Teatersjef skuffet over regjeringens kulturfinansiering

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik la mandag fram partiets alternative statsbudsjett for 2020. Der ønsker de å øke støtten til kulturformål, og har blinket seg ut to prioriterte tiltak i hvert fylke.

I Buskerud er det Brageteateret, som partiet ønsker å gi tre millioner kroner ekstra, og Buskerudmuseet som vil få to millioner kroner ekstra i Aps forslag. Videre ønsker partiet også å styrke festivalstøtteordningen, med å øke bevilgningene til kulturfondet med 15 millioner kroner i øremerkede midler.

– Et samfunn uten kultur er et fattigere samfunn. I tillegg er kultur viktig for byutviklingen, da det skaper liv og røre i byen og gir gode opplevelser til innbyggerne. Derfor er det viktig for oss å finansiere kulturen over offentlige budsjetter, forteller Aps stortingsrepresentant Lise Christoffersen til Dagsavisen Fremtiden.

– Et tydelig signal til våre eiere

Christoffersen, som var Drammens forrige Ap-ordfører, peker på at de ekstra millionene til Brageteatret er foreslått av fylkets kulturpolitikere.

– Teatere slik som Brageteateret er avhengig av å ha en forutsigbarhet i finansieringen. De kan ikke driftes på utdelte midler på prosjektbasis, og leve i usikkerhet om hva de får tildelt fra år til år. Det er en håpløs situasjon, og en svekket finansiering vil føre til at markedet i større grad bestemmer over kulturtilbudet og det er en utvikling i feil retning, sier hun.

Det er teatersjef Nils Petter Mørland på Brageteateret helt enig i.

– Først og fremst vil jeg påpeke at det er veldig gledelig at Brageteateret blir plukket ut som ett av to kulturformål i Buskerud som Ap vil satse ekstra på i sitt alternative budsjett. Jeg noterer meg at Ap ikke har valgt ut mange teatre, og regner med at det er vårt spesielle fokus på teater for barn og unge som er bakgrunnen for det. Det er et tydelig signal om at det vi produserer blir lagt merke til nasjonalt, og noe vi håper også at våre eiere legger merke til, forteller Mørland til Dagsavisen Fremtiden.

Ekstra mandat uten midler

Som regionteater forteller Mørland at de har vært oppe i en heller uoversiktlig situasjon med tanke på det mandatet de har blitt gitt, uten at de har fått noen økte midler for å være et teater for hele Buskerud og snart Viken.

– Det mandatet ble aldri fulgt opp med tilstrekkelige midler, og selv om alle ønsker å styrke kulturtilbudet for barn og unge følger det sjeldent midler med for å fullføre de ønskene. For oss ville Aps foreslåtte tre millioner kroner hatt mye å si, forteller han.

Aps forslag kommer i sterk kontrast til det dagens regjering legger opp til i sitt forslag.

– Dagens regjering har gitt tydelige signaler om at teatrene får økte rammetilskudd i årene fremover, snarere tvert imot. Det vi har sett de siste årene under Solberg-regjeringen er en dreining over til en større bruk av prosjekttilskudd, som er en dårlig finansieringsmetode for de profesjonelle teatrene, forteller Mørland.

Vanskelig å effektivisere

Han mener at det eneste som fungerer er å øke rammetilskuddene, som Ap foreslår.

– Dagens regjering har signalisert strammere tider. De har brukt ostehøvel-prinsippet gjennom ABE-reformen for å effektivisere også hos oss, men innen scenekunstproduksjon er det veldig komplisert, sier han og fortsetter:

– Her er det ikke så mye å effektivisere, da den største utgiftsposten er personalkostnader. Det å kutte ned på antallet personer, og gjennomføre forestillinger med færre folk, er en veldig dårlig måte å utvikle og effektivisere kulturtilbudet på, forteller Mørland.

Han påpeker at det er umulig å sammenligne kostnadene mellom forestillinger, fordi alle forestillinger har sitt eget kostnadsbilde.

– Det å sette opp en forestilling med én skuespiller kontra sju skuespillere er veldig annerledes i alle fasene, og det samme er det å planlegge en skoleturne mot det å opptre på samfunnshus. Det er ingen standardpris på en forestilling, og det gjør det også veldig vanskelig å effektivisere, forteller han.

Forutsigbar finansiering

Mørland sier at Brageteaterer har en stram og god økonomistyring, der de har bygget opp en prosjektorganisert organisasjon som raskt kan tilpasse seg både økninger og kutt i tilskuddene.

– Vi har bare ti faste ansatte, men i løpet av året har vi kanskje opp mot 100 mennesker inne på kortere engasjement. Vi har funnet en modell som er effektiv, og som passer for oss, og har fått skryt for ressursutnyttelsen vår fra kulturdepartementet, sier han og fortsetter:

– I fjor fikk vi et prosjekttilskudd på 1,5 millioner kroner til et prosjekt om demokratisering av spilleplasser, men det prosjekttilskuddet fikk vi ikke videreført i budsjettet for neste år. En slik finansiering gjør det veldig vanskelig for oss å planlegge prosjekter og produksjoner, men heldigvis har vi et godt samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken, slik at vi likevel kan planlegge i god tid fremover, sier Mørland.

31. januar har teateret premiere på et nytt teaterstykke som heter «Psykt blod». Han bruker det som et eksempel på produksjonsomfang.

– Mandag hadde vi første lesedag med de som skal være på scenen, slik at alle blir kjent med hverandre og får sette seg godt inn i stykket før prøvene starter om et par uker. Når premieren er 31. januar har vi allerede jobbet med forestillingen i snart 2 år, med utviklingen av regikonsept, design og produksjon av scenografi, utvikling av pressemateriale og turnélegging. Det er omfattende arbeid, som er avhengig av forutsigbarhet, sier han.

Økt tilstedeværelse

Teatersjefen sier at det er hevet over under enhver tvil at de tre millionene som ligger i Aps foreslåtte statsbudsjett hadde hjulpet dem mye.

– Vi øker innsatsen vår så mye vi kan hvert eneste år, og prøver å nå ut til så mange som mulig med oppsetningene våre. Med tre millioner kroner ekstra kunne vi både hatt flere oppsetninger, utvidet turnéruter og økt det deltagende arbeidet mot målgruppa, sier Mørland.

I dagens underholdningsverden mener han det bare blir viktigere og viktigere å være synlig og tilstede.

– Buskerud, og hele Viken-regionen, trenger tydeligere og mer tilstedeværende scenekunst, slik at innbyggerne kan få økt glede og kunnskap av de ulike produksjonene. Kulturens legitimitet forutsetter en skikkelig forankring hos publikum. Tre millioner kroner ekstra ville gitt oss muligheten for økt tilstedeværelse også utenom produksjonene, forteller han.

Håper Ap får til en endring i festivalstøtten

Festivalsjef Kai Gustavsen i Kongsbergjazzen er glad for at Ap opprettholder sitt forslag om å styrke festivalordningen gjennom 15 millioner kroner i øremerkede midler til kulturfondet.

– Ap foreslå dette også i sitt alternative statsbudsjett i fjor, så sånn sett er dette ikke noe nytt. Men det er likevel gledelig å se at de følger opp, og at de mener det de sier. Jeg håper de får gjennomslag for endringen, og har ikke gitt opp håpet for verken dette budsjettet eller neste års budsjett, sier Gustavsen til tross for at Aps alternative budsjett ikke kommer til å få flertall.

Gustavsen drev i mange år programmering og booking for Elvefestivalen, og er fortsatt deleier i Ypsilon bar. Drammenseren mener Aps forslag er et steg i riktig retning.

– Forrige gang Ap var i regjering kom Giske-løftet, som var veldig bra for store deler av kultur-Norge. Den gang gikk midlene stort sett til de største institusjonene, så vi trenger et nytt Giske-løft for hele kulturlivet, forteller han.