- Det er mange som er enige med meg i Høyre, men jeg må forholde meg til de vedtakene som er fattet på et demokratisk grunnlag i Drammen, sa Fredrik Haaning til Drammens Tidende den gangen.
Etter at Odd Gusrud (Krf) tirsdag overraskende gikk ut i DT og meldte at hans parti hadde skiftet syn på nødvendigheten av bommer og heller ville se på "annen finansiering", meldte ordførerkandidaten fra Høyre i en pressemelding sendt ut sent tirsdag kveld at han hadde snudd i saken - og fått de ti øverste plassene på partiets valgliste med seg samt Drammen Høyres leder Egil J. Bye.
– Vi må se framover. Det skjer mye på den teknologiske siden, det er ikke sikkert at bypakker og byvekstavtaler er det riktige for mindre byer som Drammen, sier Haaning nå, og erkjenner at det er dramatisk, standpunktet han nå fronter.
Her er Fredrik Haanings landsmøteinnlegg.
Buskerudbypakke 2 er behandlet i Drammen bystyre i flere runder, etter at det første lokalt vedtatte forslaget ble sendt i retur fra Samferdselsdepartementet i 2014 med klar beskjed om å avgrense antall prosjekter bakt inn.
Bare Frp og Senterpartiet har stemt mot den lokalt tidligere.
I 2018 fikk Arbeiderpartiet og Høyre sterk kritikk fra flere andre partier for å i forhåndsforhandlinger ha gått inn for den dyreste løsningen av de skisserte alternativene som var lagt fram.
Den siste versjonen av Buskerudbypakke 2 er likelydende vedtatt i kommunestyrene i de samarbeidende kommunene og kommer fredag til departementet etter kvalitetssjekking, før det innstilles som proposisjon til Stortinget for endelig behandling.
Dagsavisen Fremtiden vet at det har vært jobbet på streng for å få fortgang i prosessen - slik at pakka skulle rekke behandling i Stortinget i vårsesjonen.
Men tirsdag kunne Drammens Tidende sitere statssekretær Anders Werp (H) på at det trolig ikke vil rekke fristen, og at det dermed blir først til høsten at Stortinget vil behandle saken.
- Har konkludert
"Buskerudbypakke 2 er basert på bompengeinnkreving med en lav andel statlig finansiering. En byvekstavtale er forutsatt finansiert basert på et 50/50 %-prinsipp mellom staten på den ene siden og de 4 kommunene (Drammen, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker) og fyllkeskommunen på den andre. Etter det likelydende vedtaket i de 4 kommunene og Buskerud fylkesting er det blitt gjort fremstøt for å øke statens finansieringsandel i både Buskerudbypakke 2 og i forbindelse med forhandlinger om en byvekstavtale. Dette har ikke lykkes", skriver Høyre-toppene.
De viser også til at Drammen Høyre i sitt partiprogram vedtatt på årsmøtet 27. november 2018 har skrevet som mål: "Å inngå byvekstavtaler eller tilsvarende ordninger for å bidra til stortingets nullvekstmål, forutsatt en høy andel statlig finansiering." Dette mener lokalpolitikerne at ikke er ivaretatt "i det varslede statlige bidraget".
- På denne bakgrunnen har de 10 øverste kandidatene på Drammen Høyres liste til kommunestyret i Drammen kommune ved valget i 2019 og Drammen Høyres leder konkludert med at man ikke vil inngå en avtale om en bypakke for Drammensregionen med tilhørende innføring av et bompengeregime, heter det i meldingen.
Saken er oppdatert.
