En sommer uten norske jordbær?

– Jeg usikker på om det blir norske jordbær på markedet i år, sier jordbærbonde Arnstein Pollestad i Dilling utenfor Rygge i Moss kommune.

– Vi vet jo ikke om det er mulig å få høstet dem inn. Hvis vi skal følge reglene om karantene og restriksjonene på antall mennesker på ett sted, blir det håpløst.

Han er en av flere jordbærbønder som nå er i hektisk møteaktivitet før årets innhøstingssesong.

LES OGSÅ: Den 200 år gamle kjærlighetshistorien til Ingeborg og Oluf tok en tragisk vending (+)

Flyr via Tyrkia

For å få sesonghjelpene fra Vietnam, Polen, Romania og Litauen inn i landet, må han få dem flydd til Norge via Tyrkia til enten Torp eller Gardermoen. Derfra må de, med dagens regelverk, rett i karantene i 14 dager.

– Karanteneukene alene vil koste meg 1,3 millioner kroner, og da kan jeg se langt etter å få noen lønn.

Håper er imidlertid ikke helt ute ennå.

– Vi har fram til 1. mai på å finne en løsning, sier Pollestad, som håper departementene og kommunene finner løsninger som kan gi dem håp om å redde den norske jordbærsesongen.

LES OGSÅ: Ble beskyldt for å være i lomma på utbyggere: – Fikk nesten sjokk da jeg leste det (+)

Kan ikke sitte med svarteper

Den største risikoen for bønder som Pollestad, er imidlertid de økonomiske investeringene som må til for å starte innhøstingssesongen, sett opp mot et eventuelt sviktende eller labert salg.

– Oppstart av sesongen koster meg en million kroner. Nå kan det bli enda mer. Og det kan ikke kundene betale for, fordi smertegrensen til nordmenn ligger på rundt 30, 40 kroner per kurv. Så her er det om å gjøre å ikke bli sittende med svarteper.

En faktor som kan spille inn på salget av jordbær, er smittefrykt.

– Som produsenter er vi også bekymret for smitteoverføring og smittevern. Hvis vi ikke kan levere bær trygt, er det ingen vits. Vi kan ikke risikere å bli ansvarlige for en smittebølge.

LES OGSÅ: – Vi kan ikke stole på tallene, verken da eller nå

Mat og vann overfører virus

Vi har forsøkt å komme i kontakt med Mattilsynet, men de har ikke svart på våre henvendelser. På sine nettsider skriver de imidlertid at mat og vann kan være en smittekilde for sykdomsfremkallende virus.

Smitte kan skje ved forurensing av næringsmidler med virus fra syke personer. Virus formerer seg ikke i mat eller vann, men kun et lite antall viruspartikler kan være nok til å gi sykdom.

De opplyser også at smitte av koronavirus via matvarer uten emballasje er lite sannsynlig, hvis du følger de generelle hygienerådene. Det er ingen kjente tilfeller av smitte via matvarer. Du kan handle mat uten emballasje som vanlig, men du oppfordres til å kun ta på de varene du skal kjøpe som en ekstra forholdsregel.

Det er fra før kjent at bær kan overføre både virus og bakterier.

LES OGSÅ: «Det er ditt og mitt ansvar å sørge for at de 13 koronadøde i Drammen ikke døde forgjeves»

Virus fra bær i 2015

I 2015 ble flere utbrudd av hepatitt A og norovirus sporet til frosne bær. Selv om det spesielt er importerte fryste bringebær som har vært knyttet til utbrudd forårsaket av norovirus, anbefalte Mattilsynet også koking av andre bær.

Det europeiske meldesystemet for helsefarlig mat og fôr (RASFF), opplyste at det var påvist norovirus også i fryste blåbær, jordbær og bjørnebær fra blant annet Serbia, Kina, Polen og Chile.

Mattilsynet anbefaler derfor å koke alle importerte, fryste bær.
– Norovirus er et svært vanlig virus, og kan smitte til bærene via forurenset vann eller fra personer og utstyr under høsting. Vil man være på den sikre siden, så er et godt råd å koke importerte fryste bær i ett minutt før de spises, sier seniorrådgiver Laila Jensvoll i Mattilsynet til Dinside.

LES OGSÅ: Vurderte å selge rusomsorgsgård for å spare penger (+)

Spår 50 - 80 prosent

Kommunikasjonsdirektør i Bama, Pia Gulbrandsen tror sesongen blir noe redusert, men er helt sikker på at vi får norske jordbær også i år.

– Ja, det blir norske jordbær i år, og vi gleder oss! Foreløpig ligger det an til å bli rundt 50 til 80 prosent sammenlignet med et normalår på grunn av mangel på arbeidskraft. Vi jobber sammen med Gartnerhallen og norske myndigheter for å finne løsninger. Det er åpnet for at EØS-borgere kan komme inn i landet, og at utenlandske arbeidere som er i Norge får forlenget oppholdet. Nå håper vi det også skal åpnes for utenlandsk arbeidskraft fra tredjeland. Å kunne tilby fantastisk norsk mat er veldig viktig for Bama og kundene våre.

– Hvordan sikres utenlandske jordbær mot virussmitte?

– I følge mat- og helsemyndighetene er det trygt å spise frukt, grønt og bær, men det generelle rådet om å skylle varene før bruk gjelder som normalt. Produsentene har godt innarbeidete hygienerutiner for å ivareta mattryggheten. Dette inkluderer gode rutiner for riktig håndvask. I forbindelse med Covid-19 er allerede etablerte rutiner forsterket, først og fremst for å unngå smitte mellom ansatte.

– Mattilsynet anbefaler at man koker alle utenlandske bær før konsumering, spesielt frosne. Er dette også deres anbefaling?

– Anbefalingen er spesielt knyttet til fryste bær. Vi anbefaler å skylle frukt, grønt og bær før man spiser dem.

Hvis vi får norske jordbær i år. Hvordan sikres norske jordbær mot virussmitte?

Gulbrandsen sier at norske produsenter følger kravene til Kvalitetssystemet i Landbruket (KSL), som igjen oppfyller myndighetskravene.

– Her er det blant annet krav til håndhygiene og at man ikke har smittsomme sykdommer når man går på jobb, sier hun.

Leder: Trumps angrep på WHO