Nyheter

Bokanmeldelse. Linda Boström Knausgård: «Oktoberbarn»: Depresjon og skilsmisse

Linda Boström Knausgård skriver uten filter om egen depresjon, om elektrosjokkbehandlinger og om sorgen etter skilsmissen fra Karl Ove Knausgård.

ROMAN

Linda Boström Knausgård

«Oktoberbarn»

Oversatt av Monica Aasprong

Oktober forlag

I den selvbiografiske romanen «Oktoberbarn», som nå lanseres på norsk, viser Linda Boström Knausgård hvilken strålende forfatter hun er. Direkte, åpen og sårbar formidler hun erfaringer i et språk barbert for sentimentalitet og jåleri, men ikke uten poetiske kvaliteter.

###

Kanskje vil noen mene at vi har fått vår tilstrekkelige dose av ekteparet Boström Knausgård og Knausgård. Men det kan innvendes at hittil er det Karl Ove Knausgårds versjon som har vært den gjeldende, enten det dreier seg om kona Lindas depresjoner eller samlivets slitasje, begge deler omtalt både i «Min kamp» og i romanen «Om våren».

Linda Boström Knausgård bidrar ikke med oppsiktsvekkende nyheter på denne arenaen, men hun skriver fra et annet ståsted, sitt eget liv, og i særdeleshet omtalen av tvangsinnleggelsen og elektrosjokk behandlingene er brutale vitnesbyrd.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For denne romanen er også et anklageskrift, i slekt med den klassiske tradisjonen fra Émile Zolas «J’Accuse», om Dreyfussaken. Jeg-fortelleren går rett på sak i romanes åpning: «Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle alt om fabrikken. Det kan jeg ikke lenger. Snart husker jeg ikke dagene eller nettene mine, eller hvorfor jeg ble født».

Forfatteren omtaler konsekvent sykehuset som «fabrikken». Der får opptil 20 pasienter i løpet av en dag elektrosjokkbehandling – av legene beskrevet som «skånsom» behandling, som å restarte en datamaskin. Risikoen er hukommelsestap. Noen minner og erindringer forsvinner kanskje, men er det så farlig? Ja, en av legene tillater seg å fleipe med Linda Boström Knausgård og hennes forfatteryrke. Når man lever av å «dikte opp», trenger man vel knapt hukommelse.

Forfatteren minner om at det i flere land i Europa er stor skepsis til denne formen for behandling, i Italia er den forbudt. Men i Norden, og særlig i Sverige, hevder forfatteren, er den i utstrakt bruk.

Les også: Bokvåren 2020: To ganger Knausgård. Pluss resten av verden (Dagsavisen+)

Linda Boström Knausgård har likevel, 18 behandlinger til tross, maktet å skrive et erindringsverk, der barndom, ungdom og glimt fra lykkelige øyeblikk med kjæresten Karl Ove Knausgård står fram i klarhet. Det er en variert tekst, der situasjonsbilder veksler med ærlige betraktninger over livsvalg og feilvurderinger.

Det er den ærlige, åpne og ujålete stilen som gir denne lille romanen slagkraft. Linda Boström Knausgård debuterte som lyriker, og den språklige lydhørheten fortsatte hun å dyrke og utvikle i bøker som «Grand Mal» og «Velkommen til Amerika». Også i disse bøkene var tematikken sentrert rundt psykiske lidelser og dysfunksjonelle familieforhold. Vårens bok «Oktoberbarn» er klart selvbiografisk. Navn er endret og jeg-fortelleren snakker til et du når forholdet til Karl Ove Knausgård og den etterfølgende skilsmissen omtales.

Romanen framstår som nærmest forbilledlig i sin tilbakeholdte beskrivelse av et forhold som forliser. Her er ingen rasende utfall mot den andre parten, ingen pinlige avsløringer. Likevel er sorgen over det tapte, sorgen over de fire barna hun ikke får se mens hun er på sykehuset, og sorgen over alt som kanskje kunne vært gjort annerledes, en tydelig tråd gjennom hele beretningen. Det må nevnes at Monica Aasprong har gjort et fint arbeid med oversettelsen.

Mer fra Dagsavisen