– Dette er gull for hele byen

Et flertall av kinostyret anno 1925 fant nemlig ut at tomta var lite egnet fordi den lå så avsides. Dessuten sto det ikke så godt til med Drammens økonomi heller. På tomta som var tenkt til ny kino kom isteden Bjarne Thinn Syvertsens fylkeshus noen år senere. Det er mange bygninger som ikke har blitt noe av i Drammen, og heldigvis også mange det ble noe av. Nå kan du snart få snuse rundt på nettet og se selv.

Tilgjengelig for alle

Byarkivet i Drammen har nylig fått 100.000 kroner fra Arkivverkets prosjekt- og utviklingsmidler, til å digitalisere og tilgjengeliggjøre byarkitektens arkiv.

– Dette er gull, jubler byarkivar Tom Oddby, og fortsetter;

– Dette betyr masse både lokalhistorisk og kulturhistorisk, for dem som planlegger og bygger, og ikke minst for innbyggerne, utdyper Oddby, som forteller at de ennå ikke har rukket å gå gjennom hele arkivet, som består av over 3000 tegninger over mange av Drammens viktigste bygninger, helt tilbake til 1840-årene. Arkivverket hadde 10 millioner å dele ut, og fikk inn søknader for over 52 millioner.

– At vi fikk 100.000 kroner med så mange søknader er jeg veldig glad for, sier Oddby.

Men først må det gjøres en stor planleggingsjobb. Alt materialet må systematiseres, skannes og legges ut på nettet.

– Det er jo en kjent sak at man må se bakover for å se framover, påpeker byplansjef Heming Herdlevær, som ikke er fremmed for at arkitektarkivet kanskje kan brukes som en del av profileringen av Kulturplanen som nå ligger ute til høring.

Bugges by

– Disse tegningene er fantastiske, dette er jo sånt vi reiser til Roma og til Budapest for å se, konstaterer byplansjefen.

Alf Bugge var byarkitekt i Drammen fra 1919 til 1940 og satt sitt preg på byen med bygninger som vi kjenner: Turnhallen, krematoriet, paviljongen i parken, Slaktehuset på Grønland og mange flere. Bugge startet sin karriere i de nyklassiske og nybarokke stilen, men beveget seg etter hvert over i funksjonalismen.

– Byarkitektens arkiv består for det meste av byarkitekt Bugges tegninger, men her er også mye fra andre arkitekter, informerer Tom Oddby, og fortsetter;

– Noe av det som er mest spennende, er å se bygningene som ikke kom lenger enn til tegnebordet. For eksempel skulle krematoriet (Bugge 1925) være dobbelt så stort når man ser de første utkastene, og det skulle bygges en ny middelskole i 1922; Logeplassen skole. Bak Brandenga skole var det tegnet utkast til «Prosjekt gamlehjem», redegjør Oddby.

Tårn i fare

Kvartalet med tårnbygningene holdt på å gå dukken allerede på 30-tallet, da det ble utlyst en arkitektkonkurranse. Noen av forslagene finner man i arkivet som nå skal digitaliseres. Mange vil gråte når de ser hva man foreslo, mens andre igjen vil juble. Arkitekturen er flott funkis, men kanskje ikke på bekostning av tårnbygningene.

Gamle teknikker med blyant, pennesplitt, kull og akvarell er for lengst historie, så tegningene i byarkitektens arkiv er i seg selv en skatt. På spørsmål om byarkivet tenker å gjøre noe med originalene, svarer Tom Oddby;

– Ja, kanskje vi lager en utstilling? Men først må vi komme i gang med skanning og planlegging. Det som er helt sikkert er at publikum kan glede seg, det er nettopp dette vi synes er så verdifullt, at disse flotte og viktige tegningene skal komme publikum til gode.