Nyheter

Blaa bursdag og blått statsministerbesøk

Med Erna Solberg i spissen, markeres 50-års museumsdrift og sesongåpning på Blaafarveværket.

Bilde 1 av 9

– Hvem skulle trodd at jeg skulle stå her – 50 år etter!

Tone Sinding Steinsvik slår ut med armene i kjent stil, som alltid i strålende humør og med masse energi. Og det var kanskje ikke så mange som tenkte et halvt århundre fram i tid, den gangen i 1968, da Kjell Steinsvik med sin unge kone Tone Sinding Steinsvik oppdaget et stykke industrihistorie, som var gjemt og glemt. De reddet Blaafarveværket og bygget opp, sten for sten, en nasjonal kulturskatt uten sidestykke i norsk historie.

Statsminister Erna Solberg kommer til Blaafarveværket lørdag 12. mai, for å åpne sesongen. Glasshytta fra midten av 1700-tallet og det største bindingsverkshuset i Norden, huser flere hundre inviterte gjester på åpningsdagen.

Kunsten

Koboltmalmen som dannet utgangspunkt for blått pigment ble solgt over hele verden, blant annet anvendt til dekor av porselen.

– Årets hovedutstilling, som har vi kalt Hjemmet skatter, viser hvordan kunstnerne også elsket porselenet – «det hvite gull», gjennom sine malerier, forklarer kurator Sandra Lorentzen, som sammen med kunstfaglig medarbeider Sverre Følstad har laget utstillingen.

– Den har bakgrunn i en porselensutstilling her på Blaafarveværket i 1979, da var også meningen at det skulle lages en porselensutstilling hvert år framover, redegjør kuratoren.

– Make porselen great again, ler Sverre Følstad, og påpeker at utstillingen bringer porselenet fram i lyset.

– Med bilder malt fra 1770-årene og fram til i dag får man se med hvilken glede menneskene i århundrer har benyttet sitt porselen, enten man dekker et vakkert bord eller spår i kaffegrut.

Kjente navn som Edvard Munch, Adolph Tidemand og Vilhelm Hammershøi, får selskap av samtidskunstnere som Bjørn Båsen, Vanessa Baird og Irene Nordli, i en utstilling som samlet viser 29 kunstnere. I tillegg har de tre skandinaviske kongehusene personlig valgt ut porselensgjenstander som lånes ut til utstillingen, der dronningene Sonja og Margrethe selv har skrevet tekster om gjenstandene de har valgt å låne ut til utstillingen på Blaafarveværket.

Medarbeidere

Blant Blaafarveværkets mest trofaste støttespillere finnes to som har sin arbeidsplass ved museet. Rønnaug Andfossen har jobbet på Blaafarveværket siden i 1975, hun er leder av Bødkerkroa og har i vinter bakt 13.000 kling som spisegjester kan nyte i sommer.

– Det beste med å jobbe her er alle de hyggelige og blide folka, og så er det jo nydelig her, da, sier Andfossen og ser bort på kollega, gartner Kari Ekornrud som har vært tilknyttet Blaafarveværket siden 1978, med en pause som barne- og ungdomsarbeider på 90-tallet. Som pensjonist er hun nå tilbake, nå som ansvarlig for alle utearealer med blomster og planter. Både barn og barnebarn til de to medarbeiderne har også jobbet på Blaafarveværket, med barnebarna som guider i år.

– Tone ønsker at alt skal skinne, hun er veldig nøye, forteller Ekornrud, som tror alt er klart foran åpningen.

Årets museum

Sinding Steinsvik sier selv at hun ikke er en sjef som går rundt og klapper sine medarbeidere på skulderen.

– Jeg opplever at de er stolte av hva vi sammen har fått til, og så er jeg veldig glad i dem!

Blaafarveværket fikk utmerkelsen Årets museum tidligere i vår, og museumsdirektøren er veldig stolt og glad.

– Her er mye mer å hente og mye å bringe videre, og dette er en stor honnør til de ansatte, sier hun og legger til;

– Et museum bygges litt og litt, og endringer skal ikke være så tydelige. Det viktigste er at publikum skal tenke: Her er alt på stell i år!

Blaafarveværket:

1772: Det første malmfunnet ble gjort. Blaafarveværket drives fram til 1889.

1968: Kjell Jakob Rasmus Steinsvik (1933–2000) og Tone Sinding Steinsvik (f. 1941) stoppet industriutbygging på Blaafarveværket – Kjell ble oppmerksom på Blaafarveværkets bygninger og historie og forstod at det måtte handles raskt for å redde denne nasjonale industriarv fra forfall.

1971: Stiftelsen Modums Blaafarveværk ble opprettet dette år. Arbeidet med å restaurere begynte. Bødtkerkroa og Glasshytten var de første bygninger som ble restaurert.

1978: Utstilling av Christian Skredsvig. Den første kunstutstillingen ble laget i samarbeid med Modum kunstforening.

1979: Blaafarveværket kjøper arbeiderboligen på Skuterudflata.

1980: Mølla ble ferdig istandsatt til utstilling av glass og porselen fra Blaafarveværkets driftstid1979 – 1980 - Arbeiderboligen på Skuterudflata kjøpes. Mølla blir ferdig istandsatt med utstilling og Den blå butikk. Stiftelsen kjøper også Nyfossum, Materialforvalterboligen på Nymoen, Nymoen skole og Koboltgruvene i Skuterudåsen.

1983: Haugfosstråkka åpnet med det gamle landhandleriet og steinverksted.

1984: Barnas bondegård åpner, og Nymoen skole står ferdig restaurert.

1988: Direktørboligen på Nyfossum ferdig restaurert, og det blir utstillinger i tømmerlåven.

1991: Dronning Margrethe stiller ut på Nyfossum, med 120.000 besøkende.

1992: Arbeiderboligen Nymoen 9 åpner for publikum.

1993: Koboltgruvene og Kittelsenmuseet åpner for publikum.

1994: Gruvekroa bygges. Blaafarveværkets dokumentasjonssenter ble opprettet. Restaurering av Skuterudflata.

1995: Blaafarveværket kom på statsbudsjettet.

1997: Gruvesafariene startet, og større deler av gruvene ble åpnet.

2000: Glasspaviljongen ble oppført. Tone og Kjell Steinsvik ble utnevnt som kommandør av St. Olavs Orden. Samme år dør Kjell Steinsvik.

2007: Produksjon av Gruveost begynner.

2009: Turistinformasjonen åpnes. Koboltkoia innvies.

2011/2013: Jul i Blåfjell og Gåten Ragnarok filmes i gruvene.

2014: Nytt vannhjul.

2015: Haugfoss bru restaureres.

2017: Glassgulvet i gruvene og barnas hus bygges.

2018: Hengebrua på plass i gruvene. Kåret til «Årets museum».

Fire kulturstier åpnes på 2000-tallet.

Kilde: Bygdeposten

Mer fra Dagsavisen