Nyheter

Valgforsker Bernt Aardal kraftig provosert av NRK-stunt

Denne uka mistet den ellers så sindige Bernt Aardal nesten besinnelsen.

Hvem: Bernt Aardal, valgforsker og professor i stats­vitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hvorfor: Reagerte kraftig på NRKs valgeksperiment med falske nyheter. 

Du er ikke kjent for kraftuttrykk, men denne uka brukte du ordet «skandale» da du kommenterte NRKs valgeksperiment med skoleelever på Lillestrøm. Hvorfor reagerte du så sterkt?

– En statlig institusjon som NRK kan ikke leke med noe så viktig som et skolevalg. Skolene og partiene bruker mye tid og krefter på disse valgene, det er verdifullt materiale. Jeg ble skikkelig oppøst. Det er selvsagt veldig bra å jobbe med å synliggjøre hvor skummelt falske nyheter er, men dette eksperimentet holder ikke mål. Skal man se effekten av hvordan mennesker reagerer på stimuli, må man ha kontroll på omgivelsene. Dette eksperimentet har pågått over flere måneder – da kan man ikke ha kontroll over andre impulser og annen påvirkning. Selv om det hadde vist seg at veldig mange stemte på Senterpartiet, som de kanskje hadde håpet på, ville manipulasjonen vært verdiløs. Hadde det skjedd, ville det vært like rimelig å anta at skoleelevene hadde stemt på Sp ut fra hva de har funnet ut andre steder. Et annet problem er at noen kan ha forhåndsstemt under eksperimentet. Da har man virkelig begynt å rote med valg.

For første gang på 20 år blir du ikke å se på NRK valgnatta. Er det vemodig at det er slutt?

– Nei, jeg er ikke den typen. Alt til sin tid. Det har vært morsomt og spennende, men også krevende. Jeg tror ikke jeg kommer til å savne meg selv. Noe av det minst sympatiske jeg vet om, er når folk – og særlige politikere – sier det. Men ryktet om min død er betydelig overdrevet. Jeg har tenkt å holde på også i tida framover, selv om jeg ikke lenger er med på valgsendingene. Interessen for politikk kommer ikke til å forsvinne. Det har vært en hobby og personlig interesse hele livet.

Var det du som takket for deg, eller var det noen i NRK som ymtet frampå om at det kanskje var på tide å gi seg?

– Det var jeg som tok valget. Jeg sa det i en pause under valgsendingen i 2017: «Dette er siste gangen». På morgensendingen etter valget kom de plutselig med en blomsterbukett. Det var helt perfekt. Jeg hadde bestemt meg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Du sa nylig i et portrettintervju at du lever godt med å bli oppfattet som litt grå, litt kjedelig. Mener du selv at du er grå?

– Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg har lagt vekt på at en forsker må være litt gledesdreper. Når tabloide journalister har ringt meg med en kjempeidé og spurt om jeg kan bekrefte at det er slik og slik, har jeg hatt en pervers glede av å si «nei, det er ikke signifikant, nei det er en grov generalisering, nei, det har du ikke belegg for». En journalist kan lansere påstander, en forsker må sjekke om det er hold i påstanden og finne sannheten.

Hva har overrasket deg mest i årets valgkamp?

– Det er nok at fragmenteringen av det politiske landskapet er så markant og at et nytt parti som MDG har vokst så mye.

Hvordan forklarer du at MDG og bompengepartiet FNB har fått så stor oppslutning på meningsmålingene?

– Dette med bompengepartiet har ligget og ulmet. Vi har hatt slike partier tidligere også, så det er ikke et nytt fenomen, men etter målingen i Bergen som viste at partiet yppet seg mot de store, har det blitt et helt annet mediefokus. Nesten alle partier var uforberedt da det tok fyr, og selv ikke Frp kunne stå fram og si at de ikke har ansvaret for byvekstpakkene. Samferdselspolitikken, som Frp-velgerne har vært kjempefornøyd med, har hatt en bakside, og det er at den har ført til veldig store økninger i utgiftene til bilistene. I ettertid må nok partiene reflektere over hvorfor de ikke så at summen av alle veiprosjektene og byvekstpakkene kunne ende med så store beløp for bilistene. Denne saken fikk den effekten at MDG ble stående som den tydelige motparten og det har nok partiet tjent på. Men framgangen til MDG må også forklares med at det generelle miljøengasjementet har vokst.

Det er ikke nytt at miljø- og klimasaken er viktig for mange velgere. Er det vi nå ser likevel et tegn på at de grønne partiene kan bli virkelig store?

– Miljøengasjementet har gått i bølger. Noen vil si det er et klimaskifte i den politiske debatten og at engasjementet har blitt sterkere av at vi ser mer dramatiske utslag av klimaendringene med ekstreme værtyper. Men ut fra tidligere erfaringer, må vi være nøkterne, for vi har sett et sterkt engasjement tidligere, som har falt.'

Les også: NRK-sjefen var ikke informert om valgeksperiment

Så du tror at den sterke medvinden til MDG kan bli et blaff?

– Jeg er åpen for at det kan være noe mer denne gangen. Svakheten til MDG er at partiet primært har eierskap i én sak. Det gjør dem sårbare. Historisk har det vært en konkurranse mellom partiene om å være grønnest. Det har også vist seg krevende å være et blokkuavhengig parti. Når økonomien går dårligere, er det partiene som kom til sist, som faller først fra.

Vi må også snakke litt om Arbeiderpartiet. Det ser ikke bra ut i år heller. Hvordan forklarer du velgerflukten?

– Når det går dårlig med et parti, kommer alle med sine patentforklaringer – som ligner det de alltid har ment. Jeg tror det er en sum av mange ting. Ap har først og fremst tapt velgere til partiene som ligger dem nærmest og ikke til høyresiden. De har vært med på vedtak og kompromisser i saker som Sp nå henter velgere fra. Det virker som partiet sliter med å finne sitt prosjekt. Mange peker på at det er en internasjonal trend at de gamle sosialistiske partiene sliter med stridsspørsmål som klima og innvandring, men jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar. Det er vanskelig å demme opp når man lekker til så mange partier samtidig. Jeg misunner dem ikke.

Hva tror du vil skje med Aps oppslutning framover?

– Partiet var kanskje i en enda vanskeligere situasjon i 2001, men viste da at det er mulig å komme på banen igjen. Partiet ble tydeligere mot regjeringen og etablerte det rødgrønne prosjektet. Er du i opposisjon, må du vise fram hvor du er annerledes, og det har de nok slitt med de siste årene med alle disse forlikene. Partiet har også mistet mye støtte fra LOs medlemmer.

Les også: NRK-program prøvde å manipulere skolevalget med «fake news»

Hva vil du kalle det hvis MDG blir større enn Ap i Oslo?

– Da nærmer vi oss et lokalt skjelv, og hva gjør Ap da? Det kan bli en stormfull intern prosess, der det vil bli diskutert om de har bidratt til at et veldig lite parti omtrent har spist dem opp. Denne diskusjonen vil få betydning for hva partiet skal foreta seg på landsplan. Jeg tviler på at Ap vil gå i regjering med et parti som er større enn dem.

Valgkampen har også vært preget av indre splid i regjeringen. Det er heller ikke nytt at det er store uenigheter innad, men har du opplevd noe lignende?

– Det er alltid en fare for at man glemmer ting som har skjedd før, men å få en regjeringskrise halvannen uke før et valg, som nesten sprenger regjeringen innenfra – jeg kan ikke huske at noe tilsvarende har skjedd. I et større perspektiv er det interessant å se på hva som skjedde i 1986, da Frp felte Willoch-regjeringen. Det synliggjorde at det å snakke om en borgerlig blokk, dekket over store spenninger. 30 år etter, er disse spenningene enda større. Det samme ser vi også på venstresiden, partiene har ikke nærmet seg mye.

Du har aldri fortalt hva du stemmer, ikke engang kone di vet det. Hvorfor har du vært så forsiktig med å si hva du står for politisk?

– Jeg legger ikke bånd på meg selv, langt derifra. Jeg har aldri helt kjøpt hele programmet til ett parti. Jeg ser at alle har svake og sterke sider og er nok litt yrkesskadd. Jeg prøver heller å forstå hvorfor folk stemmer på ulike partier. Noen har møtt bompengepartiets framgang med en moralsk fordømmende holdning og kan ikke forstå at noen kan bry seg om noe så smått når det er klodens framtid som står på spill. Som forsker må jeg være opptatt av å forstå det og finne grunnene til at det er en politisk sak. At jeg selv ikke har gått ut med hva jeg har stemt, skyldes også at jeg har vært opptatt av at alle skal oppfatte meg som nøytral når jeg kommenterer politikk – og så er nok også dette grå genet mitt som har slått inn.

Mer fra Dagsavisen