Nyheter

Svært kritisk til kommunens planer om å rive den gamle anleggsbrakka

– Om 30–40 år vil folk si «hva faen var de vi tenkte på».

Bilde 1 av 2

I mars skrev Dagsavisen Fremtiden om at Drammen sportsdykkere til høsten skal kastes ut av klubbhuset hvor de har holdt til i rundt 50 år. Klubben har fått holde til i det røde huset oppe ved Spiraltunnelen mot at de har holdt det ved like og pusset det opp. De har ikke hatt noen kontraktsfestet avtale med kommunen, kun en muntlig avtale, og de har betalt en symbolsk sum på 500 kroner i året for å kunne holde til der.

På CNN-liste

Ole Thoresen, tidligere sportsdykker gjennom en årrekke, har nå engasjert seg for fullt i saken, og er svært kritisk til kommunens planer om å rive den gamle anleggsbrakka. Han mener den har stor kulturhistorisk verdi, og bør være en selvskreven del av kulturminnet Spiraltunnelen.

– Om 30–40 år vil folk si «hva faen var de vi tenkte på», sier han til Dagsavisen Fremtiden.

Thoresen har tatt kontakt med Drammen kommune for å finne ut om anleggsbrakka var er registret som kulturminne, og svaret fra kommunen kom det fram at den slett ikke var det, og ikke nok med det – Spiraltunnelen, som av CNN er rangert som en av verdens ti mest spesielle tunneler, var ikke engang registrert som kulturminne.

«Spiraltunnelen og anleggsbrakka ligger innenfor Drammensmarka-området, og det er forklaringen på at de ikke er registrert som kulturminner i Drammen kommunes kulturminneregistreringer eller i kulturminneplanen. Spiraltunnelen har imidlertid en åpenbar kulturhistorisk og veghistorisk verdi og er derfor å betrakte som et kulturminne, selv om den ikke er omtalt spesielt i kulturminneplanen», skriver Drammen kommune til Thoresen.

Kommunen skriver at arbeidet med registrering av kulturminner fra markagrensa på Bragernes og nordover, altså i området hvor Spiraltunnelen og anleggsbrakka ligger, etter planen skal starte i 2020 eller 2021.

Svarer ikke om brakka

Selv om kommunen i brevet understreker at Spiraltunnelen er å betrakte som et kulturminne, skriver den ikke et ord om anleggsbrakka og hvorvidt den bør være en del av et slikt kulturminne. Men planen er altså å rive brakka.

Thoresen understreker at Spiraltunnelen ble bygget med utgangspunkt i et steinbrudd, og at anleggsbrakka også var en del av dette komplekset. Han mener riving av brakka vil være i strid med kulturminneloven.

– Drammen bys befolkning bør være evig takknemlig for at Drammen sportsdykkere har tatt vare på denne brakka. De bør få en stor takk, sier han.

Ber kommunen ta til vettet

Drammen kommune har lånt ut den gamle anleggsbrakka men Thoresen bestrider hvem som kan kalle seg rettmessig eier.

– Det finnes ikke noe papir på denne brakka. Den er papirløs. Like lite som at Drammen sportsdykkere har papirer på at de eier brakka, har kommunen pairer på at de eier brakka. Denne brakka er ikke registret på noen, men de som har betalt er Drammen sportsdykkere. Jeg ser ikke bort fra at kommunen må gå veien om stevning, og at det må avsies en egen kjennelse om hvem som eier plankehaugen, sier han.

Han ber Drammen kommune ta til vettet og la anleggsbrakka få bli stående.

– Tornerose sov i 100 år. Kommunen har sovet i over 50 år når det gjelder denne brakka, konstaterer han.

– Ikke bevaringsverdig

Drammen kommune understreker i en e-post at de mener Spiraltunnelen er bevaringsverdig, men ikke brakka.

– Når det gjelder anleggsbrakka, så har den verdi som en del av fortellingen av byggingen av Spiralen, men den fortellingen er relativt ny sett i en kulturhistorisk sammenheng og representerer heller ikke som sådan en unik historie. Anleggsbrakker av den samme typen ble satt opp og settes opp ved alle typer byggeplasser helt fram til i dag, skriver leder i byplanavdelingen, Lene Basma.

Hun mener lite fremstår som bevaringsverdi med brakka.

– Brakka er heller ikke som byggverk i seg selv å betrakte som et bevaringsverdig kulturminne. Som en typisk, masseprodusert anleggsbrakke fra 1960-tallet har den verken kunstnerisk eller arkitektonisk verdi. Når det gjelder representativitet, autentisitet og sjeldenhet kan den heller ikke sies å være et objekt med verneverdi. Ombyggingene og endringene som er gjort både innvendig og utvendig i forbindelse med bruken som klubblokale gjør også at bygningen i dag i liten grad framstår som en autentisk anleggsbrakke, skriver hun.

Mer fra Dagsavisen