Kastet ut siste dag i fjerde

I et innlegg som har blitt delt bredt på Facebook, og som sto på trykk i Dagsavisen Fremtiden i går, beskriver initiativtakerne til støttegruppa for Karam hvordan en velintegrert skolegutt, fotballspiller og kamerat brått får livet snudd opp ned av et brev fra Utlendingsnemnda. Familien skal ut.

– Dette har vi fryktet hele den tiden vi har bodd her. Vi har ikke vært i Jordan siden 2008, og har ingenting å vende tilbake til. Det eneste vi vet er at krigen har kommet nærmere enn da vi bodde der, sier Jalal Al Hasan, faren til Karam (10) og lillesøsteren (4). I hjemlandet vil hans kone ha få rettigheter og dårlige muligheter for å få jobb, og han frykter for barnas videre skolegang. Fra sidelinja tar han bilder av sønnen som feirer et mål og siden takker motstander Drafn for en god kamp og fair play.

Les også: Karams siste kamp

Tilknytning

Begge foreldrene fikk seg jobber da de kom med Karam til Norge, men etter det første avslaget har de ikke hatt lov til å forsørge seg selv. Mens de har bodd på mottak i Drammen sentrum har gode støttespillere hjulpet til med utgifter familien ellers ikke kunne båret, som kontingenter for Idretts-SFO og fotballutstyr for barn i vekst. Foreldre på fotballaget har også involvert skole, trenere og naboer for å dokumentere overfor UNE at Karam etter åtte år nå først og fremst er en drammensgutt. I forskriften om hvordan utlendingsmyndighetene skal vektlegge barns tilknytning angis 4,5 års botid og minst ett år på skole som nivå for sterk tilknytning. Karam har 8,5 års botid og fire år på skole.

- Ikke verdt det

Etter de to siste års debatt om lengeværende asylbarn fikk en gruppe barn, blant dem Shaimaa (11), i høst returnere til Norge. Utlendingsmyndighetenes praksis er likevel ifølge Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) fremdeles at dersom foreldre har unndratt seg utreise, skjult eller bevisst gitt gale opplysninger, så veier det tyngre enn hensynet til barnets beste. Familien har vært i kontakt med advokaten til Neda Ibrahim, som anslår at de i sin sak nå har mindre enn 50 prosent sjanse for å få snudd avslaget.

– Det er ikke verdt det, sier Jalal Al Hasan. Fremfor å utsette barna for å bli hentet av politiet eller måtte vente på Trandum, følger han derfor UNEs avvisning og reiser frivillig fredag - en uke inn i sønnens sommerferie.

På lasset følger en fireåring født i Norge, og en tiåring med Skiold-drakten stripet av modige tårer og kameratgjengens signaturer.

– Gale opplysninger vektes tyngre enn barns beste

– Dessverre straffes barn fremdeles for hva foreldre har gjort eller ikke gjort, og norske myndigheter legger større vekt på dét enn på dokumentert tilknytning til Norge, sier Ann Magrit Austenå i NOAS til Dagsavisen Fremtiden.

Hun understreker at hun ikke kjenner familien Al Hasans sak, men forutsetter at det i vedtaket legges til grunn at Karam har en tilknytning til Norge. Likevel er lovgivers vektlegging at om foreldre har oppgitt feil eller falske opplysninger, vurderes saken etter innvandringsregulerende forhold og det vil for utlendingsmyndighetene veie tyngre enn barnets tilknytning.

- For barna er det ekstremt ødeleggende at de skal svare for foreldrenes handlinger på denne måten, sier Austenå.

Organisasjonen jobber for at man kan sanksjonere mot foreldre på andre måter enn ved å sende ut hele familien.

– Vi har oppfordret norske myndigheter til å vurdere bøtelegging eller at foreldre kan få karantenetid for permanent opphold, nettopp for å få et sterkere vern av barnets reelle situasjon, sier Austenå.

– Bryter en avgjørelse som denne med barnekonvensjonen?

– I den står det at barnets beste er et grunnleggende forhold som skal vurderes. Så spørs det hvilke andre forhold Utlendingsnemnda vurderer det opp mot.