Lerche i kulissene

I kveld varmer Benjamin Schandy (18) fra Ormåsen opp for Sondre Lerche og Miss Tati på Union Scene. Neste uke spiller han på Bylarm-festivalen i Oslo.

Møt Jimi Somewhere: Rapper, låtskriver og skoleelev.

Hvor lenge har du satset på musikken?

– Jeg har alltid tatt meg selv veldig seriøst når det gjelder musikk, og helt siden barneskolen har jeg formet band med klassekamerater og skrevet sanger. Jeg var med på Ungdommens Kulturmønstring i Øvre Eiker da jeg var ti år og vant publikumsprisen. I 8. klasse møtte jeg samarbeidspartneren min Ole, Milo Orchis. Vi connecta bare over musikken, han lagde beats og jeg skrev rapmusikk. Men det ble ikke noe ordentlig av det før vi flyttet sammen på VGS og fant en sound. Da skjønte vi at vi kunne lage noe profesjonelt. Jeg går på adventistenes internatskole ved Tyrifjorden, og alt er skrevet, produsert og «recorda» der.

Hvordan ser dagene dine ut for tida?

– Siden Ole er et år eldre enn meg har han flyttet tilbake til Kristiansand nå, og dermed henger vi ikke lenger hver dag på rommet hans etter skolen slik vi pleide. Men jeg bruker all fritiden min på å jobbe med musikk, enten skriver jeg eller er på pianorommet. Jobber alltid med ideer, også alt det grafiske rundt utgivelsene mine er laget av meg. Jeg bruker mye mer tid på dette enn på skole ... Mamma støtter meg, jeg tror de har begynt å forstå mer etter at jeg ga ut noe. De skjønner vel at det kan bli et yrke.

Har du vokst opp med musikk?

– Pappa har hørt på Pink Floyd og Supertramp, sånne band. Men for det meste har jeg funnet musikk selv, og ble grepet av hiphop omtrent i andre klasse. Mamma ba meg være kritisk til tekstene, siden språket kan være, vel, ikke helt bra. Slik ble jeg sittende og lese tekstene, og ble opptatt av dem.

Hva er forholdet ditt til Sondre Lerche?

– Jeg har vært fan siden han ga ut albumet «Please» i 2014. Jeg forelsket meg helt i det og hørte masse på det, og da jeg så ham på konsert på Energimølla i Kongsberg, gikk jeg backstage etterpå og fikk signert albumet. Så dukket han tilfeldigvis opp på konserten min på Victoria i Bergen i november. Heldigvis visste jeg ikke at han var der, ellers ville jeg blitt mye mer nervøs enn jeg alt var! Han sto i bakgrunnen og så på, og jeg fikk vite det da jeg gikk av scenen. Nå får jeg varme opp for ham, det er veldig kult for meg, som fan og artist.

Du skal til by:Larm – hvilke forventninger har du til å vise deg fram der?

– Jeg håper jeg får skilt meg ut, jeg føler at jeg og musikkstilen vår er annerledes enn andre norske artister.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Alkymisten» av Paulo Coelho. Leste den i en påskeferie, og det var en veldig spesiell og inspirerende bok.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å kjøre rundt med venner og høre på musikk, spesielt når alle kan tekstene.

Hvor kommer artistnavnet ditt fra?

– Jeg er veldig fan av Jimi Hendrix, og stavingen kommer derfra – jeg synes det er sånn det skal staves! Når jeg har skrevet fortellinger på skolen har jeg pleid å bruke Jimi som karakternavn.

Hvem var din barndomshelt?

– Eminem.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er avholds, og pleier ikke å feste særlig mye. Det blir vel mer å finne på noe gøy sammen med venner – jeg har to bestevenner jeg jobber kreativt med.

Er det noe du angrer på?

– Ikke ennå. Har tatt imot de sjansene jeg har fått med åpne armer.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kanye West. Jeg tror det ville vært veldig inspirerende å høre litt mer om hvordan hjernen hans fungerer.