Voldsomme reaksjoner på forslag om tyrkiske gatenavn i Drammen

Ali R. Karagöz i Tyrkisk Kultur- og Aktivitetsforening foreslo i slutten av januar at Drammen bør gi tyrkiske gatenavn til noen av gatene i Drammen.

– I 2019 er det 50 år siden de første arbeidsinnvandrerne kom fra Tyrkia til Drammen. Vi mener at dette er en god anledning til å markere dette, sa Ali R. Karagöz til Drammens Tidende.

Foreningen har presentert tre navn: Anatoliaveien, Lille Anatolia og Mevlana Rumins vei.

Det er i bydelen Fjell i Drammen, hvor en høy andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn Karagöz ønsker seg tyrkiske veinavn.

– Siden de fleste med flerkulturell bakgrunn har bosatt seg på Fjell, så mener vi at en av veiene i bydelen bør kunne døpes om, sier han til DT.

Les også: – Hva leserbrevene gir meg? Engasjement. Jeg har jo ingen margarinkasse jeg kan stå og hyle på (DA+)

Satte sinnene i kok

Nyheten, som først ble omtalt av Drammens Tidende, har funnet veien blant annet til de innvandringskritiske nettstedene Rights.no og og Resett.

Kommentarene har ikke latt vente på seg.

«Hva blir det neste? At Erdogan skal bli statsminister i Norge? I Norge skal det ikke være tyrkiske navn noe sted. Er det ikke godt nok, reis hjem til Tyrkia eller hvor dere nå tilhører,» skriver en kommentator på Rights.no.
«Frekkhetens nådegaver er delt ut i rikelig monn hos våre nye landsmenn..» skriver en annen.

Også hos Drammens Tidende har raseriet utfoldet seg.

«makan til frekkhet,flytt hjem igjen hvis du ikke liker navnet på veien du bor i,her i Norge har vi navn som bygger på tradisjoner,» heter det i en av kommentarene.

«Satte kaffen i halsen når jeg leste dette. Er de helt skrullete?» skriver en annen.

Les også: På Fjell feirer man forskjellene

– Blir skikkelig lei meg

Lise Christoffersen sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet og var ordfører i Drammen fra 1995 til 2003. Hun liker svært dårlig all den negative responsen.

«Blir skikkelig lei meg når jeg ser slike kommentarer, som snakker ned det positive bidraget våre innvandrere har gitt og gir til fellesskapet vårt,» skriver hun i kommentarfeltet under saken i DT.

«Tenk at Drammen har en plass oppkalt seg i Tyrkia! Det gjør meg stolt av hjembyen min. Hvor mange andre byer har fått en slik ære?» skriver hun videre.

Christoffersen sikter til Beysehir, en liten by med 35.000 innbyggere i det sørvestlige Tyrkia. Der fikk nemlig Drammen en egen plass oppkalt etter seg i 2003, det siste året Christoffersen satt som ordfører. Årsaken var at mange tyrkere fra denne byen hadde utvandret til nettopp Drammen.

Kommentaren fullfører Christoffersen slik:

«Det er en anerkjennelse av Drammen, som et godt sted å komme til. Vi har i Drammen tre nordiske vennskapsbyer, Stykkisholmur på Island, Örebro i Sverige og Kolding i Danmark. De har fått gangveier i parken oppkalt etter seg. Vi kan vel tenke noe lignende når det gjelder Beysehir i Tyrkia, der mange drammensere har sitt opphav? Ser med glede tilbake på gjenvisitten fra Tyrkia da jeg var ordfører. Det jeg husker best, er en ting som kanskje er liten, men ikke desto mindre et symbol. Under besøket opplevde vi at det som vakte begeistring blant våre tyrkiske gjester, var knekkebrød med geitost fra frokostbuffeten på Park. Vår avskjedsgave var selvfølgelig ostehøvler i tinn, geitostkubber og knekkebrød. Husker tilbake på Drammen kommunes besøk til Beysehir i forkant av denne gjenvisitten som et av mine høydepunkter som ordfører i Drammen. En episode fra vårt besøk der: Fikk plutselig overlevert mobilen til varaordfører i Beysehir. I andre enden: Hei, husker du meg? Jeg vant nynorskkonkurransen på Danvik skole. Selvsagt husket jeg henne! Sønnen min hadde nemlig satt seg fore å vinne. Han hadde lest og lest - ti nynorske bøker. Tapte for barnebarnet til varaordføreren i Beysehir. Hun hadde lest 11! Min oppfordring: Tenk dere om, folkens. Særlig fordi dere som ønsker å bidra til konflikt mellom «oss og dem», er i håpløst mindretall.»

Les også: Havva kastet hijaben på kvinnedagen