– Vi banket ikke på, vi knuste døra

Hun rømte hjemmefra da hun forstod at familien ville få henne omskåret, og hennes første hjem borte fra familien var på et krisesenter.

Hele Norge ble på fornavn med henne da hun i Rikets tilstand gikk undercover i norske moskeer for å avsløre press om kjønnslemlestelse og ukultur. Det skapte store bølger da ungjenta sto opp mot omskjæring av jenter. Man skulle jo knapt vedkjenne at kvinner hadde noe underliv.

– Du kan vel si at vi ikke akkurat banket på, vi knuste døra, konstaterer Yusuf.

Men til tross for år med voldsalarm, overfall og hemmelig adresse, er hun ikke i tvil om at kampen var verdt prisen.

– Jeg har det godt og kan gi de tre døtrene mine et helt annet liv enn jeg selv hadde. I starten var det stort sett Shabana og meg, men nå er det kommet en hel bølge med unge kvinner med minoritetsbakgrunn som tar kampen. Vi er flere til å ta støyten i dag. Og det er bra - det behøves. Nå som det er vår går mange muslimske ungdommer rundt og er livredde for hva som skal skje med dem i ferien - slik jeg gjorde.

Høyst upolert

Etter et par år som uredd spaltist i Dagsavisen, synes Yusuf i dag det er godt å jobbe uten byline, som researcher for NRK.

Men selv om hun nå ikke lenger føler hun må gå fire forskjellige ruter for å bringe yngstedatteren trygt til barnehagen, er Yusuf like full av meninger som før.

– Jeg er ikke med på at man skal heie på kvinner samme hva de gjør. Rosabloggere som tar et insta-bilde og kaller seg feminister, samtidig som de stadig fikser på eget utseende og pynter hus og hjem - i stedet for å rope ut om samfunnsproblemer. Denne formen for «polert feminisme» blir helt feilslått for meg.

Yusuf har ingen tro på kontantstøtte, hvis ønsket er å få minoritetskvinner ut i utdanning og jobb. Hun mener det å møte opp til foreldremøter med skolen bør gjøres obligatorisk, og tror mange innvandrere vil lære norsk fortere i jobbpraksis - enn ved å settes på skolebenken. Dessuten mener hun mange, islamske unggutter får for mye frihet.

– For jenter er gode skoleresultater ofte eneste vei ut - og samtidig blir de veldig passet på hele tiden. Guttene får i mye større grad gjøre som de vil. Når vi ser at minoritetsgutter utgjør en betydelig andel av dem som dropper ut av videregående skole, kunne det jo være lurt å holde litt mer kontroll på dem - og mindre på jentene?

Foregangskvinne

En som gleder seg veldig til å høre Kadra Yusufs foredrag på Drammensbiblioteket i kveld klokka sju, er lederen i Drammen Kvinnesaksforening og nestleder i Norsk Kvinnesaksforening Turid Lilleheie.

– Det var et års ventetid på å få henne hit, så dette har vi også gledet oss til veldig lenge. Kadra er en foregangskvinne og med hennes bakgrunn er det utrolig modig. Hun bedriver integrering på høyt nivå. Gamle feminister som meg bøyer seg i støvet for en dame som henne.