– Et skammens kapittel

– Jeg kunne stryke barna over hodet og gi dem en klem, men jeg kunne på ingen måte si at det verste var over – at alt skulle gå bra.

Dagsavisen Fremtiden har flere ganger skrevet om Turid Lilleheie – som aktiv for «Besteforeldrenes Klimaaksjon», som leder i Drammen Kvinnesaksforening og som mammaen til Håvard.

Det siste året har hun også viet seg til å hjelpe flyktninger fra Syria. Hun tilbrakte først to uker på greske Chios i mars, og var så tilbake en uke i juli.

– Det var så stor forskjell. Første gangen jeg var der virket folk så utrolig glade og lettet når de endelig kunne gå i land på gresk jord. I sommer var det vanskelig å få øye på lyspunktene. Håpet om et bedre liv hadde sluknet, og det med god grunn, mener Lilleheie.

Bor som dyr

Mens mellom 60.000 og 70.000 flyktninger sitter fast i teltleirer på greske strender, uten mulighet til å komme seg videre, lar Turid seg stadig sjokkere over Europas og Norges ubehjelpelighet.

– Flyktningene er mennesker, fra alle samfunnslag. Mange gravide, unge menn, familier, barn og eldre. De har betalt menneskesmuglere for å få plass i overfylte, skrøpelige farkoster, for å komme seg vekk fra krigen – utstyrt med falske flytevester. Men i Hellas stanser ferden for mange. De må bo på bakken som dyr. Stå i lange køer for dagens matrasjoner – og de har absolutt ingenting.

Lilleheie er oppriktig redd for hva som vil skje framover. For selv i Hellas blir det for kaldt om vinteren til at folk kan bo i dårlige telt uten gulv – uten skikkelige klær og støvler.

– Om ikke politikerne i Europa snart skjønner at de må ta ansvar, frykter jeg en katastrofe. Enten fryser veldig mange i hjel – eller så gjør noen til slutt opprør, spår Lilleheie.

Hun synes det er skam hvordan det norske folk heier fram politikere som «klarer» å holde flyktningene unna.

– Og en sak bør folk ha klart for seg: Vi hjelper dem ikke der de er heller. Det vet jeg – jeg har vært der. Når historien om oss skal skrives, kommer dette til å bli en skamplett.

Klart du kan

Selv reiste Lilleheie over som frivillig gjennom organisasjonen Dråpen i havet. Onsdag har hun og Drammen Kvinnesaksforening invitert kvinnen bak den lille hjelpeorganisasjonen, Trude Jacobsen, til å holde foredrag på Drammensbiblioteket.

Selv oppfordrer hun alle til å hjelpe, enten med penger eller egeninnsats.

– Alle vi i Norge har mulighet til å gjøre noe. Vi har fått det så altfor godt her i landet – og det er det på tide vi innser. Selvfølgelig har vi råd til å gi av vår tid eller penger – og selvfølgelig kan vi ta imot mange flere.