Jenny Klinge (Sp) mener flere politifolk bør gjøre som Arne Guddal

Forrige uke gikk politimann og innsatsleder gjennom 29 år, Arne Guddal, knallhardt til angrep på politireformen, og på hvordan ledelsen i Sør-Øst politidistrikt har håndtert reformen, som han mener er en katastrofe.

– De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sa han blant annet til Dagsavisen Fremtiden.

Guddal berømmet Sp for å være det eneste partiet som har vært konsekvente i sitt kritiske syn på politireformen, og nå får han ros i retur fra partiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge.

– Han er en veldig viktig stemme blant politifolk i Norge. Han er en tydelig, offentlig stemme, men direkte overfor oss er det mange politifolk som hele tida har vært kritiske til mange deler av politireformen, og som er veldig åpne. Vi har fått veldig mange meldinger om det samme, men mange har kviet seg for å gå ut offentlig, sier Klinge til Dagsavisen Fremtiden.

Les også: – Denne reformen er en stor tragedie for det norske folk

Trenger tydelige stemmer

Hun mener noe av grunnen til at så få politifolk står fram i offentligheten med kritikk av politireformen ligger i organisasjonskulturen i politiet.

– Politiet har en kommandostruktur, en arbeidsform og en ledelsesform som gir en høyere terskel for å si ifra blant politifolk enn det er for andre grupper. Nettopp derfor er det viktig at noen tør å si det Arne sier. Du får ikke endring i norsk politi før flere politifolk går ut og sier hva de mener, konstaterer hun.

Hun understreker at regjeringen bør være glade for politifolk som Guddal.

– Regjeringen sier den ønsker et politi i utvikling, og et politi som er i tråd med tida. Mener de virkelig det, må de være åpne for kritikk i etaten som fører til at den kan utvikle seg bedre. Jeg opplever Guddals kritikk som konstruktiv, og den typen kritikk kan være avgjørende, sier hun.

– Guddal mener lederne i politiet bør være mer ærlige og oppriktige i sin beskrivelse av politireformen og at de rosemaler den. Er du enig i det?

– Ja, absolutt. Han treffer spikeren på hodet når han sier det, svarer hun.

Les også: – Trist at en så erfaren og dyktig politibetjent opplever situasjonen slik

Reagerer sterkt på besøk

Hun nevner et eksempel fra et besøk hun var på med justiskomiteen til politihuset i et norsk politidistrikt.

– Vi besøkte politimesteren og staben hennes, og det var ganske påfallende. Alle innlegg som ble holdt om politireformen var entydig positive, både fra politimesteren og fra andre i staben – inkludert fra Politiets Fellesforbund. Overalt møter vi kritikk av politireformen, men når vi er hos politimesterne har de lojale tjenere som står og forteller oss det de tror vi ønsker å høre, og da sitter de der og nesten jubler. Alt er nesten perfekt, sier hun.

Like etter at innleggene som hyllet politireformens fortreffelighet hadde blitt holdt kom det imidlertid en tidligere lensmann bort til Klinge, forteller hun.

– Han var blitt degradert til førstebetjent og kom og takket meg for de kritiske spørsmålene jeg stilte. Jeg hadde blant annet spurt om det ikke var noen som var kritiske til politireformen der. Om det ikke var noen som ønsket at det skulle bli bedre? Den tidligere lensmannen var en av dem som var virkelig kritisk, men han fikk ingen taletid. Det er et erkeeksempel på hvordan kritiske politifolk ikke får taletid, sier Klinge.

Les også: Politimestre vil ikke kommentere omstridt reform

Styrkede lensmannskontor

Hun forteller at det ikke er uvanlig med historier om politifolk som har fått beskjed om at de ikke bør gå ut med offentlig kritikk av politireformen.

– Jeg har hørt om flere som har fått beskjed om at her holder vi tingene internt. Samtidig er det flere politifolk som er tøffe nok til å stå fram, men media har ikke fanget det opp nok når vi har ringt og tipset. Jeg har flere ganger tipset om folk som er villige til å si noe, men det har ikke vært oppfølging, sier hun.

– Sp har vært framstilt som at vi er imot enhver politireform. Vi har også ønsket en kvalitetsreform, modernisering og ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler, men vi har protestert mot den massive nedleggelsen av lensmannskontor. En del av frustrasjonen i politiet er knyttet til at det rett og slett ikke er fornuftig med så store enheter.

– Vårt viktigste grep er å stanse nedleggingen av lensmannskontor og at alle gjenstående kontorer styrkes. Det som skjer er at ganske mange av de gjenværende lensmannskontorene ikke er blitt styrket i det hele tatt og at de ikke får flere, men færre ressurser, sier hun.

– Betyr dette at dere også ønsker å gjenåpne lensmannskontor som er blitt stengt?

– Jeg tenker at vi begynner med å styrke de kontorene som er igjen. Så er det alltid mulig å få gjenåpnet kontorer også, Vi er heller ikke bare opptatt av de minste kontorene, men også av Oslo og byene. Vi har foreslått en halv milliard hvert år i løft til politietaten. De midlene vi ønsker å gi ekstra vil bedre bemanning og arbeidsvilkår, sier hun.

Les også: Politiledere ved Samlok føler seg urettferdig behandlet

Skryter av Ernas satsing

Kristin Ørmen Johnsen som sitter på Buskerudbenken på Stortinget for Høyre understreker at hun tar Guddals kritikk av politireformen på alvor.

– Personlig var jeg veldig imot det da man demonterte samlokaliseringen i Drammen og flyttet det til Tønsberg. Men det var en faglig beslutning tatt av POD, og å drive omkamp på det nå blir feil, sier hun.

Samtidig nekter hun plent for at politireformen er en sparereform.

– Politidekningen per innbygger har aldri vært høyere, politibudsjettet økte med over fire milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte, hvorav over tre milliarder kroner er på politiets driftsbudsjett. Det tilsvarer en vekst i driftsbudsjettet på 25 prosent siden 2013, sier hun.

Hun lister opp følgende utvikling i politietaten etter at Erna Solberg tok over som statsminister i 2013:

2833 flere årsverk i politietaten totalt.

1739 flere årsverk med politiutdannelse.

179 flere jurister.

916 flere sivilt ansatte.

Hun medgir at det er synd at mange nå velger å slutte i politiet på grunn av reformen.

– Jeg synes det er veldig leit. Vi trenger kompetente, erfarne politifolk i politiet. Jeg vil utfordre ledelsen i politiet til å ha god kontakt med tillitsvalgte, og å ha tett og god dialog med ansatte for å finne ut hva som skal til for å trives. Norge trenger erfarne, kompetente politifolk.

Les også: – Man kan ikke bare gjemme seg bak blind lojalitet