Gerd Elin Stava Sandve anbefaler:
ROMAN
Nina Lykke
Foto: Frøydis Falch Urbye
«Full spredning. En legeroman»
Oktober
Åh, så deilig det er å le av andre – helt til man innser at denne «andre» er til forveksling lik en selv ... Nina Lykkes kunststykke er at man får lyst å lese videre likevel, enda så flaut og usmigrende truffet man kjenner seg av hennes harselas med den norske middelklassen. «Full spredning» handler om fastlegen Elin og hennes forhold til håpløse pasienter, til en fjern (eks-)mann og en patetisk (eks-)elsker, og til hennes medmennesker generelt. Det er en ekteskapsroman, en utroskapsroman, og altså en legeroman. Smart og skarp og morsom, men med nok varme og kjærlighet i bunnen til at det ikke føles slemt. Bare godt. Slik er vi, men vi gjør nå så godt vi kan, sier Lykke, og det er jammen ikke så verst julebudskap, bare det.
ROMAN
Lars Saabye Christensen
Foto: Mimsy Møller
«Byens spor. Skyggeboken»
Cappelen Damm
Saabyes tredje og dermed siste bind i Byens spor-trilogien er nydelig. Så enkelt kan det egentlig oppsummeres. Idet han skriver, er forfatteren (alias fortelleren) midt i en kreftbehandling, og vet slett ikke hvordan det skal gå, verken med boka eller ham selv. Døden lurer rundt alle hjørner, så også tvilen. Hvordan vet man at det man skriver er nytt, ikke bare en slitt og dårlig kopi av gamle tanker? Saabye bakser med problemet. Idet han drar leseren inn på det eksistensielle kammeret, og dessuten følger opp historien om Maj Kristoffersens liv i reklamebyrå og Røde Kors, drar han også linjer hit og dit i eget forfatterskap. Her dukker for eksempel «Beatles»-gutta opp, i en roman som – til like med nesten alt signert Saabye – også er en melankolsk kjærlighetssang til Oslo.
ROMAN
Agnes Ravatn
«Dei sju dørene»
Samlaget
Det er så gøy når smarte folk får lov å være smarte i bøker! Og det får litteraturprofessor Nina Wisløff, hovedpersonen i Agnes Ravatns «Dei sju dørene». Det hele starter med at hun tøffer seg med å si at litteraturvitere sikkert er flinkere til politiarbeid enn politiet. Da leieboeren hennes plutselig forsvinner, får hun sjansen til å bevise det. Til å hjelpe seg har hun ymse teorier fra humanistiske fag, og altså en skarp hjerne. Romanen er et forsvinningsmysterium, men handler også om mødre og døtre, om venninneskap, om kunst og psyke, om politikk og makt og litteratur. Alt filtrert gjennom Ravatns humoristiske skråblikk, med artig dialog og morsomme observasjoner. En krimroman for den som ikke liker krim – eller en samtidsroman for den som kun leser krim.
OVERSATT ROMAN
Olga Tokarczuk
«Før plogen din over de dødes knokler»
Oversatt av Julia Wiedlocha
Gyldendal
Tittelen på denne romanen kan skremme noen hver. Men vær ikke redd! Boka er slett ikke vanskelig og pompøs, selv om tittelen er et diktsitat. Tvert om er det sjelden at forfattere av så lettbeinte og spennende bøker som denne romanen får Nobelprisen i litteratur, slik polske Olga Tokarczuk fikk i år. Hovedpersonen i «Før plogen …» er hobbyastrolog og einstøing Janina, bosatt på den øde polske landsbygda. Når naboene rundt henne begynner å dø, påstår hun det er skogens dyr som står bak drapene, som hevn over jakta menneskene driver med. Hun er faktisk overbevist. Alt står jo i stjernene! Romanen er dermed en interessant diskusjon rundt hva som er normalt, og hvem som egentlig ser klarest her i verden: makta eller den antatte narren som ingen tar på alvor?
OVERSATT BIOGRAFI
Vivian Gornick
«Heftige bånd»
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren
Oktober
Mor og datter, begge godt voksne damer, går rundt på Manhattan og krangler. Gjett om det er gøy! Amerikanske Vivian Gornicks svir av en selvbiografi kom på engelsk i 1987, og fins endelig i en god norsk oversettelse. Den tar for seg hovedpersonens oppvekst i bydelen The Bronx på førtitallet, tett omgitt av et virvar av ulike kvinneskjebner, og om hennes forhold til mora. Det handler om sex og kjærlighet og klasse, om økonomi og feminisme og parforhold, og altså om mødre og døtre. Aller best er «Heftige bånd» når den viser hvor viktige andre kvinner er for kvinner, som rollemodeller for og kontraster til eget liv.
Turid Larsen anbefaler:
OVERSATT ROMAN
Michel Houellebecq
«Serotonin»
Oversatt av Tom Lotherington
Cappelen Damm
Grip sjansen og nyt en Houellebecq i juleferien. Denne elegante og vittige franske forfatteren pisker og refser oss i sin nyeste roman. I sentrum en velkjent kynisk hovedperson, i dette tilfelle en landbruksingeniør med navnet Florent-Claude Labrouste. Han avskyr det moderne overspiste vestlige samfunnet like mye som han avskyr seg selv. Altså kan han like godt forsvinne. Men først serverer forfatteren oss noen pornografiske sprell, i kjent stil. «Serotonin» er en roman som klarer å speile et samfunn gjennom en enkeltskjebne. Den er underholdende, kraftfull og provoserende, men roper også høyt om vår ensomhet og sårbarhet.
BIOGRAFI
Alf van der Hagen
«Suzanne Brøgger. Samtalememoarer»
Oktober
Suzanne Brøgger er blitt 75 år, og snakker løs gjennom nesten 400 sider i Alf van der Hagens nye bok. Et gnistrende gjensyn med en forfatter som fortsatt kan provosere, men som også tar et oppgjør med sin egen ungdom og troen på det grenseløse, frie livet. I dag kan hun nyte en stille time i en dansk landsbykirke. Forfatteren som en gang ropte ut mot monogamiet og kalte det kannibalisme, har selv vært lykkelig gift i 35 år med sin Keld. Men tilbakelent og stille er hun ikke blitt. Hun snakker modig og intenst om dansk politikk, om feminisme og kulturfiendtlighet og om betydningen av å redde våre gamle kulturminner.
OVERSATT ROMAN
Haruki Murakami
«Drapet på kommandanten. Bok 1 og Bok 2»
Oversatt av Ida Kaminka og Yngve Johan Larsen
Pax
Alle fortjener en dose Murakami i julepresang. Og årets dose er ruvende, hele to tykke bind med lettflytende prosa. Man kan risikere å bli overmett. Eller gi seg hen og la seg forføre av denne forfatteren, som i «Drapet på kommandanten» varter opp med alle sine særheter og surrealistiske påfunn. Stemmen i romanen, en navnløs portrettmaler er en typisk Murakami-figur, en litt ensom tilskuer, som likevel tiltrekker seg en rekke originale figurer. Det handler om kunst og kjærlighet, om behovet for ensomhet og behovet for nærhet. Det hele pakket inn i scener som fører tanken til vekselvis spøkelseshistorier, Dantes vandring i underverdenen eller en visitt til Scott Fitzgeralds «Den store Gatsby».
ROMAN
Marie Aubert
«Voksne mennesker»
Oktober
Marie Auberts kortroman «Voksne mennesker» er en klassisk, lett infam og elegant beskrivelse av den norske hyttedrømmen. Det er den 40-årige Ida som målbærer historien om morens fødselsdag med tilhørende konflikter. Ida er barnløs og partnerløs, men med et vellykket yrkesliv. Mens lillesøsteren har en kjekk mann og et barn i magen, men ellers ikke mye å vise til på andre arenaer. Her er det duket for søskensjalusi, svarte tanker og desperate handlinger. Marie Aubert holder det hele i stramme tøyler mens det bobler i gryta. Et fint lite kammerspill med snert.
ROMAN
Ole Robert Sunde
«Jeg føler meg uvel»
Gyldendal
Det handler om døden. Det er sårt, trist og mørkt, men det er også grensesprengende vilt og sprøtt. Dette er Ole Robert Sundes helt egen, originale versjon av reisen til dødsriket. Han har sørget for ledsagere med lang erfaring i å være døde, som Johann Sebastian Bach, som Dante, som Camilla Collett. Ole Robert Sunde skriver på sin vanlige lett slentrende, følehornaktige måte, opptatt av tilværelsens små og store fenomener. I Ole Robert Sundes penn er dette blitt en litterær lystreise, med et brutalt, mørkt alvor i bunnen.
Geir Rakvaag anbefaler:
SAKPROSA
Erlend Hegdal
«Charleston i Grukkedalen. Afroamerikanske artister på norske scener»
Nasjonalbiblioteket forlag
I «Charleston i Grukkedalen» tar Erlend Hegdal oss tilbake til tida da det som senere er blitt kjent som afro-amerikansk musikk kom til Norge. Boka er en rystende fortelling om gamle fordommer, selv om langt fra alt var vondt ment fra datidens observatører. Det er en svært grundig fortelling om et møte med sang, musikk og dans som var nordmenn svært fremmed, men som ble møtt med stor nysgjerrighet, ofte glede, men også med uvitenhet og i mange tilfeller arrogant frykt for nye impulser. Men som forfatteren skriver: «De utilslørte holdningene fra fortiden minner tankevekkende mye om ytringer som i dag kan assosieres med nettavisers kommentarfelt og smalere internettfora».
SAKPROSA
Nazneen Khan-Østrem
«London. Blant gangstere, rabbiner, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet»
Kagge
For oss som har vært verden rundt, det vil si Køben og London, er det vel ikke mye mer å lære om disse byene? Det kan vi gjerne tro, helt til vi leser Nazneen Khan-Østrems beretning om Londons mangfoldige strukturer. Her tar hun oss med til en lang rekke bydeler som hver har sitt eget etniske preg, vi møter folket, kulturen, maten og fotballen, med en forfatter som også har sine egne erfaringer å fortelle om etter flere ungdomsår nært begivenhetens sentrum. Det er også ei bok som på sin egen måte setter det politiske kaoset i det gamle imperiet i et nytt perspektiv. London calling, uten flyskam!
ROMAN
Ingvar Ambjørnsen
«Ekko av en venn»
Cappelen Damm
Etter 20 år kommer et lenge etterlengtet nytt møte med Ingvar Ambjørnsens Elling. Nyinnflyttet i egen kjellerlelighet på Grefsen i Oslo, stedet vi trodde han aldri kunne komme tilbake til etter avslutingen på «Elsk meg i morgen». Han er mer ensom enn noen gang før, men åpner en falsk Facebook-profil, og en ny verden åpner seg. Som vanlig er det en helt egen blanding av humor og sårhet her, slapstick og psykologi i skjønn forening. Det beste med hele leseropplevelsen er imdlertid den voksende erkjennelsen av hvor godt man kjenner igjen sitt kjedelige, normale selv i denne eksentriske, utagerende romanfiguren.
SAKPROSA
Børre Haugstad
«Vinylens historie»
Schreibtisch Verlag
«En liten vinylplate på sju tommer ble en av vår tids mest populære varer, akkurat som olabuksa og T-skjorta, men så uendelig mye viktigere», skriver Børre Haugstad. «Vinylens historie» er enda et tilbakeblikk på tida da grammofonplater var gull verdt, nesten bokstavelig talt, men kommer også med nye, lokale innfallsvinkler til fenomenet. Det hele begynner med framstillingen, utviklingen av den lille runde plata i seg selv, de tekniske løsningene som satte ny fart i grammofonindustrien, men boka er etter hvert altomfattende, som en slags platespillernes hakkespettbok. Bare synet av de gamle plateomslagene er nok til å vekke sterke følelser for de som husker dem. «Vinylens historie» er et praktverk.
ROMAN
Hans Olav Lahlum
«Avklaringene»
Cappelen Damm
Det norske krimåret har vært på det litt for jevne, men Hans Olav Lahlum overrasker positivt med denne romanen. Utenfor hans vanlige seieproduksjon kommer en fortelling om en student som får vite at faren er død under uklare omstendigheter. Den tradisjonelle opprullingen har en ettertenksom undertone som skiller den ut fra den store mengden av overdrevne utlegninger om forbryternes natur. For Hans Olav Lahlum er nok den store biografien om Reiulf Steen hans hovedverk i 2019, men han kommer godt ut av dette sidespranget også.