Møter med folk og grønn mat

– Jeg tenkte først på Toscana. Men da sa kompis og kollega Yngve Kvistad: Toscana? Alle drar jo dit. Kan du ikke heller velge Sicilia, det passer dessuten bedre for enn sånn som deg.

Og så ble det Sicilia, forteller forfatter Bjørn Olav Nordahl og legger til at denne øya i Middelhavet har mattradisjoner med en spennende krysning fra forskjellige land; nord afrikansk, arabisk, spansk og gresk, i tillegg til det italienske.

Søndag 12. mai lanserer han sin vegetarkokebok nummer to: «Enda grønnere – vegetarisk mat fra øverste hylle», hvor altså Sicilias mattradisjoner står i fokus. Men det handler om mer enn mat for vegetarentusiasten.

– Det skjer noe i møte med folk, og særlig når man lager mat sammen. Jeg kjente ingen på Sicilia da jeg dro, men jeg satsa på at det skulle gå bra, og håpet og trodde at folk ville åpne dørene sine. Og det gjorde de.

Dronningen av couscous

– Den første tida hadde jeg et Airbnb-rom i gamlebyen Catania som fast holdepunkt, og banket på kjøkkendøra på nærmeste vegetarrestaurant. De var kanskje litt skeptiske i starten, og vi hadde noen språklige utfordringer. Men de snakka litt engelsk og jeg litt fransk, og med google oversetter og litt godvilje, løste det seg etter hvert. Jeg fikk lov til å se og å vaske opp, og etter hvert også hjelpe til med å lage mat.

Nordahl forteller at ene førte til det andre, han fikk tips om en annen restaurant, reiste litt rundt og jobba forskjellige steder og traff mange forskjellige folk.

– Du må jo snakke med «dronningen av couscous», ble jeg fortalt en sein kveld i Trapani. Marilú Terrasi, en dame på 73, var spesialist, og jeg fikk lære couscous helt fra bunnen av på hennes kjøkken. I tillegg fikk jeg spise en fantastisk tre retters middag på terrassen i solnedgangen, og ut på kvelden sang hun sicilianske kjærlighetssanger og spilte trekkspill.

Et høl i veggen

Bjørn Olav Nordahl forteller med innlevelse og begeistring, om da han kom til en øde, liten fiskelandsby hvor han rusla litt rundt, og omsider så at det lyste gjennom et lite høl i veggen. Utenfor var det tre, fire bord. Han fikk losji hos damen som drev stedet, og som heller ikke kunne særlig engelsk. Og da hun spurte om han var sulten, måtte han forklare, han hadde pugget én viktig setning: Sono vegetariano.

– Hun lyste opp og lagde verdens beste caponata, en auberginerett. Etter hvert ble jeg ropt på av de andre gjestene, du kan jo ikke sitte der aleine! Så ble jeg en del av gjengen, da, og fikk også servert mange gode historier.

Grønn hjemmebane

Den første vegetarboka til Bjørn Olav Nordahl «Kind of green – bærekraftig mat som begeistrer» kom ut i 2016 og har solgt hele 14000 eksemplarer, og Nordahl er glad for responsen og på folks etter hvert grønnere hverdag.

– Det kjempehyggelig at den grønne bølgen vokser. Jeg har vært vegetarianer nesten hele livet, og kunne ikke spise det de andre spiste. Nå er det plutselig in og jeg har blitt kul, og det føles rart for en som alltid vært utafor. Det handler også mye om å tenke globalt. Vi tilhører en generasjon som har trukket stigen opp etter oss, men vi må ta ansvar. Men å være vegetarianer eller veganer skal også handle om god mat og gleden ved det. Folk skal ikke plages. Jeg blir invitert til å lage vegetarmat i 50-års dager, brylluper og fester. Folk er oppriktig begeistret, uten å savne kjøtt.

Nordahl forteller om gode tilbakemeldinger fra folk som takker for folkeopplysningen han gir, i tillegg til fine oppskrifter og invitasjon til et grønnere liv. Og han er begeistret for innvandrerbutikkene, med favoritten i Tollbugata i Drammen.

– Det har forresten åpna en ny i Mjøndalen nå, han heier jeg på. Det er også fint å se at dagligvarekjedene har skjønt tegninga og kommer med fine vegetarprodukter, de ser at det er den veien det går. Det er også noe av kluet i denne boka, de fleste av råvarene jeg bruker får man kjøpt på Kiwi og Rema.