– Det er en fortvila situasjon. Man håper i det lengste på regn, så det kanskje kan bli litt vekst på jordene i august og september, men jeg ser ikke bort ifra at antallet dyr må reduseres betraktelig, sier Tveten, som leverer økologisk melk til Tine.
Skrinne jorder
Allerede denne uka vil må han måtte melde seks – sju dyr for slakt, selv om han egentlig hadde satset på å øke besetningen denne sommeren.
– Jeg har ikke utnyttet melkekvoten min fullt ut, men hadde planer om å gjøre det nå – så det er mange kviger som kalver her i sommer. Det er jo veldig lite heldig når gresset ikke gror.
Under førsteslåtten på jordene fikk han inn totalt 90 rundballer med gress, mot cirka 200 i et normalår. Om ikke regnet kommer veldig snart – og i store mengder, frykter han andreslåtten knapt blir noe av i det hele tatt.
Beitene er nedspiste – og heller ikke her gror noe opp igjen. Vanligvis trenger ikke Tveten å begynne å fôre kuene inne før nærmere 1. november. Nå har han allerede måttet gå løs på fôret som var ment for vinterhalvåret.
Tankevekker
Bonden håper dog årets fôrkrise kan virke som en vekker, for så vel befolkning som politikere, om at de ikke kan ta norsk matproduksjon for gitt.
– Nå som det er tørke i hele Nord-Europa kan vi heller ikke regne med å få importert særlig mye fôr. Debio og Mattilsynet har åpnet for at vi som driver økologisk kan søke om dispensasjon til å spe på med konvensjonelt dyrket fôr i krisetider som dette, men jeg vet ikke hvor mye det hjelper – når det knapt er noe å få kjøpt i det hele tatt. Her i Norge har vi penger nok til at folk uansett ikke behøver å sulte, men i fattigere land vil de nok få merke det i løpet av 2018 og 2019, sier Tveten, som mener tørken burde tydeliggjøre for alle og enhver hvor viktig det er å sørge for et oppegående landbruk.
Ikke like økologisk
Lene Nilssen, rådgiver i Debio, bekrefter at mange øko-bønder med produksjonsdyr nå søker om å få gi konvensjonelt grovfôr i tillegg.
– Regelverket har en egen katastrofeparagraf, som åpner for at man kan søke om å få bruke konvensjonelt grovfôr i situasjoner som dette – og likevel levere økologiske produkter. Man skal uansett fortsatt bruke mest mulig økologisk fôr, men når det ikke strekker til går dyrevelferden foran. Det er dog kun snakk om grovfôr. Kraftfôret skal fortsatt være økologisk.
Nilssen understreker at dette ikke er et «frislipp» og at alle dette gjelder må søke om, og få innvilget, dispensasjon fra Mattilsynet, før de kan gi dyra konvensjonelt dyrket fôr.
Må slakte
– Landbrukssamvirkene holder for tida krisemøter rundt omkring, og ber bøndene ha is i magen litt til. Jeg tror uansett de aller fleste med produksjonsdyr vil måtte slakte ned noe, sier lederen i Bondelaget i Skoger Albert Skagen Hess.
Han forteller at flere kornbønder allerede har slått umodne kornåkre, så det kan brukes til fôr - og stiller halm til disposisjon. Hess tror uansett det blir en «spennende» vinter.
