Dagsavisen Fremtiden kontaktet Arbeids- og velferdsdirektoratets (Nav) kommunikasjonsavdeling torsdag, med ønske om å få et intervju med konstituert ytelsesdirektør Bjørn Lien.
Vi ønsket få svar på hvordan han, i sitt skriftlige tilsvar til NRKs sak om ME-syke Elisabeth Lykke Herbro - som sa hun ble sykere av behandlingen Nav krevde at hun gjennomgikk, kunne hevde at det var feil å omtale dette som en systematisk praksis.
All den tid svært mange ME-syke forteller at de blir møtt med de samme kravene, og avisen satt med et bilde av et internt Nav-skriv fra Nav Tønsberg der ansatte nettopp blir minnet om at ME-syke generelt skal gjennom kognitiv terapi, gradert treningsterapi og rehabiliteringsopphold før de kan vurderes for uføretrygd, tydet mye på at denne praksisen i hvert fall er svært vanlig - om ikke systematisk.
Les også: Strenge krav til ME-syke
Vi fikk ikke kontakt med Lien, og kommunikasjonsavdelingen sa de hadde for stor pågang til at de rakk å svare torsdag. Fredag ettermiddag kom skriftlig svar via e-post.
Det ble formidlet av pressevakt Kristine Reithaug, som videresendte våre spørsmål til fagavdeling for oppfølging.
Individuelle vurderinger
De svarer som følger:
«Det er lovverk og rundskriv som benyttes systematisk i behandlingen av søknader om uføretrygd. Vi legger også til grunn at Helsedirektoratets veileder om ME gir uttrykk for konsensus i det medisinsk-faglige miljøet.
I veilederen kommer det blant annet fram at kognitiv terapi og gradert treningsterapi er behandlingsformer som kan være aktuelle. Det er både naturlig og ønskelig i forvaltningspraksis at man har erfaring og praksis å støtte seg på som grunnlag for vurderinger i saken.»
Videre forklares det at Nav derfor har for eksempel rundskriv til Folketrygdloven, som skal motvirke at saker behandles ulikt, avhengig av for eksempel hvor i landet de behandles. De føyer til:
«Likevel gjør NAV en individuell vurdering i hver eneste sak som behandles, og saksbehandlingen baseres alltid på den tilgjengelige dokumentasjonen i saken.»
[ Les også: Hun som synger stille sanger ]
Ikke diagnosen som avgjør
På spørsmål om bruken av skrivet fra Nav Tønsberg svarer de som følger:
«Sammenstillingen er først og fremst benyttet som støtte i saksbehandlingen ved NAV Arbeid og ytelser Tønsberg, og i noen NAV-kontor i tidligere Vestfold (som NAV Tønsberg). Vi er ikke kjent med at sammenstillingen benyttes systematisk i noen NAV-enheter, framfor å lese direkte i lovverk og rundskrivet, eller i den den nasjonale veilederen for ME.»
Dagsavisen Fremtiden spør om Nav kan være enige i at skrivet (sammenstillingen) er en streng tolkning av den nasjonale veilederen.
Direktoratet svarer:
«Når det gjelder den tidligere nevnte sammenstillingen, er ikke dette noen tolkning av den nasjonale veilederen. Dette er sammenstilling av offentlig kjent helseinformasjon og rundskrivet til folketrygdlovens § 12-6 (om sykdom, skade eller lyte og krav til årsakssammenheng).
Sammenstillingen er laget av NAV Arbeid og ytelser Tønsberg for opplæring av saksbehandlere, og ment som en støtte i saksbehandlingen av ME-sakene i denne enheten. NAV Tønsberg mottok en kopi, og sammenstillingen omtales i e-posten Dagsavisen viser til.
I likhet med de fleste sykdommer og skader vil det være store variasjoner i sykdomsbildet blant de som har ME. Alle søknader om uføretrygd blir derfor vurdert individuelt og helhetlig.
Det er ikke diagnosen i seg selv som er avgjørende i uføresaker, men hvordan diagnosen påvirker den enkeltes funksjonsevne, og hvordan funksjonsevnen igjen påvirker inntektsevnen.
Vi mener at sakene behandles i tråd med anerkjent medisinsk oppfatning.»
En viss mulighet er nok
Når avisen stiller spørsmål om hvordan Nav kan kreve at så mange går igjennom så mange kostbare behandlinger, når pasientgruppen sier at det i beste fall ikke hjelper - og forøvrig gjør mange sykere - svarer de slik:
«For at NAV skal kunne innvilge uføretrygd, som er en varig ytelse, stiller loven krav om at nedsettelsen av inntektsevnen er varig. For å konstatere dette, er det krav om at all hensiktsmessig behandling skal være forsøkt i uttømmende grad.
Vi mener at vi behandler krav om ytelser fra folketrygden i tråd med tilgjengelige medisinske råd, som hvilken type behandling som er hensiktsmessig å forsøke. Det er tilstrekkelig at det er en viss mulighet for at behandlingen vil kunne bedre inntektsevnen.»
Les også: – AAP-endringene rammer ME-syke hardt
Les også: Slik svarer Nav-lederen i Drammen på kritikken
Les også: – Slett svar fra Nav-lederen