I går arrangerte Drammensbiblioteket en konferanse om utvikling innen velferdsteknologi. Formiddagen var viet teknologi for syke og eldre.
Trygghet
Den mest utbredte formen for velferdsteknologi er trygghetsalarmer, men det er langt flere løsninger for ulike problemer i bruk. En annen løsning for å hjelpe demente som vandrer og har vansker med å finne hjem, er GPS-sporing.
Automatisk pilledispenser gjør det lettere å huske pillene sine og få riktig dose til riktig tid. Kontakt mellom pasienter og hjemmetjeneste kan gå via nettbrett, hjemmetesting og app, som sender testresultatene inn til en sentral.
Les også: Omstilling for økt livsglede
Erstattere
Bjørn Ragnar Karlsen er aktiv i Eldrerådet og skeptisk til utviklingen. Han mener mange eldre ikke vil klare sette seg inn i den nye teknologien:
– Dette er de nye analfabetene.
– Så du kan ikke tenke deg disse dingsene?
– Jo, jeg bruker jo sånt selv, men det er mange eldre som ikke klarer følge med, som får beskjed om at de bare kan slå det opp på internett. Det er ikke noe «bare» ved det, for mange.
Han deler også sin bekymring for at teknologien vil erstatte menneskelig omsorg.
Robot
Da roboten Paro ble introdusert mente Rådet for sykepleie-etikk at den lille sel-bamsen var et etisk overtramp, nettopp på grunn av at den er en erstatning for menneskelig kontakt. Selen er laget naturtro, og lager lyder når man håndterer den.
Men flere av foredragsholderne påpekte at det i framtida vil bli nødvendig å bruke mindre menneskelig arbeidskraft per pasient, uansett:
– Om 10 til 15 år for vi dobbelt så mange over 80, forklarer Hanne Eggen fra Grünerløkka bydel.
– Og det utdannes altfor få helsearbeidere.
Eldre går seg bort
En tredel av oppdragene til frivillige leteorganisasjoner gjelder demente.
Søndag ble en eldre mann funnet død på Gol. Mannen hadde demens og hadde gått på tur alene, vekk fra sykehjemmet. Norsk Folkehjelp melder at en tredel av deres utrykninger dreier seg om eldre som har gått seg bort.
– Ofte blir de funnet i nærheten i trappeoppgangen eller på naboavdelingen, men rundt én til to ganger årlig vil hvert av sykehjemmene ha behov for ekstern hjelp for å finne dem, sier fagutvikler Erlend Aarsæther til NRK.
En av de teknologiske løsningene på vandreproblematikk er sporing med GPS. Dette gjør manges liv bedre, og gir større autonomi. Rådgiver Bjørg Landmark i Skap Gode Dager i Drammen trekker fram at det likevel ikke er etisk uproblematisk med bruk av slik teknologi – særlig der brukeren ikke selv har samtykkekompetanse.
Hun forteller om en pasient som hadde GPS, men ikke var trafikksikker. Når valget står mellom en risiko for at pasienten blir påkjørt eller å sperre ham inne ved tvang, hva er best for ham?
– Av og til finnes det ingen ideell løsning, konkluderer hun.