«Landssønnen»

Rune Gerhardsen (71)

Politiker og tidligere byrådssleder

Kommer til Nedre Eiker bibliotek onsdag

Hva får publikum høre?

– Dette er en form som er annerledes enn et vanlig foredrag, jeg kaller det en kåseri-standup-forestilling. Jeg holdt for en del år siden et foredrag om far og min oppvekst og så fikk jeg forespørsel igjen og det slo meg å skjære det til litt, gjøre formen litt mer spennende. Det har blitt stadig mer, denne uka har jeg åtte forestillinger, kanskje litt i overkant mye. Jeg har til og med fått egen manager, det er jo veldig praktisk. Dette er en serie med fortellinger som inneholder holdninger og prosesser, også utenom dagsorden. Det er veldig moro å snakke, og når jeg ser at folk liker det, blir det jo fullbrakt.

Du ga ut bok i 2002, og drar nå rundt med denne forestillingen, hvorfor?

– Jeg har lyst til å vise en side av ham som ikke har vært så påaktet. Han hadde en del karaktertrekk og en del familiære sider hvor han fremstår litt mer spennende enn ydmyk, vennlig høflig, som jo er hans omdømme. Men han var en Vika-gutt, og det kom til uttrykk noen ganger.

Følte du at du måtte dele faren din med alle?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Han var veldig nær og jeg var en skikkelig pappadalt. Når far gikk i skjulet og henta trillebåra, hentet jeg min egen lille og gikk med. Vi hadde et veldig tett forhold. Jeg tror det hang sammen med at han mistet mange år med mine eldre søsken fordi han satt i krigsfangenskap, han ville nok ta igjen det.

Innebar det et stort press eller ansvar å være sønnen til «landsfaderen»?

– Nei, det tenkte jeg aldri på. Jeg fikk masse støtte hjemme. Vi hadde et åpent og nært forhold hjemme, og både frokosten og middagen ble en slags studiesirkel. Foreldrene mine tok meg på alvor, og hvis av og til far tok feil, som jo var sjelden, kunne han si til meg; Du har helt rett. Jeg fikk masse backing hjemmefra.

Hva var Einar Gerhardsens viktigste politiske egenskap?

– At han hadde en usedvanlig kunnskap om befolkningen – og kontakt med den.

Hva tror du din far hadde vært mest opptatt av i dagens politiske landskap?

– Han hadde vært opptatt av å ta vare på de viktigste grunntrekkene i vår samfunnsmodell. Og at vi ikke mister oversikten over energipolitikken, men sikre at det fortsatt er folkets selskap og folkets verdier, slik intensjonen var da oljen ble funnet. Mange land har olje, men det er ikke folkets olje, vi er de eneste som har brukt oljepengene til å bygge landet, ikke formuer.

I kjølvannet av metoo og et dårlig valg i høst, hvordan kan Arbeiderpartiet snu skuta og få tilbake velgerne?

– For det første må de snakke med velgerne, og være opptatt av dem. Det hjelper lite med korstog mot stortingspresidenten, som jeg også nylig skrev på Facebook, det skaper neppe den entusiasme eller begeistring som partiet vil være avhengig av i tida som kommer. Det er mye annet å ta tak i, som f.eks. å sikre at kvinner som har født ikke blir sendt hjem etter noen få timer, eller å være krystallklare på at energipolitikken skal styres av norske myndigheter.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ole Brumm, hans klokskap.

Hva gjør deg lykkelig?

– At Norge igjen har erobret tronen i skøytesporten.

Hvem er din barndomshelt?

– Robin Hood, som tok fra de rike og ga til de fattige – alt stemte med ham.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg synes egentlig at livet er en deilig utskeielse, hver dag har sin kvalitet og verdi.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Det meste, hehe. Å ty til gatene er en sterk og god form for demonstrasjon, det er mobiliserende, tydelig og ufarlig. Når noe treffer deg er det viktig å leve det ut, enten med å gå i tog eller i andre former.

Er det noe du angrer på?

– Nei.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Akkurat nå, med Håvard Lorentzen, verdensmester og olympisk mester på skøyter. Jeg kjenner ham godt fra min tid som skøytepresident.