Nyheter

Fysisk utmattelse, samarbeid og gruppeterapi

De gode resultatene til stiftelsen Veien Ut skyldes naturen og gruppeterapi, tror daglig leder Trude Ustaheim.

Av Helle Svanevik

Ustaheim forklarer at rusavhengighet er en progressiv, dødelig og selvopprettholdene sykdom.

– Derfor må den jobbes med kontinuerlig, ellers faller man av lasset. Det som tar knekken på de fleste er ensomheten, så vi holder alltid døren åpen for de som har vært i behandling hos oss.

LES OGSÅ: Fra misbruk til helsepris

Drammenseren er sikker på at Veien Ut har noen komponenter som gjør at syv av ti holder seg rusfrie etter å ha fulgt opplegget deres i minst ett år.

– Den viktigste komponenten ligger inni det mennesket som velger å skrive seg inn i behandling. Noen ganger kan jeg se på folk at nå har de bestemt seg for å klare dette. Det er som å se en bestemt idrettsutøver før en konkurranse, forteller hun.

Fysisk utmattelse og god søvn

En annen komponent er selvfølgelig ekspedisjonen. Ustaheim forklarer at det skjer forskjellige ting med deltakerne på forskjellige deler av turen.

– Deltakerne setter en fot foran en annen og flytter seg fysisk, og det har en sammenheng med å flytte seg mentalt og emosjonelt. Også blir man jo helt gåen fysisk etter å ha gått i 8-16 timer på en dag, for så å gjenta det neste dag – i fire uker.
Ustaheim forteller at mange av deltakerne som kommer til Veien Ut har søvnproblemer. Under gå-delen av ekspedisjonen blir de så slitne at de sover godt for første gang på lenge – på vidda i et telt sammen med andre.
– Det er nok en kombinasjon av at man er utslitt og at man er i naturen. Man vet jo at naturen har en helbredende effekt på mennesker; den fjerner støyen så deltakerne får litt ro.

LES OGSÅ: Helseprisen 2019 til Jan Schøyen og Veien Ut

Mer effektiv terapi

Under hver ekspedisjon er det en terapeut med i teamet. Ifølge Ustaheim har terapeuten uttalt at han aldri før har opplevd å komme så raskt i posisjon til å gjøre ordentlig terapi.
– Det er noe helt annet enn å ha terapi i et hvitt rom på en institusjon. Deltakerne blir så slitne at de slipper ned veggen raskere, og ikke minst får man tillitt til hverandre fordi man må jobbe sammen, sier Ustaheim.

Fellesskap og lagfølelse

Samarbeid i gruppa er veldig sentralt under ekspedisjonen. Under gåturene går den raskeste sist og den mest langsomme først. Ustaheim forteller at alle deltakerne må med for at de skal komme seg videre.

– De kan jo ikke gå fra noen på et fjell, så de må lære seg å jobbe sammen. Det blir som et fellesskap og en lagfølelse.

Ustaheim trekker også frem mestringsfølelsen og perspektivene som deltakerne opplever under ekspedisjonen som en viktig del av behandlingen.

– Mange av dem kjenner på styrken i mestringen, men også litenheten når de ser rundt seg etter å ha gått en lang strekning. Når de for eksempel har krysset Børgefjell, snur seg tilbake og ser hvor langt de har gått, så blir de jo grepet av lille meg på store jord. Man får noen perspektiver som påvirker deg - det blir veldig sterkt.

Gruppeterapi som ettervern

Når ekspedisjonen er ferdig, går deltakerne over i ettervern på Kjønnerød Gaard i Ramnes, som Veien Ut eier og disponerer. Terapien som er innlagt i ettervernet foregår kun i grupper, og den følger en bestemt modell.

– Vi har en ekstrem tro på dette med gruppeterapien. Det er en gjeng mennesker med helt lik bakgrunn, og alle kjenner triks, tankegang og mønstre til en rusavhengig person. Det skal en luring til for å avsløre en luring, og derfor blir man mye lettere avslørt av andre rusavhengige enn av fagfolk når vanskeligheter man ikke vil ha oppmerksomhet rundt skal konfronteres, forklarer Ustaheim og fortsetter:

– Da kan man komme til poenget og ta roten mye raskere, og det er denne gruppedynamikken vi har så ståltro på.

12-trinns modellen

Gruppeterapien er sterkt inspirert av 12-trinnsmodellen. Den er ifølge Ustaheim verdens mest brukte- og anerkjente behandlingsmodell for avhengighet, men lite brukt i Norge.

– Den handler blant annet om total medikament- og rusfrihet, og at man jobber med avhengighetsnaturen sin. Det er på mange måter et selvutviklingsprogram som tvinger deltakerne til å ta tak og til å ta ansvar for seg selv. Så vi legger masse ansvar på dem, slik at de skal kunne rydde opp i sitt eget liv. Det skaper mennesker som bruker evnene sine og som opplever mestring, sier Ustaheim om modellen hun mener bidrar til de gode resultatene.

Nyeste fra Dagsavisen.no: