overlever for eksempel i rent vann. Det trives også i et tørt og kjølig miljø.

Koronasmitten kom, som kjent, opprinnelig fra mat på et matmarked i Wuhan.

Likevel skriver både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet at det er lite sannsynlig at man blir smittet av mat.

LES OGSÅ: Tror på en løsning innen de første jordbæra er modne (+)

Levde i åtte dager på salat

En studie gjort i 2014 på et annet koronavirus (CoV229E) viser at viruset lever godt i kjøleskapstemperatur, men tåler dårligere varmt og fuktig klima over 20 grader.

– Viruset overlever både i lufta og på ulike overflater i flere dager, sier Andersen.

I studien nevnt over, fikk forskerne etablert kontaktsmitte fra salat i opptil åtte dager. Fra jordbær fikk de derimot ikke etablert noen smitte fra koronaviruset.

Men det er i følge Andersen ikke et bevis for at Covid-19 ikke kan smitte via jordbær.

– Det er for lite dokumentert ennå, men jeg må som føre-var-prinsipp si at virus kan trolig overføres med de fleste typer mat som ikke er kokt eller stekt. Og da særlig uvaskede grønnsaker, frukt og bær. Smittedosen influerer trolig på om man blir syk eller ikke.

– I følge Folkehelseinstituttet sin smitteguide er det så langt ingenting som tyder på at koronavirus smitter via mat og drikkevann. Det er ikke rapportert at noen har blitt smittet med det nye koronaviruset ved å spise mat. Hva tenker du om det?

– Det er etablert at koronaviruset opprinnelig kommer via mat, fra markedene i Wuhan. Derfor blir det feil å påstå at det ikke er funnet bevis for at det smitter via mat, sier Andersen.

LES OGSÅ: Dette er tiltakene som skal redde den norske jordbærsommeren

Varmedesinfeksjon forebygger

Andersen har et overraskende råd når det kommer til å sikre mot virussmitte fra frukt og grønt.

– Studier har vist at viruset lever godt i kaldt vann. For å hindre å bli smittet av frukt eller grønt som har fått kontaktsmitte, anbefaler jeg å ha den i en sil eller lignende og skylle den i varmt vann. Så varmt som du får det i springen, det er normalt rundt 70 grader. Tell til ti og rist godt så alle bær dekkes. Så skyller du i iskaldt vann etterpå.

Petter Elstrøm er forsker på resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han er enig i at denne metoden, som kalles varmedesinfeksjon, kan ha god effekt i form av å drepe eller uskadeliggjøre mange mikrober.

– Varmedesinfeksjon kan generelt være effektivt mot både bakterier og virus. Men selv om frukt og grønt kan bli kontaminert, enten fra produksjonen eller butikken, er det ingen studier som viser at noen har blitt smittet av matvarer.

– Hvilke studier er blitt gjort på det?

– Dette har blitt grundig utredet av statlige europeiske organisasjoner innen mattrygghet og folkehelse. Ved alle tilfellene av bekreftet sykdom som vi har sporet i Norge, har vi sporet tilbake til andre mennesker.

Utfra dem som er kartlagt, har instituttet bare sett to smitteveier: Enten har de vært på ferie utenlands og blitt smittet der, eller så har de blitt smittet innad i Norge via kjente nærkontakter.

– Vi har altså heller ikke i praksis funnet noen tilfeller der sykdomstilfeller er sporet tilbake til matvarer.

– Men smitten oppsto på et matmarked i Wuhan?

– Det stemmer. Men vi vet ikke hvordan smitten skjedde, om det var via kontakt med mat eller fra andre mennesker, eller fra levende eller døde dyr.

LES OGSÅ: Luksusfellen-Hallgeir om koronaøkonomien: – Ikke bekymre deg for mye

Korona-jordbær: Lite sannsynlig, men ikke umulig

Det er kanskje ironisk at den mest solgte jordbærarten i Norge heter Corona. Men for at de ikke skal bli korona-smitte-jordbær, er det mange hensyn som må tas av både jordbærbonden og jordbærplukkerne for å hindre at bæra blir bærere av koronavirus.

– En jordbærbonde kan ikke klare å garantere at bæra ikke blir utsatt for smitte. Jordbærplukkerne kan være symptomfrie og likevel ha viruset. Men det er spørsmål om hvor lenge viruset overlever, og hvor lang tid det går fra den plukkes til den spises. Det skal komme en kunnskapsoppsummering på dette snart, som går på hvor lenge viruset overlever i ulike miljø, sier Elstrøm.

– Studien fra 2014 indikerer at viruset kan leve på frukt og grønnsaker i opptil 10 dager i kjøleskapstemperatur. Vil det si at hvis man lagrer jordbæra eller frukten kjølig, så lagrer man også viruset under optimale forhold?

– Det er én studie. Selv om forskerne har funnet levende virus på matvarene etter så lang tid, sier studien ikke noe om viruset fortsatt hadde evne til å smitte en person som spiser den matvaren. Når vi skriver at det er lite sannsynlig at smitte kan overføres via mat, så tar vi hensyn til både kunnskap om smittemåte og erfaring med kjente tilfeller, og da ser vi at det primært er dråpesmitte, og kontaktsmitte.

LES OGSÅ: SSB-prognose: Vi kan vente oss flere år med rekordlav lønnsvekst