66.000 kroner mindre til AAP-mottakere under 25 år

Av: Ida Bing / FriFagbevegelse

Regjeringen innfører hvert år en rekke økonomiske endringer, med utgangspunkt i statsbudsjettet.

Fra 1. januar 2020 trer flere av disse endringene i kraft, og følges av regelendringer som skal gjelde fra februar, og noen fra og med mars måned.

Frifagbevegelse har laget en oversikt over reglene, som omhandler arbeidsmarkedet, sysselsetting, i tillegg til pensjon, trygd og sosiale tjenester.

Les også: Mistet AAP før operasjon – nå må Torgeir og Torunn selge huset

Endret minstesats for AAP

Regjeringen skal kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer under 25 år. Det vil si at fra nå av vil minstesatsen være endret fra 2G, som er to ganger grunnbeløpet i folketrygden, til 2/3 av 2G.

I sum utgjør dette en nedgang fra 199.716 kroner til 133.144 kroner - altså 66.572 kroner mindre i året.

Kuttene skal gjelde for nye mottakere av AAP, og de unge som allerede er i ordningen, blir ikke rammet av kuttet.

I tillegg avvikles ung ufør-tillegget i AAP for nye mottakere, noe som i sum vil gi en innsparing på nærmere 119 millioner kroner i 2020, ifølge regjeringen.

Pengene som spares skal styrke oppfølgingen av unge AAP-mottakere gjennom de neste årene.

– Hver krone går til tettere oppfølging av de samme ungdommene, var tonene fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), da regjeringen lanserte kuttene tilbake i oktober.

Kritikken var imidlertid sterk fra både Nav-ansatte og organisasjoner som jobber tett med de unge.

– Vi ser at det kommer til å påvirke våre medlemmer i stor grad. Det er urimelig å sammenligne de unge som får arbeidsavklaringspenger med ungdommer som kan velge å jobbe mer. Våre medlemmer som går på AAP er for syke til å gjøre det, sa blant annet Leif-Ove Hansen, generalsekretær i organisasjonen Unge funksjonshemmede.

Endringene i AAP trer i kraft 1. februar.

Les også: Elisabeth Thoresens nyttårsønsker

Endring i tilleggsstønadene

Tiltaksdeltagere er arbeidssøkere som deltar i arbeidsrettede tiltak, for å på sikt komme seg ut i jobb. Alle tiltaksdeltagere over 18 år kan motta tiltakspenger.

Tiltaksdeltagere og andre arbeidssøkere kan søke om egne tilleggsstønader. Stønadene er knyttet til utgifter til læremidler, bolig, overnatting, flytting og tilsyn av barn og andre familiemedlemmer. Dette er utgifter som er direkte knyttet til deltagelse i et tiltak.

Men fra og med 1. januar vil tiltakspengemottakere og dagpengemottakere ha helt lik adgang til slike tilleggsstønader.

Denne endringen inntrer på grunn av forenklingshensyn, ifølge departementet. Deltagere på tiltak har så langt kunnet velge å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger i den perioden det spesifikke tiltaket varer.

Men nå innfører departementet krav om at tiltaksdeltagere skal bruke opp retten til dagpenger, før eventuell overgang til tiltakspenger.

I tillegg vil tiltaksstønadene kuttes, og det blir kun gitt stønad til reiseutgifter for de detalgerne på arbeidsmarkedstiltak som ikke har rett på tilleggsstønader etter folketrygdloven, ifølge departementet.

Det vil si at får du dagpenger under tiltak, kan du få tilskudd til dekning av reiseutgifter, men ikke andre tilleggsstønader.

Du kan lese mer om de nye reglene her. Endringene i tilleggsstønadene trer i kraft fra 1. mars.

Endring i stønad til barnetilsyn

Barnetilsynet er stønad til eneforsørgere av småbarn, slik at utgifter knyttet til barnepass kan dekkes mens den foresatte selv er på jobb.

Barnehage, skolefritidsordning og utgifter for dagmamma er eksempler på hva stønaden kan brukes til.

Stønaden har vært utbetalt med en fast sats per dag, uavhengig av hvor store utgifter den ekelte forelder har. Til nå har dagsatsen vært på 105 kroner.

Fra 1. januar endres utregningen, slik at utbetalingen blir 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn.

Det blir allikevel gitt et tak på hvor mye som dekkes, noe som ifølge Nav betyr at en forelder må minst betale 36 prosent av utgiftene selv.

Det kan derfor gi ulike utslag for den enkelte forsørger. Du kan se satsene for stønader til enslig mor eller far her.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har enslige forsørgere hatt en svak inntektsutvikling de siste årene, med nedgang siden 2014, regnet i faste priser.

Ny alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon

En regelendring som også trer i kraft 1. januar 2020 er den nye alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjon.

Våren 2018 inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale om en ny pensjonsløsning for alle ansatte i offentlig sektor.

Regjeringen la fram en rapport om offentlig tjenestepensjon allerede i desember 2015. I mars tre år senere var forhandlingene avsluttet, og det var særlig spørsmål rundt tidligpensjonstillegg og opptjeningssatsen i tjenestepensjonen som var krevende for partene å diskutere.

Avtalen går ut på at offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlige ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.

Det vil si at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonen skal tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan også kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen vil gjelde for alle som er født i 1963 eller senere.

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

I tillegg til ny pensjonsavtale for offentlig sektor, trer også en ny ordning for arbeidstakere til sjøs i kraft på nyåret.

Fra 1. januar vil den nye ordningen gi pensjonsmessig uttelling for alle år arbeidstakeren står i arbeid, og kravet om opptjeningstid reduseres fra 12,5 til 3 år.

Det sikrer at flere av ordningens medlemmer får rett til pensjon, i tillegg til å gi sterkere arbeidsinsentiver og bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og de andre næringene, ifølge arbeids- og sosialdepartementet.

Pensjonen kan tas ut og kombineres med arbeid fra 62 års alder.

Endringene bygger på loven fra 1948 om pensjonstrygd for sjømenn.

– En ny pensjonsordning er nødvendig for å sikre sjøfolk en pensjon tilpasset dagens system, sa saksordfører Helge André Njåstad (FrP), da Stortinget vedtok ordningen i november 2019.

Endringer i varslingreglene

Varsling ble lovregulert her i Norge i 2007, nedskrevet i arbeidsmiljøloven. Reglene ble strammet inn i 2017. Fra og med 2020 innføres det nye endringer i loven rundt varsling i arbeidslivet.

Begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse» er svært sentrale i varslingsregelverket. Nå skal disse få et lovfestet innhold.

• Kritikkverdige forhold blir definert som forhold som innebærer fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.

• Gjengjeldelse defineres som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet»

• Eksempler på dette er blant annet trusler, trakassering, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, nedgradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og ordensstraff.

– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Likevel ser vi at mange vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, fordi de er redde for represalier, usikre på hva som er kritikkverdige forhold, eller de vet kanskje ikke hvordan de skal gå fram, sa Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om bakgrunnen for forslaget tidligere i vår.

Hver arbeidsplass skal ha varslingsrutiner for de ansatte i virksomheten. Det gjelder også for innleide arbeidstakere. Fra 1. januar vil også varslingsbestemmelsenes virkningsområde utvides - visse grupper som ikke er arbeidstakere skal også omfattes, ifølge departementet.

Arbeidsgiver vil i tillegg pålegges plikter rundt mottak av varsel, og skal sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid. I tillegg skal arbeidsgiver påse at den som varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Forskningsstiftelsen Fafo har laget denne oversikten om varsling, som forteller mer om utviklingen rundt varsling i norsk arbeidsliv.

Regelendringene er hentet fra Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde. Du finner hele oversikten her.